Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
(side 3-10)
av Knut Øversjøen
Sammendrag

Denne artikkelen vil belyse ulike sider av finansiell strategi sett fra industriselskapets ståsted, og baseres i det vesentligste på erfaringer fra selskaper som Hafslund Nycomed (treasurer), Hafslund (cfo), PGS (cfo), Kverneland (ceo), Umoe gruppen (Cfo & M&A) samt erfaringer fra ulike styreverv i mange bransjer. Finansiell strategi i et industriselskap dreier seg i det alt vesentligste om kartlegging og forvaltning av ulike typer finansielle risiko. Det kan i mange tilfeller være større risiko å ha et passivt forhold til ulike finansielle risiki enn å aktivt forvalte eksponeringen. Sistnevnte blir ofte benevnt trading.

(side 11-19)
av Øyvind Norli
Sammendrag

En børsintroduksjon er blant de mest omfattende endringer et selskap kan gjøre. Ved en børsintroduksjon endres eierstrukturen på en omfattende måte og selskapet foretar ofte en egenkapitalemisjon som relativt sett er den største selskapet noen sinne vil gjøre. Denne artikkelen belyser spørsmålet om hva som påvirker valget om å foreta en børsintroduksjon. Basert på eksisterende forskning og nye resultater med data fra Oslo Børs finner vi at eierstruktur og andel institusjonelle eiere er viktig for børsintroduksjonsbeslutningen.

(side 21-25)
av Ludvik Sandnes og Ketil A. Wig
Sammendrag

Ledere og styremedlemmer jobber til daglig mest med å øke lønnsomheten gjennom fokus på driften. Fusjoner, oppkjøp og integrasjon av nye medarbeidere, systemer og relasjoner er prosesser de færreste har opplevd – i hvert fall mer enn en gang. Derfor går de fleste fusjoner og oppkjøp galt. Man begir seg i vei uten erfaren prosjektledelse med innsikt i hva som har gått galt før. Det er billigere å lære av andres feil.

(side 27-32)
av Alf Øystein Skudal
Sammendrag

I forbindelse med en transaksjon vil partene ha ønske og behov for nærmere informasjon om objektet, definere hva som erverves og identifisere risiko forbundet med gjennomføring av transaksjonen. For disse formål gjennomføres såkalt due diligence investigation, en prosess som ofte oppfattes som unødvendig ressurskrevende. Imidlertid har due diligence sin berettigelse i norsk rett, men en vellykket prosess forutsetter kjennskap til prosessens rettslige begrunnelse og konsekvenser, samt overordnet kjennskap til typiske mål og temaer for prosessen.

(side 33-41)
av Arthur J. Brudvik
Sammendrag

Jeg skal her kortfattet gi en oversikt over skattemessige problemstillinger ved enkelte finansielle transaksjoner. Jeg har også kort berørt enkelte avgiftsmessige spørsmål (merverdiavgift og dokumentavgift) som kan oppstå ved slike transaksjoner.

(side 43-58)
av Bjørn Einar Strandberg
Sammendrag

Ved organisk vekst fører investeringer i en rekke immaterielle verdier til at resultatene svekkes fordi regnskapsreglene ikke tillater at disse investeringene balanseføres. Vekst ved oppkjøp har historisk gitt muligheter for gode resultater umiddelbart, og derfor av enkelte foretak vært foretrukket, ja endog ansett nødvendig for å tilfredsstille markedets forventning til resultater (jf. WorldCom). Vil de nye internasjonale regnskapsreglene (IFRS) i større grad likestille ulike vekststrategier og gi et klart svar på om et oppkjøp var vellykket?

(side 59-66)
av Christine Benedichte Meyer
Sammendrag

Tilgang til ny kompetanse er en stadig viktigere motivasjon for fusjoner og oppkjøp. Samtidig viser nyere forskning at det å overføre kompetanse mellom fusjonspartene er noen av de mest krevende gevinstene å hente ut. Denne artikkelen har som formål å gi noen svar på hvorfor kompetanse er så krevende å overføre og hva ledere kan gjøre for å legge til rette for at medarbeiderne kan og vil dele sin kunnskap.

Et oppkjøp kan være begrunnet i å få tak i skjult, sosialt kompleks og unik kunnskap, men det faktum at kunnskapen er skjult og sosialt kompleks tilsier at den kanskje ikke overlever oppkjøpet (Ranft og Lord, 2002).

(side 67-78)
av Trond V. Thomson
Sammendrag

Denne artikkelen omhandler i korthet to emner; eiendom og finansiell strategi anvendt innenfor eiendom. Eiendom som investeringsobjekt kan i hovedsak deles inn i to ulike grupper; utvikling av eiendom og eiendomsbesittelse («yielding properties/yielding assets»), hvorav sistnevnte gruppe betegner ferdigutviklet eiendom med leietakere på plass i eiendommen. Finansiell strategi fokuserer på bruk av fremmedkapital versus egenkapital i finansieringen av et selskaps aktiva. Valg av finansiering er særlig viktig innenfor eiendomsbesittelse for å kalibrere forventet avkastning og risiko til aksjonærene.

(side 79-83)
av Knut Boye
Sammendrag

Aksjer i ikke-børsnoterte selskaper selges ofte med en betydelig rabatt i forhold til aksjer i tilsvarende børsnoterte selskaper. Hensikten med denne artikkelen er å beskrive årsakene til rabatten, gjengi empirisk forskning om størrelsen på rabatten og peke på en del faktorer som har betydning for rabattens størrelse. Rabatten kalles ofte likviditetsrabatt. Det vil fremgå at rabatten også skyldes andre forhold enn at ikke-børsnoterte aksjer er lite likvide.

(side 85-98)
av Knut Boye
Sammendrag

Skattesystemet behandler enkelte investeringsområder meget gunstig, mens andre investeringsområder blir urimelig hardt beskattet. I artikkelen gis det en oversikt over hvordan skatten påvirker avkastningen for en rekke investeringsområder som er aktuelle for en alminnelig investor. Bl. a. behandles investering i fast eiendom, investering i aksjefond og ulike former for pensjonssparing. Artikkelen er konsentrert om skattevirkninger. Det er derfor sett bort fra at gebyrene mv varierer fra investeringsområde til investeringsområde.

(side 99-109)
av Idar Kreutzer
Sammendrag

Næringslivets fremtidige vinnere utvikler produkter og tjenester på en måte som forener globale samfunns- og miljømessige utfordringer med egen lønnsom vekst. Derfor har samfunnsansvar i mange år vært en integrert del av Storebrands forretningsstrategi og en del av kjernevirksomheten. Med lanseringen av en ny handlingsplan for 2007–2008 tar vi viktige skritt i riktig retning, men ser fremdeles mange og nye muligheter til å la vårt samfunnsansvar påvirke og prege vår kjernevirksomhet i årene som kommer. Artikkelen er todelt, og vil i del én diskutere næringslivets rolle i samfunnet. I del to vil den vise til hvorfor og hvordan vi i Storebrand arbeider med samfunnsansvar.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon