Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 3-10)
av Jens-Erik Huneide
Sammendrag

Denne artikkelen er todelt. I den første delen gis det en oversikt over (de få) endringene i regnskapsloven og regnskapsstandardene med virkning fra 2006. I den andre delenrettes søkelyset på en del andre forhold som de som utarbeider og avlegger årsregnskap bør være spesielt oppmerksomme på, blant annet fordi det ofte velges feil løsninger i praksis.

(side 11-33)
av Nils Kristian Bø
Sammendrag

Innføringen av IFRS for børsnoterte konsern i Norge har vesentlig utvidet kravet om verdivurdering av immaterielle eiendeler i forbindelse med oppkjøp og den tilhørende verdifordelingen av oppkjøpsvederlaget. Denne artikkel tar utgangspunkt i IFRS 3 «Business Combinations»/ Virksomhetsoverdragelser som blant annet krever at immaterielle eiendeler i større grad enn tidligere skal identifiseres og balanseføres ved oppkjøp. Tilsvarende krav følger langt på vei av god regnskapsskikk etter regnskapsloven (GRS) og gjelder i så måte for en rekke ikke børsnoterte selskaper. Det er likevel ingen tvil om at verdifordeling etter GRS gjøres på et langt mer overordnet nivå sammenlignet med praktiseringen av IFRS 3. Endringen ved overgangen til IFRS har sammenheng med de noe mer detaljerte kravene i IFRS 3 og at IFRS 3 praktiseres på samme måte som det tilnærmet likelydende amerikanske regelverket.

(side 35-43)
av Lars I. Petterson
Sammendrag

Balanseføring av utsatte skattefordeler er, kanskje i større grad enn andre eiendeler, basert på skjønnsmessige vurderinger om fremtidig utnyttelse. Overgangen til IFRS harogså medført søkelys på denneregnskapsposten da flere selskaperhar endret på sin vurdering av utsattskattefordel ved implementering av IFRS. Artikkelen diskuterer nærmere enkelte observerbare forhold relatert til utsatt skattefordel,samt trekker frem elementer fra US GAAP som vil kunne få innvirkning på den praksis som utvikler seg under IFRS.

(side 45-56)
av Finn Kinserdal
Sammendrag

Det har vært store oppslag i media i det siste angående «pensjonsbomber» i regnskapet; betydelige økninger i pensjonsforpliktelsene på grunn av påståtte nye regnskapsregler for pensjoner. I virkeligheten handler det bare om å følge de bestemmelsene som regnskapsreglenehar beskrevet gjennom flere år (IAS 19 og NRS 6). Norsk RegnskapStiftelse presiserte dette ved at de før jul ga ut en foreløpig veiledning for pensjonsforutsetningene. Da ble det bråk. Men mye av dette startet egentlig med mine undersøkelser i min doktorgradsavhandling. Her ble det nemlig avdekket regnskapsmanipulasjon angående pensjonsforutsetningene, samtidig som analytikerne, og dermed kanskje markedet, ikke hadde klart å avdekke manipulasjonen.

(side 57-62)
av Håvard S. Abrahamsen og Tine Svae
Sammendrag

Børsnoterte foretak må benytte de internasjonale regnskapsstandardene (International Financial Reporting Standards – IFRS) når de avlegger konsernregnskap. Kredittilsynet har ansvaret for å se til at dette skjer på riktig måte. Formålet med kontrollen er å styrke tilliten til norske foretaksavlagte regnskaper. Kontrollen omfatter alle norskregistrerte foretak som er notert på børs, autorisert markedsplass i Norge eller i regulert marked i annet EØS-land. Utenlandske foretak som er notert på Oslo Børs, er ikke omfattet av kontrollordningen. Kontrollen gjelder foretakenes periodiske rapportering, som årsregnskap på konsern- og selskapsnivå, årsberetning og delårsregnskapene.

(side 63-73)
av Signe Moen og Trond Tømta
Sammendrag

Konsern som rapporterer i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) kan spare betydelige ressurser på å samordne regnskapsprinsippene mellom norske selskapsregnskaper etter god regnskapsskikk og konsernregnskapet. Også foretak som ikke bruker IFRS, kan ha nytte av løsninger fra IFRS. Hvilke løsninger som kan brukes er ikke alltid like klart, og i artikkelen omtaler vi kort IFRS’ påvirkning på god regnskapsskikk og presenterer med utgangspunkt i et høringsnotat fra Norsk RegnskapsStiftelse (NRS), en rekke områder hvor samordning er mulig.

(side 75-78)
av Hans R. Schwencke
Sammendrag

Regnskapsreglene for ikke børsnoterte selskaper innen EU/EØS er igjen i støpeskjeen. Den nære koblingen mellom regnskapsregler og skatteregler som finnes i en rekke europeiske land vil imidlertid vanskeliggjøre en harmonisering av europeisk regnskapsregulering for slike selskaper på kort sikt. På lengresikt mener forfatteren at høringsutkastet til IFRS for små og mellomstore foretak («IFRS – SME») kan danne grunnlag for et felles europeisk regnskapsregelverk. Høringsutkastet inneholder betydelige forenklinger sammenholdt med «full IFRS» og også en rekke forenklinger sammenholdt med norske regnskapsregler.

(side 79-96)
av Markus Schmid og Torkild Haugnes
Sammendrag

I 2005 gikk mer enn 8 000 foretak i EU over til IFRS. Ernst & Young har gjennomgått årsregnskapene til 65 av verdens største foretak for å undersøke anvendelse av IFRS i årsregnskapene og graden av konsistens og sammenlignbarhet mellom foretak som anvender IFRS. Som en del av undersøkelsen er det også vurdert hvordan nøkkeltall beregnet basert på IFRS regnskapstall benyttes i kommunikasjon med markedet. Flertallet av foretakene anvendte IFRS for første gang i 2005. Banker og forsikringsselskaper er holdt utenfor undersøkelsen.

(side 97-102)
av Trond-Erik Andersen
Sammendrag

Artikkelen tar for seg viktige nyheter og endringer av skatteregler mv. som du bør kjenne til.

(side 103-108)
av Ole Gjems-Onstad
Sammendrag

Rike mennesker betaler ingen eller en langt lavere arveavgift enn vanlige folk. Dette er ikke et smutthull, men en tilsiktet forskjellsbehandling. Det skader ikke økonomien at alminnelige mennesker må selge det huset de vokste opp i for å betale arveavgift. Det ville derimot bli resultatet av en høy arveavgift på bedrifter. Men hvorfor opprettholde en arveavgift som bare gir kr 1,9 mrd i statskassen, og som virker stikk i strid med sin hensikt!

(side 109-115)
av Agnar Sandmo
Sammendrag

Mange har i tidens løp fremholdt at det er for liten kontakt mellom teoretikere og praktikere innenfor det økonomiske fagområde. Teoretikere uten erfaring fra praktisk virksomhet blir livsfjerne, sies det, og deres forskning får for litenkontakt med den virkelighet som den har ambisjoner om å analysere. Tilsvarende har det vært hevdet at praktikere uten teoretisk bakgrunn lett kan komme til å treffe beslutninger på sviktende analytisk grunnlag. Kanskje burde den ideelle praktiker også være teoretiker og idealteoretikeren bruke en del av sin tid på praktisk virksomhet? I årenes løp er det nok en god del som har forsøkt å følge en slik strategi, men på dette området er det langt mellom suksesshistoriene. En som klarte det, er den tyske økonomen Johann Heinrich von Thünen. Men det er lenge siden.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon