Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Dyrnes Sverre
(side 3-10)
av Tonny Stenheim og Ove Schølberg
Sammendrag

I norsk regnskapsrett har det vært lite tradisjon for å dekomponere varige driftsmidler. I hovedsak har dekomponering kun blitt foretatt i de tilfeller hvor det har vært strengt nødvendig på grunn av betydelig forskjell i avskrivningstid. Et klassisk eksempel er anskaffelse av fast eiendom bestående av en bygning og en tomt. Bygningen og tomten har da blitt tilordnet med sin del av den totale anskaffelseskosten. Ut over dette er dekomponering en sjelden eksersis i norsk regnskapspraksis, til tross for at manglende dekomponering kan føre til betydelige utfordringer ved fastsetting av avskrivningsplan og ved vurdering av skillet mellom påkostning og vedlikehold. I denne artikkelen forklarer vi hva dekomponering er og hvorfor dekomponering kan gjøre det enklere både å fastsette fornuftige avskrivningsplaner og vurdere skillet mellom påkostning og vedlikehold. Når den regnskapsmessige behandlingen på disse områdene blir bedre, vil regnskapene i større grad reflektere økonomisk substans.

Vitenskapelig publikasjon
(side 11-18)
av Ole Gjems-Onstad
Sammendrag

Internasjonaliseringen og overgangen til virtuelle eller elektroniske tjenester representerer betydelige utfordringer for skatte- og avgiftsmyndighetene. Elektroniske tjenester eliminerer den handelshindring som ligger i avstand og transport. Derfor utfordrer de på nye måter de nasjonale grenser for statenes skattefundamenter.

Regnskapsutfordringer i årsregnskapet for 2008
Fokus på nedskrivninger og på kunngjøringen av nye skatteregler for rederinæringen
(side 20-25)
av Hans Robert Schwencke
Sammendrag

Forfatteren drøfter enkelte overordnede regnskapsfaglige emner som er aktuelle for årsoppgjøret 2008. Han klargjør at nedskrivninger av anleggsmidler må gjennomføres fullt ut i henhold til den norske regnskapsstandarden; selv om regnskapslovens ordlyd indikerer at «forbigående» verdifall ikke behøver å hensyntas. Artikkelen drøfter også den regnskapsmes-sige behandlingen av nye skatteregler for 2008 som er kunngjort i 2009; spesielt er de nye skattereglene for rederinæringen av interesse. Forfatteren hevder at det ikke er adgang til å ta hensyn til de kunngjorte reglene i den balansen som skal settes opp i henhold til IFRS pr 31.12.2008.

(side 27-37)
av Tom Husebø
Sammendrag

De siste tiders utvikling i økonomien generelt, og på børser spesielt, har gjort temaet nedskrivingsvurderinger høyst aktuelt. Om selskaper følger norske eller internasjonale regnskapsstandarder, vil de måtte vurdere om deres eiendeler har vært gjenstand for verdifall. Med mindre eiendelene handles i et aktivt marked og er gjenstand for observerbar prising, vil en slik vurdering måtte basere seg på estimerte verdier. Metodene for vurdering kan variere, men de baserer seg ofte på en diskontering av estimerte fremtidige kontantstrømmer, hvor avkastningskravet er en av flere viktige forutsetninger, og verdiene kan tidvis være veldig sensitive i forhold til benyttet avkastningskrav.

(side 38-46)
av Roger Kjelløkken og Trond Tømta
Sammendrag

Regnskaps- og revisjonsregler knyttet til nedskrivninger og regnskaps-estimater har vært mindre utfordrende å bruke i en periode preget av oppgang, men er nå blitt aktualisert gjennom den pågående finanskrisen. Mange av dagens regnskapsavleggere og revisorer har lite erfaring med å praktisere disse reglene i nedgangstider. Manglende erfaring i bruk av reglene og de betydelige regelendringer som har funnet sted siden for-rige økonomiske nedgang rundt 1990, er bakgrunnen for behovet for problemstillingene artikkelen tar opp.

(side 49-62)
av Peggy Torgersen Berner og Jan Aastveit
Sammendrag

2008 ble et overraskelsens år. Ikke-positive nyheter har vært relativt toneangivende. Den såkalte finanskrisen innvirker på regnskapsrapporteringen - spørsmålet er hvor og hvordan. I denne artikkelen ser vi nærmere på noen områder.

(side 65-70)
av Harald S. Olsen
Sammendrag

I artikkelen drøftes regnskapsmessig behandling av arbeidsgiveravgift ved aksjebasert avlønning. Temaet er lite drøftet i norsk regnskapslitteratur. Den mest omfattende drøfting av regnskapsmessig behandling av aksjebasert betaling er gitt i to artikler i Revisjon og Regnskap: (Johansen & Sellæg, 2005); (Schmidt & Sellæg 2005). I tillegg er aksjebasert betaling tatt med som tema i bøkene: Aksjer og opsjoner i arbeidsforhold, (Stang Heffermehl & al., 2002) og Årsregnskapet i teori og praksis, (Huneide & al., 2006). Artiklene og bøkene diskuterer aksjebasert betaling generelt og drøfter i liten grad arbeidsgiveravgiftens stilling ved aksjebasert avlønning. I artikkelen tas dette tema opp i noe bredere sammenheng. Forhåpentlig kan artikkelen bidra til diskusjon vedrørende regnskapsmessig behandling av arbeidsgiveravgift ved aksjebasert avlønning.

(side 73-79)
av Steinar S. Kvifte og Robert Madsen
Sammendrag

IFRS og gjeldende regnskapsregler har av mange blitt fremstilt som en av flere årsaker til finanskrisen. Det er først og fremst gjeldende krav til verdimåling i regnskapet som har blitt trukket frem som finanskriseforsterker. Denne påstanden er vurdert av SEC i USA i en egen studie, og verdibasert regnskapsføring har ifølge SEC ikke forsterket den amerikanske finanskrisen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 81-89)
av Steinar S. Kvifte og Robert Madsen
Sammendrag

Under overskrifter som for eksempel «Utlån i ulvetider» (Aftenposten 11. desember 2008) har IFRS og gjeldende regnskapsregler blitt fremstilt som en av flere årsaker til finanskrisen. I denne artikkelen redegjør vi for hvorfor reglene for regnskapsføring av utlån og fordringer kan forsterke opp- og nedgangskonjunkturer. Vi foreslår en modell som kan avhjelpe problemet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 93-99)
av Bernt Arne Ødegaard
Sammendrag

Vi måler kostnadene ved å handle aksjer på Oslo Børs i perioden 1980-2008. Vi viser utviklingen over tid i tre empiriske mål på (implisitte) handlekostnader: Spread, et mål foreslått av Roll (1984) og et annet utviklet av Lesmond o.a. (1999). Vi finner at kostnadene ved å handle på børsen varierer over tid, med perioder med lave handlekostnader i slutten av åttiårene og nittiårene og med kostnadene vesentlig høyere på begynnelsen av nittitallet og perioden rett etter århundreskiftet. Handlekostnadene ved Oslo Børs sank i de siste årene fram til finanskrisen, dog ikke dramatisk lavere enn tilsvarende tall i tidligere perioder. Under finanskrisen i 2007-2008 har handlekostnadene steget igjen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 104-119)
av John Christian Langli
Sammendrag

I 2006 betalte 21 499 veldig små AS (hvilket tilsvarer nær 12 % av samtlige AS) til sammen 164 mill. kr til revisor for den lovpålagte revisjonen av årsregnskapet. Det er grunn til å vurdere om det var nødvendig, siden de kjennetegnes ved sine nuller: De har null ansatte, null kroner i driftsinntekter og null kroner i gjeld til leverandører, kredittinstitusjoner og offentlige myndigheter. Siden de regnskapsbrukerne som kunne ha behov for revidert regnskapsinformasjon er fraværende i disse selskapene, gir et krav om revisjon av årsregnskapet lite eller ingen mening for slike selskaper, og kanskje for mange andre små selskaper også.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon