Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 3)
av Gunnar A. Dahl
Leder
(side 4)
av Sverre Dyrnes
Hva kjennetegner dagens kredittkrise?
Hva kan sentralbankens tilførsel av likviditet gjøre med den?
(side 5-13)
av Arild J. Lund og Ylva Søvik
Sammendrag

De store tapene i kredittmarkedene det siste året har utløst en likviditetskrise internasjonalt. Tapene har fått særlig store likviditetsvirkninger på grunn av den økte betydningen av verdipapirmarkedene for finansinstitusjonenes finansiering. Sentralbankene har tilført store mengder likviditet til bankene for å forhindre store ringvirkninger av krisen. De har også gjennomført nye tiltak som skal bedre likviditeten i verdipapirmarkedene (arbeidet med denne artikkelen ble avsluttet 1. september).

(side 17-32)
av Knut Anton Mork
Sammendrag

Sentralbankene, med den amerikanske Federal Reserve i spissen, har søkt å motvirke krisa ved rentekutt, ekstraordinær utlånsvirksomhet og direkte redningsaksjoner. Mange av disse tiltakene har trolig vært berettiget. Imidlertid får vi også noe inntrykk av handling under panikk, at hensynet til prisstabilitet settes til side, og at forventninger er blitt skapt om at myndighetene alltid vil ordne opp når private aktører tar for mye risiko. Kanskje det viktigste problemet er den flittige bruken av statens kredittverdighet for direkte eller indirekte å skaffe funding til privat sektor. Dette kan vanskelig fortsette i det lange løp.

(side 35-45)
av Bjørn Erik Næss og Benedicta Aall Bugge
Sammendrag

Finansuroen påvirker banker og bedrifter utenfor USA som ikke har hatt direkte eksponering mot det amerikanske subprime-markedet: Tilliten i finansnæringene er svekket, likviditeten mangler, og kredittilgangen strammes kraftig inn. I den internasjonale kampen om kapitalen synes stram risikostyring å være store skandinaviske og norske bankers og finansinstitusjoners konkurransefortrinn.

(side 47-56)
av Knut Hilding Jellum
Sammendrag

Finanskrisen som hadde sitt utspring i boligmarkedet i USA, har bredd seg til andre land med ulik styrke, i første rekke gjennom finansinstitusjonene. I tillegg kommer at boligmarkedene i flere vestlige land samtidig også er på vei ned. Problemene på boligmarkedene - anført av USA - er derfor en viktig årsak til de svekkede vekstutsikter i verdensøkonomien. Hittil har krisen bare fortsatt å øke i omfang, noe som har tvunget frem store redningsaksjoner for å sikre den finansielle stabilitet. Det norske boligmarkedet er nå inne i en svak utvikling, men dette skyldes primært norske forhold og mer indirekte finanskrisen.

(side 57-66)
av Bjørn Skogstad Aamo
Sammendrag

Foreløpig ser det ut til at norske banker mestrer utfordringene fra den internasjonale finanskrisen på en slik måte at de kan unngå vesentlige innstramminger i kredittgivingen. Bankene kan videreføre utlånsvirksomhet og andre aktiviteter overfor bedrifter og husholdninger og derved bidra til en fortsatt positiv utvikling i norsk økonomi. Økte innlånskostnader må imidlertid veltes over på kundene. Livsforsik-ringsselskapene får lav avkastning som følge av fallet i aksjemarkedet, men høyere obligasjonsrenter bidrar til høyere avkastning i årene som kommer.

Vitenskapelig publikasjon
(side 67-82)
av Sverre Dyrnes
Sammendrag

Kontantstrømoppstillingen har fått liten oppmerksomhet fra standardsetterne siden 1992, og norske selskapers kontantstrømoppstillinger er derfor satt opp etter 15 år gamle og etter min mening utdaterte standarder. De største svakhetene ved dagens kontantstrømoppstilling i henhold til IAS 7, som har vært påpekt både i faglitteraturen og i ulike artikler de siste 20 årene, er knyttet til «forurensningen» av begrepet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter fra poster som renter, utbytte og skatter. Videre er det svakheter knyttet til rapporteringen i konsernregnskapet av kontantstrømseffekten av oppkjøp og salg av virksomhet og til utestegningen av ikke-kontanttransaksjoner. Det er derfor oppmuntrende - men også på tide - at det i IASB og FASB nå foregår en prosess hvor man ser på hvordan regnskapene - inkludert kontantstrømoppstillingen - bør presenteres i årsregnskapet. En analyse av kontantstrømoppstillingene for 2007 (konsernregnskapene) til et tilfeldig utvalg av 28 norske børsnoterte selskaper med hensyn på hvilken praksis disse følger på sentrale punkter, viser at det på sentrale punkter er svært forskjellig praksis, hvilket skaper et dårligere grunnlag for sammenligning mellom selskaper.

Vitenskapelig publikasjon
(side 83-91)
av Hans R. Schwencke
Sammendrag

Forfatteren drøfter norsk regnskapspraksis og regnskapsregulering knyttet til anleggskontrakter. Han mener at sentrale løsninger i norsk praksis er forskjellig fra IFRS. Med utgangspunkt i ønsket om IFRS-tilpasning i strateginotatet til Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) mener han at norsk praksis og norsk regulering bør tilpasses IFRS på dette området. Han mener at Stortinget etterhvert bør videreføre den fornuftige strategien til NRS ved å tilpasse regnskapslovgivningen til IFRS.

Vitenskapelig publikasjon
(side 93-98)
av Jone Engh
Sammendrag

Artikkelen behandler sentrale reguleringer av finansnæringens struktur, hvilke hensyn som ligger til grunn for disse reglene, hvordan reglene kan bidra til å begrense risiko og forebygge finanskriser.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon