Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
(side 3-6)
av Alexander Cappelen og Bertil Tungodden
Sammendrag

Bedriftsledere, kunder, investorer og andre økonomiske aktører foretar daglig valg som er av avgjørende betydning for hvordan samfunnets ressurser utnyttes. Store bedrifter tar regelmessig beslutninger som har vidtrekkende konsekvenser for enkeltpersoner (ansatte, eiere og kunder) og samfunnet som helhet. I slike situasjoner virker det ikke urimelig å spørre om det er fornuftig av samfunnet å overlate beslutningene til private aktører som ikke nødvendigvis har et samfunnsmessig perspektiv på problemstillingen.

(side 7-16)
av Rolf Lunheim
Sammendrag

For den som vil omskape seg selv, er få byer så forfriskende som San Francisco. Der kan du kaste av deg din gamle ham og la deg farge i et forvirrende mangfold av mennesker og ideer. Eller simpelt hen ta en tur på kino, slik jeg gjorde en junidag i 2004.

Filmen var The Corporation, basert på boken med samme tittel av en kanadisk jussprofessor, Joel Bakan ved University of British Columbia. Etter mine mange år i et av Norges største børsnoterte selskaper, var det tankevekkende å se de store aksjeselskapenes historie presentert med filmskapernes kritiske blikk. Morgenen etter rigget jeg meg til blant de hjemløse som varmet seg i lesesalen på folkebiblioteket i Market Street og skrev en kronikk som senere på sommeren kom på trykk i Dagbladet.

(side 17-25)
av Atle Midttun
Sammendrag

Artikkelen fokuserer på hvordan Corporate Social Responsibility eller bedriftens samfunnsansvar kan begrunnes som ledd i selskapets verdiskaping. Her gjennomgås en rekke innfallsvinkler/perspektiver som knytter samfunnsansvaret til sentrale forretningsmessige hensyn.

I del 2 fremhever artikkelen at bedriftens samfunnsansvarsagenda også kan knyttes opp mot en offentlig styringsagenda. Det framheves hvordan forhandlingspreget styring, i skjæringsflaten mellom tradisjonell myndighetsutøvelse og samfunnsansvarlige forretningsstrategier, gir reguleringsmessige fordeler i en globalisert økonomi der myndigheter kun har begrenset styringsautoritet.

Avslutningsvis fokuseres det kort på utfordringene man står overfor ved radikal innovasjon og strukturell endring når det gjelder utøvelsen av samfunnsansvar. Her framheves også grensene for bedriftens samfunnsansvar og nødvendigheten av supplerende offentlig innsats/styring.

(side 27-32)
av Tore Bråthen
Sammendrag

Selv om aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper normalt er etablert for å skaffe aksjonærene økonomisk vinning, tillater norsk rett at generalforsamlingens flertall eller styret gir av selskapets midler som gave til allmennyttige formål. Prinsippet om at selskaper kan gi gaver til allmennnyttige formål kan føres tilbake til en høyesterettsdom fra 1922 (Rt. 1922 s. 272), som gjaldt en betydelig gave til medisinsk forskning fra Freia Chocolate-fabrikk AS. I dag er regelen om aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers adgang til å gi gaver forankret i en uttrykkelig lovbestemmelse i aksjelovene av 1997. Loven etterlater imidlertid flere tolkningsproblemer. Tolkningen må skje i lys av Freia-dommen.

(side 33-40)
av Nils Molin
Sammendrag

Fokus på bærekraftrapportering og internasjonale retningslinjer er økende. Hvordan kan man integrere arbeidet med samfunnsansvar inn i virksomhetens øvrige forretningsvirksomhet og strategi?

(side 41-46)
av Dag Eidsvik og Arne Frogner
Sammendrag

Mange selskaper har iverksatt tiltak for å begrense mulighetene for misligheter. Dette er nødvendig, da tap av omdømme kan gi store økonomiske ringvirkninger. Derfor har vi sett at selskaper oppretter ulike typer kontrollfunksjoner for å minimalisere risikoen for misligheter. Tiltak som kan nevnes er opprettelse av internrevisjon, opprettelse av revisjonskomité, egne prosedyrer for å stimulere til «whisleblowing», Risk Management – funksjoner som rapporterer direkte til administrerende direktør og styret om nødvendig, bakgrunnskartlegging av ledelsen og medlemmene av styret og omfattende Risk Management manualer som regulerer virksomhetsutøvelsen og gir klare kjøreregler og egenerklæringer fra ledende ansatte.

(side 47-54)
av Knut A. Jacobsen
Sammendrag

For noen fremstår Markedet som den nye Gud, som tilbyr sekulær frelse gjennom produksjon og konsum. Religioners vekt på gavegiving, resiprositet og redistribusjon kan stå i motsetning til et samfunnssystem der profitt definerer rett og galt. Buddhismen, hinduismen og andre visdomstradisjoner sier at grådighet ikke leder til lykke, men kun gjennom å overvinne begjæret etter mer kan mennesket bli tilfreds. Alle de store historiske religionene er enige om at grådighet er en dårlig menneskelig egenskap.

Etikk, teori og praksis
om eierskapsutøvelsen i Statens pensjonsfond – Utland
(side 55-60)
av Henrik Syse
Sammendrag

Filosofen Immanuel Kant stiller i ett av sine mest berømte essays spørsmålet: Er det slik at noe kan være sant i teorien, men ikke stemme i praksis?2 Eller sagt med andre ord: Kan et godt kart gi oss fullstendig gale anvisninger i terrenget? Er i så fall kartet godt?

(side 61-68)
av Dag Arne Kristensen og Trygve Young
Sammendrag

Bankene har til alle tider, i større eller mindre grad, gjort etiske vurderinger i sin forretningsvirksomhet. De senere årene har mange banker valgt en mer systematisk tilnærming til utfordringene knyttet til etikk og samfunnsansvar. Bedrifters samfunnsansvar har vært styrt både ut fra ønsket om å «gjøre godt» og som et ledd i å styrke omdømmet. De senere årene har flere bedrifter begrunnet sitt engasjement med ønsket om å forebygge risiko. Alle disse argumentene gjelder også for DnB NOR.

(side 69-74)
av Mads Liland
Sammendrag

I denne artikkelen reflekterer forfatteren over begrepet amerikanisering og dets mangslungne og tvetydige karakter.

(side 75-87)
av Steen Koekebakker og Valeri Zakamouline
Sammendrag

Aksjeindeksobligasjoner er blitt en populær spareform i Norge, og mange velger å lånefinansiere slike investeringer. Hovedgrunnen til populariteten er utvilsomt at tapspotensialet er begrenset og at flere finansinstitusjoner har brukt store ressurser på markedsføring av produktene. Det har frem til nå vært svært lite fokus på gevinstpotensialet til disse produktene. I denne artikkelen forklarer vi hvordan vi kan beregne forventet avkastning på aksjeindeksobligasjoner. Vi eksemplifiserer med to produkter som ble lansert av DnB høsten 2000. Selv med optimistiske antagelser om forventet avkastning i aksjemarkedet, viser det seg at forventet avkastning på disse produktene så vidt overstiger risikofri rente. Ved lånefinansiering finner vi at kundene har negativ forventet avkastning.

(side 89-104)
av Erik W. Jakobsen og Leo A. Grünfeld
Sammendrag

Om eierskap i norsk næringsliv er det mange meninger men lite kunnskap. Det er ikke uvanlig å høre utsagn som: «hvem som eier Norge, er ikke det Staten da?» Eller «utlendinger er i ferd med å overta norsk næringsliv». Atter andre har en oppfatning om at eierskapet befinner seg på noen få kapitalisters hånd, som John Fredriksen, Stein Erik Hagen og Kjell Inge Røkke. Gjennom boken «Hvem eier Norge – eierskap og verdiskaping i et grenseløst næringsliv» har vi forsøkt å avkle mytene om eierskap og erstatte dem med fakta, basert på et tilnærmet komplett datasett for året 2003. Denne artikkelen vil vise at i konkurransen om å eie norsk næringsliv er det tilnærmet dødt løp mellom myndigheter, utlendinger og norske privatpersoner. De to førstnevntes eierskap er imidlertid konsentrert til store bedrifter i noen få næringer, så det er riktg å si at norske personer er den dominerende eiertypen i norsk næringsliv.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon