Ved organisk vekst fører investeringer i en rekke immaterielle verdier til at resultatene svekkes fordi regnskapsreglene ikke tillater at disse investeringene balanseføres. Vekst ved oppkjøp har historisk gitt muligheter for gode resultater umiddelbart, og derfor av enkelte foretak vært foretrukket, ja endog ansett nødvendig for å tilfredsstille markedets forventning til resultater (jf. WorldCom). Vil de nye internasjonale regnskapsreglene (IFRS) i større grad likestille ulike vekststrategier og gi et klart svar på om et oppkjøp var vellykket?