Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2)
av Gunnar A. Dahl
(side 3-8)
av Kåre Willoch
Sammendrag

Belønningsordninger for ledersjiktet i næringslivet må gjennomtenkes bedre for å unngå konflikt med samfunnsmessige mål. Samtidig må det legges mer arbeid i å sikre samsvar mellom innsats og belønning, og hindre meningsløse utslag av forhold som ledelsen ikke har hatt innflytelse over. Tilfeller der noen får mer enn noen hadde trodd var mulig på forhånd avdekker svakheter i styrene, og svekker næringslivets anseelse.

(side 9-19)
av Bård Kuvaas
Sammendrag

Bruken av ulike former for prestasjonsbasert belønning i Norge har økt med om lag 15 prosentpoeng fra 1997 til 2003 (Barth, Bratsberg, Hægeland, & Raaum, 2005). Samtidig er forskningen som studerer sammenhengene mellom individuell prestasjonsbasert belønning, motivasjon og atferd temmelig pessimistisk med tanke på forutsigbare positive effekter. Denne artikkelen beskriver hvilke positive og hvilke utilsiktede effekter som kan forventes av ulike typer av prestasjonsbasert belønning i praksis.

(side 21-28)
av Tor Aamot
Sammendrag

Hvordan elementene i en betingelsespolitikk er satt sammen for å nå de forretningsmessige mål, er et viktig tema både internt i konsernet og eksternt utenfor konsernet. Internt er det viktig at betingelsespolitikken er forstått, akseptert, belønner det konsernet ønsker å oppnå, og praktiseres i henhold til retningslinjene. Eksternt er det viktig at det er åpenhet om de ulike elementene og at beslutningsprosessen er i tråd med de prinsipper for eierstyring og selskapsledelse som er etablert. Hensikten med denne artikkelen er å gi en beskrivelse av disse forhold, med hovedfokus på lederavlønning, slik de er i Orkla.

(side 29-35)
av Gunnar A. Dahl
Sammendrag

Artikkelen gir en presentasjon av ulike måter å beregne godtgjørelsen til eiere og ansatte i virksomheter innenfor liberale yrker. Det er viktig å lage modeller som stimulerer til at så vel ansatte som partnere bidrar til å oppfylle det som er virksomhetens overordnede mål. I mange tilfeller er dette maksimal inntjening, mens det i andre sammenhenger kan være andre parametere som er viktigere.

(side 37-41)
av Nicolay Skarning
Sammendrag

Sluttvederlag brukes for å få ansatte til å slutte frivillig. Kritiske røster vil hevde at de brukes for ofte, bl.a. overfor eldre arbeidstakere, og at nivået i for stor grad er overlatt til de frie markedskreftene. Artikkelen gjennomgår hva sluttvederlag er, hvorfor og hvordan de brukes, og forklarer eller besvarer noen av de kritiske spørsmålene som kan reises.

(side 43-52)
av Erik Mamelund
Sammendrag

Virkelig verdi og andre usikre regnskapsestimater er en viktig del av IFRS. Det er derfor sentralt at det er en felles forståelse av estimatusikkerhet og pålitelighetsintervall. Pålitelighetsintervall er et intervall med ulike estimater hvor ingen på en overbevisende måte kan hevde at et estimat er klart bedre enn et annet. Formålet med denne artikkelen er å belyse størrelsen på pålitelighetsintervallet og hvordan man kan vurdere det. Generelt er konklusjonen at pålitelighetsintervallet ut fra en realistisk vurdering er langt større enn hva de fleste synes å legge til grunn. Behovet for profesjonell skjønnsutøvelse er tilsvarende stort. Konsekvenser for regnskapsavleggerne, revisorene og tilsynsmyndighetene, eventuelt domstoler, granskere, bostyrer og lignende drøftes til slutt.

(side 53-59)
av Anders Berg Olsen
Sammendrag

De mest ubehagelige og kostbare tilfellene av økonomisk kriminalitet er de hvor bedriftens egne ledere har falt for fristelsen til å utnytte sin posisjon til å oppnå urettmessige fordeler. Eksempelvis i vannverksaken på Nedre Romerike og undervisningsbyggsaken i Oslo var det øverste leder som misbrukte sin stilling til å skaffe seg betydelige økonomiske midler i strid med regler og forutsetninger. I begge sakene dreide tappingen seg om flere tiltalls millioner kroner. Det er aldri mulig å etablere full sikkerhet for at slikt ikke kan forekomme, men det forventes og kreves at alle virksomheter både i offentlig og privat sektor, har etablert rasjonelle tiltak som kan forebygge og avsløre at ledere misbruker jobben til å lure til seg urettmessige fordeler. I denne artikkelen gis det en kortfattet innføring i hvordan man kan gå fram for å designe og implementere slike tiltak.

(side 61-68)
av Knut Boye
Sammendrag

Jeg skal i denne artikkelen peke på de viktigste årsakene til at den aktive part i sammenslutninger er villig til å betale en premie i forhold til børskurs for målselskapet. I denne forbindelse skal jeg gå nærmere inn på verdsettelse av synergier. Deretter skal jeg referere resultatene av en rekke undersøkelser som er gjort for å kartlegge hvem som tjener/taper på sammenslutninger og peke på en del faktorer som er av betydning for partenes gevinst/tap. Når det gjelder denne del av artikkelen, skal jeg konsentrere meg om hva aksjonærene i de aktuelle selskapene tjener/taper, mens jeg bare så vidt kommenterer hvordan andre interessenter blir berørt. Til slutt kommer jeg litt inn på hvordan man kan beregne maksimal verdi på et børsnotert selskap som vurderes oppkjøpt.

(side 71-80)
av Jan Fredrik Thronsen og Tore Vatne
Sammendrag

Eiendomsinvestering som et sparealternativ er de siste årene blitt mer tilgjengelig for et bredere publikum gjennom eiendomsfond og nye børsnoterte eiendomsselskaper og omsetningen av næringseiendom har økt betydelig. Verdiutviklingen i disse investeringene er i stor grad avhengig av verdivurderingen av fondenes og selskapenes eiendommer. Långivere har, i tillegg til å fastsette verdi på eiendommer som skal finansieres, også behov for å vurdere mulig fremtidig verdiutvikling for å begrense sannsynligheten for tap.

(side 81-84)
av Petter Bjerksund
Sammendrag

Eiendomsinvestering som et sparealternativ er de siste årene blitt mer tilgjengelig for et bredere publikum gjennom eiendomsfond og nye børsnoterte eiendomsselskaper og omsetningen av næringseiendom har økt betydelig. Verdiutviklingen i disse investeringene er i stor grad avhengig av verdivurderingen av fondenes og selskapenes eiendommer. Långivere har, i tillegg til å fastsette verdi på eiendommer som skal finansieres, også behov for å vurdere mulig fremtidig verdiutvikling for å begrense sannsynligheten for tap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon