Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 3-10)
av Elbjørg Gui Standal og Kjell Standal
Sammendrag

Styrearbeid i SMB vil bl.a. være avhengig av hvilken selskapsform eierne har valgt. Den enkleste selskapsformen er Enkeltpersonforetak (ENK) som ikke har noen styringslov, og hvor styret ikke er et obligatorisk selskapsorgan. Den nest enkleste selskapsformen er Ansvarlige selskaper (ANS) som styres av Selskapsloven, og hvor styret er frivillig. I disse selskapsformene er det ikke et klart skille mellom eierens eller eiernes og selskapets økonomi. Lovgiverne har derfor valgt å la eierne ha den avgjørende innflytelsen også på den løpende driften.

(side 11-22)
av Gunnar A. Dahl
Sammendrag

I denne artikkelen vil jeg vise at man ved enkle fremgangsmåter kan oppnå en langt bedre finansiell styring av virksomheten enn det man ser i mange små og mellomstore bedrifter. Den finansielle styringen er et forsømt område i disse bedriftene. Altfor mange ledere har kun fokus på resultat og resultatoppfølging. Dette er selvsagt viktig, men har man ikke tilstrekkelig likviditet når man neppe de driftsmessige mål. Økt fokus på hvorledes balansen bør bygges opp, vil bedre likviditeten betraktelig.

(side 23-31)
av Simon Dahl
Sammendrag

Denne artikkelen belyser hvilke faktorer som legges til grunn ved en beslutning om å outsource økonomifunksjoner i en bedrift. Siste del av artikkelen beskriver hvordan man kan sette dette ut i livet, hvis man har konkludert med å sette ut økonomifunksjoner.

(side 33-38)
av Jan Skøien, Anders Thoresen og Per Thoresen
Sammendrag

Det er få fasitsvar på hvordan man skaper lønnsomhet, men mange år med styrearbeid og virksomhetsutvikling har lært oss at bedrifter som greier det, uansett hvor forskjellige de ellers er, faktisk også har likhetstrekk. Disse tas opp i første del av artikkelen. Deretter gis innspill til praktiske verktøy for å stimulere lønnsomhet og verdiskaping.1

(side 39-50)
av Elisabet Sulen
Sammendrag

Små foretak har forenklede regler sammenlignet med regnskapslovens hovedregler. Formålet med forenklingene er å redusere kostnadene for små foretak knyttet til utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning, basert på en kostnad/nyttevurdering. Forenklingene er gitt i regnskapsloven og utdypet i en egen regnskapsstandard – NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak. I artikkelen er det redegjort for hovedtrekkene i forenklingene for små foretak.

(side 51-58)
av Fred Selnes
Sammendrag

Denne artikkelen er skrevet for deg som leder en mindre bedrift med et mindre budsjett til markedsføring. Jeg har forsøkt å lage en generell beskrivelse av hva som er de viktigste tingene å tenke på. Som det vil fremgå av denne artikkelen, er det ikke budsjettets størrelse som avgjør om du lykkes i markedet, men at du tenker riktig og gjør de riktige tiltakene. Når du bruker penger på reklame, salg og kundebehandling er det viktig at du vet ganske nøyaktig hva du ønsker å oppnå, og videre analysere om det du gjør gir målbare resultater. Noen vil fortelle deg at selv om du ikke får en målbar effekt på kort sikt, vil du få det på lang sikt. Dette er for det første en mager trøst, og for det andre er det sannsynligvis ikke sant. Dersom du ikke relativt raskt får målbare resultater som leder til salg av dine investeringer i reklame, salg og kundebehandling, bruker du sannsynligvis pengene dine feil.

(side 59-68)
av Pål Aslak Hungnes
Sammendrag

I denne artikkelen gis en kortfattet beskrivelse av roller og oppgaver til de ulike aktørene innenfor innovasjonspolitikken på nasjonalt, regionalt og i noen tilfeller lokalt nivå. Beskrivelsen omfatter noen relevante departementer, virkemiddelapparatet, enkelte regionale aktører og kommunene.

(side 69-80)
av Sven Iver Steen og Rune Njøs Jacobsen
Sammendrag

En rekke arbeidstakere kan i disse dager glede seg over å bli medlem av nyetablerte pensjonsordninger. For arbeidsgiverne vil etablering av tjenestepensjonsordning for de ansatte, medføre en ny personalkostnad. Videre vil det kreves ressurser for å skaffe seg kunnskap om det omfattende og kompliserte regelverket om pensjon. Mange foretak må dessuten etablere en styringsgruppe for pensjonsordningen. I denne artikkelen gis det en oversikt over tjenestepensjonsregelverket og om gjennomførte og varslede reformer.1

(side 81-89)
av Trond M. Døskeland
Sammendrag

Petroleumsfondet har skiftet navn til Pensjonsfondet. Da er det vel også på tide å innføre en strategi som tar hensyn til pensjonene? I denne artikkelen viser jeg at dagens aktivaallokeringsstrategi (konstant fordeling 40:60 mellom aksjer og obligasjoner) er tuftet på et rammeverk som ikke tar hensyn til balansen til Norge (for eksempel oljeformuen og pensjonsforpliktelsene). Jeg beskriver i artikkelen en modell for optimal aktivaallokering som tar hensyn til et lands formuesbalanse. Modellen kalibrert til Norge gir en dynamisk strategi, som gir høyere aksjeandel enn 40 % i dag, men lavere over tid. Simuleringer av strategiene viser at den nye strategien i de fleste tilfeller vil gi et bedre resultat enn dagens. Jeg viser avslutningsvis at Norge med dagens forhold med stor sannsynlighet vil klare å betale fremtidige pensjoner, men en er avhengig av at tre viktige forutsetninger er oppfylt: Fortsatt høy oljepris, høy vekst i verdensøkonomien og at Norge klarer å gjennomføre vedtatt reform av pensjonssystemet.

(side 91-103)
av Øyvind Bøhren
Sammendrag

Eierskap er en produksjonsfaktor som reflekterer at egenkapital både finansierer realkapital og tilfører eierfunksjoner. Artikkelen sammenfatter noe teori og mest empiri om forholdet mellom eierskap og lønnsomhet blant børsnoterte selskaper i Norge. I et internasjonalt perspektiv har norske selskaper unormalt lav eierkonsentrasjon og lite direkte eierskap. Eierløse styrer er utbredt, og langsiktig eierskap er sjeldent. Godt eierskap kjennetegnes av direkte, langsiktige og involverte eiere. Verdiskapingen er tilsvarende dårlig der eierne er indirekte, sitter lenge og ikke tar styreplass. Eierstyringsfaget gir nye perspektiver til samfunnsøkonomiske analyser, slik som ved spørsmålet om kjønnskvoterte styrer, privatisering av statlig virksomhet og verdien av nasjonalt eierskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon