Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 1)
av M. Alexander Kleiven, Svein Rune Jordheim og Nils Gunnar Brattlie
(side 2)
(side 3)
av M. Alexander Kleiven, Svein Rune Jordheim og Nils Gunnar Brattlie
Leder
(side 2)
Änglar, finns dom?
Betraktninger om den optimale investeringsporteføljen
(side 3-15)
av Kristian Semmen, Niclas Hiller, Yngve Torvanger Jordal og Tore Gunnar Iversen
Sammendrag

All teori og empiri tilsier at det er en nær sammenheng mellom risikobærende evne og langsiktig verdiskapning i en investeringsportefølje. Det viktigste verktøyet forvalteren har for å øke den risikobærende evnen er å spre risikoen over mange aktiva og over mange aktivaklasser. Diversifiseringsargumenter brukes og misbrukes over en lav sko av finansrådgivere. I denne artikkelen vil vi innta en kritisk holdning til problemstillingen. Først vil vi gå gjennom noen av de mest aktuelle aktivaklassene som er investerbare i det norske markedet. Dernest vil vi diskutere den ideelle sammensetningen av disse aktivaklassene. Temaet i del 3 er aktiv vs. passiv forvaltning. I del 4 drøftes porteføljekonstruksjon i praksis. Vi runder av artikkelen med noen konkrete anbefalinger om hvordan dagens investeringsportefølje bør settes sammen.

1 2 3 4

(side 17-27)
av Trond Døskeland
Sammendrag

Mer komplekse finansmarkeder og økt ansvar for egen pensjon gjør at det kreves mer kunnskap om finans av husholdningene. I denne artikkelen foreslår jeg en fremgangsmåte finansrådgivere eller husholdningene selv kan bruke til å identifisere sine egne aktiva og passiva. Med utgangspunkt i en slikbalanseoppstilling kan husholdningene ta bedre finansielle beslutninger. Blant annet er det viktig å ta hensyn til humankapital og boligforpliktelser. I eksempler bruker jeg data for norske husholdninger.

(side 29-38)
av Lars Flåøyen
Sammendrag

Institusjonelle investorer har tradisjonelt sett på eiendom først og fremst som et risikoreduserende element i investeringsporteføljen. For småsparere som har investert i eiendomsprodukter de siste årene har derimot utsikter til høy avkastning kanskje vært den viktigste årsaken til investeringsbeslutningen.Men kan eiendom både redusere den totale risiko i en investeringsportefølje, gi høy absolutt avkastning, beskytte mot inflasjon og levere en høy løpende kontantstrøm? Artikkelen analyserer om det finnes grunnlag for å si at eiendom som aktivaklasse innehar disse egenskapene og i hvilken grad det har noe å si hvordan eiendomseksponeringen oppnås.

(side 39-48)
av Svein Aage Aanes
Sammendrag

Obligasjoner har attraktive egenskaper i sammensatte langsiktige spareporteføljer. Disse egenskapene fører til at de typiske porteføljene til pensjonskasser og livsforsikringsselskaper inneholder en betydelig andel obligasjoner. Til sammenligning er obligasjonsandelen i norske privatpersoners spareporteføljer svært lav. Denne artikkelen tar sikte på å se litt nærmere på obligasjoner som plasseringsalternativ for privatpersoner.

(side 49-60)
av John Peter Tollefsen
Sammendrag

Private investorer er i dag langt mer aktive på Oslo Børs enn noen gang tidligere. Det har sammenheng med den økte tilgjengelighet internett har gitt både i form av bredere og dypere informasjonstilfang og effektiv og enkel handel i alle typer verdipapirer. Samtidig har informasjonskildene økt i antall og omfang, ogretailmarkedet – det private investormarked – er blitt en arena der aktørene konkurrerer om investors oppmerksomhet. Den private investors behov for å finne frem til de nyttige informasjonskildene er viktigere enn noen gang.

(side 61-71)
av Knut Boye
Sammendrag

Mellommenn i kapitalmarkedet tar seg godt betalt, så godt betalt at det ofte blir lite igjen til investor. Skatten tar også en god del av avkastningen, spesielt hvis man i tillegg til inntektsskatt også betaler formuesskatt. I artikkelen gjengir forfatteren hva kostnadene til mellommenn utgjør av forventetavkastning for utvalgte plasseringer. Dessuten illustrerer han hvilken innvirkning skatten har på enkelte av plasseringene. Boye gir også en kort beskrivelse av de fleste av spareproduktene som omtales.1

(side 73-80)
av Agnes Bergo
Sammendrag

I fremtiden vil et økende antall arbeidstakere få en stadig større del av samlet pensjon fra fripoliser. Riktig forvaltning blir da avgjørende. Hvordan skal fripolisene administreres slik at pensjonen blir høyest mulig?

Investeringsrådgivning
Blir aktsomheten bedre med MiFID og nytt regelverk?
(side 81-89)
av Agnes Bergo
Sammendrag

Den 1. november 2007 trer konsesjonsbestemmelsene i ny lov om verdipapirhandel i kraft. Fra da av blir investeringsrådgivning konsesjonsbelagt og underlagt Kredittilsynets kontroll, som følge av krav fra EUs direktiv om markeder for finansielle instrumenter (MiFID). Blir rådgivningen bedre da?

(side 90-98)
av Gunnar A. Dahl og Sigurd Knudtzon
Sammendrag

Det er viktig at generasjonsskifter i familiebedrifter planlegges, tilrettelegges og gjennomføres ut fra et helhetssyn, der virksomhetens fremtidige driftsgrunnlag tillegges vesentlig oppmerksomhet, der den eldre generasjons interesser ivaretas, rettferdighetshensynet mellom arvingene hensyntas, og overføringen skjer på en skatte- og avgiftsmessig gunstig måte. Fallgrubene er mange. Artikkelen gir en oversikt over de forhold som er avgjørende for å få til et vellykket generasjonsskifte for alle berørte parter.

(side 99-106)
av Steen Koekebakker og Valeri Zakamouline
Sammendrag

Se diskusjon på nettet: www.idunn.no/okonomi/pof/nr_04. 1

(side 107-116)
av Nils Gunnar Brattlie, Svein Rune Jordheim og M. Alexander Kleiven
Sammendrag

Koekebakker og Zakamouline gjør i sin artikkel «Historisk avkastning på garanterte spareprodukter» (2007) beregninger rundt historisk avkastning til garanterte spareprodukter og sammenligner dette med andre investeringer. I denne artikkelen gjør vi en vurdering av metodikk og resultater fra denne artikkelen. Etter vårmening er de to metodene som presenteres i artikkelen fra Koekebakker og Zakamouline (KZ) helt uegnet til å gjøre sammenligninger mellom løpende indekser og til dels overlappende produkter med en gitt løpetid. Resultatene som fremkommer er svært misvisende. Vi foreslår en egen metodikk som vi mener er bedre egnet til denne oppgaven.

Se diskusjon på nettet: www.idunn.no/okonomi/pof/nr_04.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon