Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 3-10)
av Anne H. Worsøe
Sammendrag

«Venture: Økonomisk prosjekt, særlig brukt om risikopregede, eventuelt spekulative prosjekter.» (Aschehoug og Gyldendals store leksikon 2006)

Venture og Private Equity er en ung bransje i Norge. Sitatet over fra et «oppdatert» leksikon, viser at bransjen fortsatt har noen fordommer å jobbe med. Vi kan være enige i at dette bør betraktes som en risikofylt bransje fordi det er usikkert om, når og eventuelt hvor mye penger investorene får tilbake av det man skyter inn. Men når bransjen har blitt mangedoblet de senere år, er det ingen med kjennskap til næringen som vil mene at det skyldes flaks eller «spekulative» grep.

(side 11-17)
av Jørgen Kjærnes
Sammendrag

Et velfungerende kapitalmarked for unoterte bedrifter er viktig for fremtidig verdiskaping i næringslivet. I Norge har dette markedet historisk hatt store svakheter, men utviklingen de senere år har klart gått i positiv retning. I Norge har vi en særegen spare- og formuesfordeling gjennom at Staten står for 75% av sparingen. Dette er en av forklaringsvariablene til at denne delen av kapitalmarkedet i Norge har utviklet seg saktere enn i for eksempel vårt naboland Sverige.

(side 19-28)
av Kathryn M. Baker og Morten Viksøy
Sammendrag

Private Equity industrien er i vinden som aldri før. 2005 ble trolig et internasjonalt rekordår for investeringer i private equity fond. Samtidig står private equity aktører bak en stadig større andel av alle oppkjøp både i Norge og internasjonalt. Arcus, UPC Norge, Via-Gruppen, Kid Interiør, Dyno, TDC og Legoland er eksempler på selskaper som er kjøpt av ulike private equity aktører de senere årene.

(side 29-34)
av Glen Ole Rødland
Sammendrag

Private Equites «hemmelige» suksessformel er at de har løst store deler av insentiv asymmetrien mellom ledelsen av virksomheten og eierne. Kombinasjonen av riktig (høy) gjeldsgrad, betydelig eierskap fra selskapet ledelse, en begrenset tidshorisont for eierskapet med klare mål for verdiutvikling og betydelig erfaringsoverføringer mellom PE fondet og selskapet, bidrar til et fokus på lønnsomhetsforbedringer og vekst/strukturelle tiltak i selskapet som ingen andre eierformer så langt har fått til. Jeg vil i denne artikkelen argumentere for at det ikke er likegyldig hvem som eier en virksomhet. På tross av dette, verden kommer ikke til å bli overtatt av PE fond alene. Verktøykassen til PE fond kan i stor grad kopieres av andre eiermiljøer.

(side 35-44)
av Alexander S. Lund og Cecilie Kvalheim
Sammendrag

Private equity aktørene driver sin kollektive investeringsvirksomhet gjennom separate investeringsselskaper, kalt private equity fond. Betegnelsen «fond» benyttes i praksis ofte om mange ulike kollektive investeringsformer som ikke faller inn under verdipapirfondlovens fondsbegrep. Private equity fond og verdipapirfond er svært ulikt strukturert og regulert. Dette antas dels å ha sammenheng med hvilke investorer disse fondstypene tradisjonelt har rettet seg mot, dels å være en konsekvens av disse fondstypenes ulike forretningsmodell. Vi ser i denne artikkelen nærmere på hva som skiller det typiske verdipapirfond fra et private equity fond og hva som begrunner disse ulikhetene. 1 2

(side 45-49)
av Terje Berg-Utby, Roger Sørheim og L. Øystein Widding
Sammendrag

Denne artikkelen viser at norske venturefond bare til en viss grad bidrar med kunnskapsressurser utover penger til sine porteføljebedrifter, og da spesielt i forhold til områdene strategi og videre finansiering. Men generelt sett viser studien at norske venturefond i mer begrenset grad enn man kunne forvente bidrar med «smarte penger».

(side 51-59)
av Knut Boye
Sammendrag

Investering i ventureselskaper (gründerselskaper, oppstartselskaper) er meget utfordrende. Dette skyldes at det er knyttet stor usikkerhet til slike investeringer. Stor forskjell i den informasjon som entreprenøren besitter og den informasjon investoren kan tilegne seg, kan også skape problemer. Dessuten er selskapenes suksess/fiasko meget avhengig av entreprenørens innsats. Dette innebærer at man er opptatt av å legge press på entreprenøren. Incentivordninger kan også være viktig i venturesammenheng. – I artikkelen beskrives en del av de løsninger som er utviklet for å møte de omtalte utfordringer.

(side 61-67)
av L. Øystein Widding og Roger Sørheim
Sammendrag

I denne artikkelen argumenteres det for at private investorer («business angels») i større grad bør organisere seg i formaliserte investornettverk. En vellykket etablering av formaliserte investornettverk vil lede til et mer oversiktlig kapitalmarked for vekstbedrifter i tidlig fase samt at investorene får større løftekraft og kan kvalitetssikre sine investeringer bedre. Dette resulterer i mer kapital og mer kompetanse til disse bedriftene. Forfatterne argumenterer for at formaliserte investornettverk vil operere som «likevektsagenter» i det private risikokapitalmarkedet.

(side 69-78)
av Arild Sæther
Sammendrag

I 2004 ble 250- årsdagen for Ludvig Holbergs død minnet, ikke bare i de nordiske land, men i flere andre europeiske land. Han ble minnet som den største representant for den nordiske opplysningstiden, som grunnlegger av det danske teater og som den som skapte den moderne dansk-norske litteratur. Sjeldent ble han minnet som jurist og historiker og så å si aldri som samfunnsviter eller som økonom.

Det er hovedsiktepunktet med denne artikkelen å få fram at Holberg også fortjener å bli husket for sine økonomiske synspunkter og for sitt bidrag til utviklingen av økonomi som vitenskap og som et høgskolestudium. Først gis imidlertid noen biografiske opplysninger og en kort oversikt over hans litterære produksjon.1

(side 79-84)
av Sindre Solvær, Vidar J. Steinnes og Finn Håkon Stølen
Sammendrag

Garanterte spareprodukter har i det siste vært et hett tema i finansielle kretser. Debatten har vært rettet mot påståtte «skjulte kostnader» i produktene som bankene tilbyr. Frem til nå har få dokumentert at det foreligger slike skjulte kostnader. I artikkelen kvantifiserer vi hva de skjulte kostnadene er for 3 garanterte produkter som har vært markedsført i den senere tid.

(side 85-93)
av Halvor Namtvedt
Sammendrag

Styret har ifølge stiftelsesloven det overordnede ansvaret for kapitalforvaltningen, herunder naturligvis arbeidet med å utarbeide og beslutte stiftelsens finansstrategi. En godt forankret finansstrategi er selve premissgiveren og fundamentet i kapitalforvaltningen.

Når det er styrets ansvar å beslutte strategien, så må naturligvis også resultatet være styrets ansvar. Styret bør derfor løpende bevisstgjøres og stilles til ansvar for den verdiskaping som finansstrategien nødvendigvis medfører, alternativt ikke medfører. Det er derfor viktig at stiftelser i sin løpende styrerapportering har et bevisst forhold til hvordan ansvaret for løpende oppnådd verdiskaping i prosent og kroner kan henføres til tre ulike nivåer; styret, administrasjonen og de ulike forvalterne som stiftelsen benytter.

Hvis ikke, mister man mye av forutsetningene for å kunne få en fruktbar diskusjon i styret, samtidig som administrasjonen og forvalterne kan oppleve å få tvetydige, uklare og direkte feilaktige tilbakemeldinger på sine prestasjoner. Ved løpende å dekomponere resultatene, oppnås gode diskusjoner på riktige og velbegrunnede premisser.

Dette er for øvrig overførbare problemstillinger som vil gjelde universelt, ikke bare i stiftelser men også hos andre institusjonelle investorer, eksempelvis større private investeringsselskap. Artikkelen vil derfor kunne være av interesse for beslutningstakere og styremedlemmer i ulike institusjonelle forvaltningsmiljø.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon