Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 3-13)
av Erlend Kvaal
Sammendrag

Denne artikkelen inneholder noen subjektive synspunkter på hva som kjennetegner informative regnskaper for børsnoterte selskaper innenfor gjeldende regnskapsregulering.

(side 15-21)
av Inger Anne Djupvik Husby
Sammendrag

Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over utfordringene med det nye regulatoriske rammeverket for finansiell rapportering og å gi noen anbefalinger om hvordan disse best kan håndteres. Artikkelen omhandler blant annet følgende problemstillinger: - Hvorfor oppleves gjeldende regnskapsregler mer kompliserte og krevende enn tidligere regler? - Hvilket ansvar har ledelse og styret i forhold til finansiell rapportering? - Hva er revisors rolle? - Hvilken funksjon har Kredittilsynet og hvordan utøves deres kontroll med finansiell rapportering? - Hva er konsekvensene av at en ikke gir tilstrekkelig god finansiell informasjon, jf. lov- og forskriftskrav og krav fra markedet? - Hvordan utvikle og vedlikeholde tilstrekkelig intern kompetanse? Artikkelen bygger på publikasjonen «Finansiell rapportering - dagens lovkrav forutsetter høy kompetanse og stor ressursbruk» utgitt av Ernst & Young høsten 2007.

(side 23-36)
av Asbjørn Ler
Sammendrag

Tidspunktet for når en virksomhet regnskapsfører sine driftsinntekter er viet stadig større oppmerksomhet, og omtalen av regnskapsprinsipper i regnskapene er blitt mer presis og bedre etter innføringen av IFRS. Bakgrunnen for dette er ikke primært innføringen av IFRS, men at praksis og fokus har endret seg etter regnskapsskandaler og kritikk rettet mot selskapene. Bevisstgjøring av viktigheten av å gjøre de nødvendige vurderinger, gå inn i og forstå de ulike transaksjoner, samt dokumentere disse gjennom grundigere utforming av regnskapsprinsipper, er i stor grad medvirkende til at inntektsføring har fokus hos selskaper i Norge.

(side 37-51)
av Torkild Haugnes
Sammendrag

Formålet med denne artikkelen er å peke på enkelt relevante momenter som innvirker på foretakenes vesentlighetsvurdering ved utarbeidelse av tilleggsopplysninger i forbindelse med finansiell rapportering etter IFRS og vise at vesentlighetsvurderinger er et meget komplekst område hvor ytterligere veiledning fra standardsetterne savnes. Artikkelen prøver på ingen måte å gi noen fasitsvar på hvordan en bør gå frem for vesentlighetsvurderingene som skal legges til grunn ved utarbeidelse, men heller gi innspill på at vesentlighet i stor grad dreier seg om profesjonell skjønnsutøvelse og at regnskapsprodusentene må vurdere de enkelte opplysningskravene i forhold til sin egen situasjon.

Regnskapsmessig sikringsvurdering under god regnskapsskikk
– forventede utviklingstrekk og mulige praktiske konsekvenser
(side 53-58)
av Einar Hersvik
Sammendrag

Denne artikkelen diskuterer regnskapsmessig sikringsvurdering under god regnskapsskikk i relasjon til IFRS. Regnskapmessig sikringsvurdering er underlagt betydelige detaljregler under IFRS, og det må antas at dette regelverket i fremtiden også vil få betydning for regnskapspraksis for norske selskaper som ikke benytter IFRS. Vi kan således forvente å se en harmonisering mellom GRS og IFRS, og dette må antas å lede til større krav til regnskapsprodusentenes sikringsvurdering. I løpet av 2008 kan det ventes et høringsutkast til regnskapsstandard om finansielle eiendeler og forpliktelser. Dette høringsutkastet vil også omhandle regnskapsmessig sikringsvurdering.1

(side 61-76)
av Steinar Sars Kvifte
Sammendrag

Til tross for to helhjertede forsøk de siste årene mangler fortsatt god regnskapsskikk en standard om omorganiseringer. En av to påstander i denne artikkelen er at det «regulatoriske vakuumet» delvis er et resultat av en oppfatning i regnskapsmiljøet om at regnskapsføringen ikke skal ha selskapsrettslige implikasjoner. For øvrig kan det synes som om manglende regulering skyldes at det er ulike oppfatninger av om tran-saksjonsprinsippet har en uavhengighetsdimensjon eller ikke, noe som leder til den andre påstanden i denne artikkelen, nemlig at transaksjonsprinsippet har en uavhengighetsdimensjon. I tillegg til underbygging av disse to påstandene vil det bli redegjort for hva som etter forfatterens syn må anses å være god regnskapsskikk i mangel av autoritative uttalelser.

(side 77-83)
av Tor S. Kildal
Sammendrag

Artikkelen ser på hvordan Norges forpliktelser etter EØS-avtalen har påvirket norsk skatterett og avgiftsrett. Det gis også eksempler på hvordan domstolene har lagt EØS-forpliktelsene inn i domspremissene i skattesaker. Selv om skatt og avgift ikke utgjør en del av avtalen, har det vist seg at norsk internrett likevel må tilpasses. Det er påfallende at dette har skjedd etter en viss tvang og i etterkant av utviklingen.

(side 85-91)
av Øystein Andal
Sammendrag

Alle skattytere i Norge som handler med beslektede selskaper må sette Transfer Pricing - intern-prising - høyt på dagsorden. Internprising er et av de viktigste fokusområdene for lovgivere og skattemyndigheter over store deler av verden, og i desember 2007 ferdigstilte Finansdepartementet de nye norske reglene for internprisingsdokumentasjon. Reglene stiller strenge krav til norske skattytere, og skattemyndighetene står klare til å kontrollere om skattyterne følger opp.

Sammenligning av aksjefond
– Kan Wassum Fund Rating brukes som en guide for aksjefonds fremtidige utvikling?
(side 92-100)
av Olav Rune Øverland
Sammendrag

Produsentene av fond er mange, både i Norge og internasjonalt. Det er vanskelig å orientere seg i denne jungelen av spareprodukter. Fonds-produsentene forteller alle hvor flinke og gode de er til å forvalte penger. Erfaringen og kunnskapen om sparing i fond er imidlertid begrenset. Det er imidlertid viktig å spørre seg om fondene gir den avkastningen de lover. Dette er sentrale spørsmål som i økende grad angår oss alle.

(side 101-111)
av Jan Otto Risebrobakken
Sammendrag

40 år etter at folketrygden ble innført er det norske pensjonssystemet i støpeskjeen på nytt. Innenfor alle tre pilarer (folketrygden, tjenestepensjoner og privat pensjonssparing) vil det i løpet av de neste årene skje omfattende endringer med stor betydning for arbeidstakere og bedrifter. Denne artikkelen redegjør for disse endringene, med vekt på konsekvenser for arbeidstakere og bedrifter.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon