Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Gunnar A. Dahl
(side 3-17)
av Frøystein Gjesdal
Sammendrag

Når en skal foreta en analyse av et selskaps lønnsomhet, er det som regel nødvendig å starte med en omgruppering av regnskapstallene. Uten omarbeiding bli ikke analysen tilstrekkelig presis. Det er nødvendig å skille mellom driftsrelatert og driftsfremmede eiendeler, og mellom finansiell og driftsrelatert gjeld. Det er videre nødvendig å ta standpunkt til behandlingen av de stadig hyppigere bruddene på kongruensprinsippet hvor resultatelementer føres direkte mot egenkapitalen. Endelig ville det være nyttig å kunne fordele skattekostnaden mellom ulike resultatelementer og skille mellom normal og unormal inntjening. Artikkelen drøfter de utfordringene analytikeren står overfor når regnskapet skal omarbeides, og illustrerer med et praktisk eksempel. 1

(side 19-26)
av Gunnar A. Dahl
Sammendrag

Artikkelen gir en tallmessig illustrasjon på hvorledes kjøp av aksjer, kjøp av innmat og fusjon påvirker sentrale finansielle nøkkeltall. Beregningene viser at nøkkeltallene, og derved ratingen i banker, finansinstitusjoner og kredittanalyser påvirkes sterkt av hvorledes transaksjonene gjøres.

(side 27-32)
av Bengt Kirkøen
Sammendrag

Hensikten med artikkelen er å gi et innblikk i hvordan et entreprenørselskap betraktes fra et finansanalytisk ståsted. Det vil bli redegjort for særtrekk ved regnskapsførselen og hvilke utfordringer en kan støte på ved vurderingen. Nøkkeltall som vanligvis benyttes ved verdsettelsen av et entreprenørselskap blir også presentert.

(side 33-39)
av Ole Petter Kjerkreit
Sammendrag

IT-selskaper er gjerne blant de selskapene på børsen med høyest aksjevolatilitet. Selv mindre avvik fra forventningene når selskapene publiserer regnskapstall, kan skape betydelige kursutslag. Å holde «riktig fokus» når man analyserer IT-selskapenes regnskaper, er avgjørende for å forstå aksjemarkedets verdsettelse av disse selskapene.

(side 41-48)
av Anne Gjøen
Sammendrag

Det skal i dag mer enn tradisjonell regnskapsanalyse til for å forstå verdiene på oljeselskapene. Dette skyldes færre store olje- og gassfunn og knapphet på utstyr og arbeidskraft. Derfor må forhold som reserveerstatning, prosjekter og letearealer, organisasjonens kompetanse, teknologi og politisk risiko gjøres til sentrale elementer i analysen.

(side 49-57)
av Rolf M. Brænd
Sammendrag

Regnskapsanalyse av hotell- og restaurantnæringen (hotellnæringen) kan lett bli analyse av «epler og pærer» i stedet for «epler og epler». Årsaken til dette er at strukturen i næringen i store deler er gjennomgripende endret de siste 15 årene, fra en juridisk enhet hvor både drifts- og anleggsmidler fremkom, til i dag mange ulike organiseringer og ikke minst mange ulike aktører. Dette innebærer at analyse av en juridisk enhet alene ikke gir fyllestgjørende informasjon om næringen.

(side 59-66)
av Jarle Norman Hansen og Knut Løken
Sammendrag

Innføring av IFRS for eiendomsselskapene på børs fører til store svingninger i resultatene, og ekstra varsomhet må utøves ved tolkning av regnskapene. Her følger en kort innføring i temaet og en gjennomgang av de verdivurderingsprinsipper og de viktigste forholdstall markedsaktørene er opptatt av.

(side 67-74)
av Pål Ringholm
Sammendrag

Å være analytiker i et segment der anekdotene kan være like viktige som analysen er ingen enkel jobb. Det gjør ikke jobben enklere at bankregnskap i sine verste stunder kan være notorisk upålitelige. Kan man i det hele tatt trenge igjennom et bankregnskap uten å ha innsyn i detaljene rundt utlånsporteføljen?

(side 75-81)
av Anders Thoresen
Sammendrag

Å vurdere risiko knyttet til et selskap er sentralt i mange sammenhenger, og har kommet sterkere i fokus de senere årene. Styret i aksjeselskap er i følge aksjeloven pliktig til å vurdere selskapets risiko. Kjøp og salg av selskaper, verdivurderinger, revisjon etc. er andre situasjoner der risikovurderinger står sentralt. En helhetlig risikovurdering vil inkludere en rekke forhold innenfor områder som marked, produkt, organisasjon og økonomi. I denne artikkelen fokuseres det på hvordan regnskapsanalysen kan benyttes som en sentral del av en risikovurdering.

(side 83-94)
av Markus Schmid og Torkild Haugnes
Sammendrag

I 2005 gikk mer enn 8 000 foretak i EU over til IFRS. Ernst & Young har gjennomgått årsregnskapene til 65 av verdens største foretak for å undersøke anvendelse av IFRS i årsregnskapene og graden av konsistens og sammenlignbarhet mellom foretak som anvender IFRS og for å vurdere hvordan nøkkeltall beregnet basert på IFRS regnskapstall brukes i kommunikasjon med markedet. Flertallet av foretakene anvendte IFRS for første gang i 2005. Banker og forsikringsselskaper er holdt utenfor undersøkelsen.

(side 95-101)
av Øyvind Kvalnes
Sammendrag

Mennesker i maktposisjoner er utsatt for smisking. Gjennom å være strategisk hjertelig og tilbakeholden med kritikk, håper smiskeren å fremme sin egen karriere. Resultatet kan være at dårlige prosjekter settes i gang før de er blitt brynt mot kritikk. Aristoteles’ tenkning om den gylne middelvei og om vennskap kan hjelpe oss til å forstå hva smisking går ut på.

(side 103-110)
av Trond Randøy og Ole Skalpe
Sammendrag

Innføring av aksjebaserte belønningssystemer har gitt en betydelig vekst i norske lederlønninger de siste årene. Denne artikkelen dokumenterer at det også i Norge er de største bedriftene som betaler de høyeste lederlønningene. Videre viser vi at angloamerikanske styremedlemmer, høy Pris/Bok, og høy lederlønnsalder bidrar til mer sjenerøs avlønning. Store eierandeler blant styremedlemmene og lang ansiennitet for styreleder demper imidlertid lederlønnsnivået. 1 2

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon