Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Sverre Dyrnes
(side 3-13)
av Steinar Sars Kvifte
Sammendrag

Endringer i regnskapsloven gjør at både International Financial Reporting Standards (IFRS) og god regnskapsskikk vil være aktuelle rapporteringsspråk for andre enn børsnoterte foretak. Lovgivers forutsetning er at god regnskapsskikk skal harmoniseres med IFRS som rettesnor innenfor rammen av de grunnleggende prinsippene i regnskapsloven. Mye tyder imidlertid på at deler av det norske regnskapsmiljøet betrakter IFRS nærmest som en tvangstrøye i utviklingen av god regnskapsskikk.

(side 15-20)
av Hans R. Schwencke
Sammendrag

Forfatteren oppfordrer Norsk RegnskapsStiftelse til fortsatt å utgi norske regnskapsstandarder som er fullt ut i overensstemmelse med IFRS. Han beklager at regnskapsloven i praksis hindrer norske aksjeselskaper å benytte relevante markedsverdier i regnskapene i like stor utstrekning som deres europeiske konkurrenter. Han påpeker dessuten at det kan ta flere år før forskrifter om «forenklet IFRS» er klar til vedtakelse. Artikkelen er et tilsvar til dr oecon Steinar Sars Kviftes artikkel om samme tema i dette nummer av PØF.

(side 21-30)
av Nina Rafen og Finn Espen Sellæg
Sammendrag

Ved vesentlige endringer i et konserns sammensetning i forbindelse med kjøp eller salg av virksomheter eller eiendeler skal det utarbeides proforma regnskapsinformasjon. Formålet med dette er å vise de regnskapstallene konsernet ville ha hatt dersom disse transaksjonene hadde skjedd på et tidligere tidspunkt. Dette er nyttig informasjon for brukerne av regnskapet for å etablere forventninger om fremtiden basert på dagens selskapsstruktur og sammensetning. Vi vil i denne artikkelen gjennomgå reglene for utarbeidelse av slik regnskapsinformasjon og beskrive hvordan dette skal gjennomføres i praksis.

(side 31-38)
av Vidar Nilsen
Sammendrag

Ved innføringen av IFRS for børsnoterte konsern, ble det behov for å kartlegge hvilke eventuelle konsekvenser IAS 19 Ytelser til ansatte ville ha for regnskapsføring av norske pensjonsordninger. Regnskapsstiftelsen (NRS) etablerte en arbeidsgruppe for å vurdere dette. Arbeidet resulterte i Veiledning IAS 19 Employee Benefits, som ble utgitt oktober 2004 og oppdatert høsten 2005. Med bakgrunn i dette arbeidet, fant NRS behov for både å oppdatere NRS 6 og å utgi en separat regnskapsstandard, NRS 6A, som omhandler anvendelse av IAS 19 som et alternativ til NRS 6 for regnskaper avlagt etter god regnskapsskikk i Norge.

(side 39-50)
av Didrik Thrane-Nielsen
Sammendrag

Hvorvidt en kontrakt skal behandles etter reglene i IAS 39 eller ikke vil potensielt kunne ha stor betydning for selskapets resultat og balanse. Reglene for hvilke finansielle instrumenter som skal reguleres av IAS 39 er, med unntak av konsekvenser av skillet mellom hva som er forpliktelser og hva som er egenkapital, relativt klare og skal ikke behandles i denne artikkelen. Reglene for hvilke ikke-finansielle kontrakter som kan eller skal behandles etter reglene i IAS 39 reiser en rekke tolkningsspørsmål som diskuteres i denne artikkelen.

(side 51-62)
av Arne Dyrkorn og Jan Aastveit
Sammendrag

I løpet av 2004 og 2005 er det gjort en rekke endringer i regnskaps- og aksjelovgivningen. Endringene i regnskapsloven trer i kraft dels i 2005, dels i 2006. Flere av disse endringene påvirker et aksjeselskaps frie egenkapital og derved utbyttegrunnlaget. Det er en rekke uklarheter som følge av de nye reglene. I det nedenstående søker vi å gi en oversikt over noen av de mest sentrale endringene og hvilken effekt disse vil kunne ha på fri egenkapital og utbyttegrunnlag samt noen av de uklarhetene som pt eksisterer. Det nye bundne fondet i aksjeloven fremstår i utgangspunktet som en «Petter Smart» løsning, men...

(side 63-69)
av Tor S. Kildal
Sammendrag

Indirekte beskatning gjennom merverdiavgift er et vellykket skattesystem. Svært mange land har innført merverdiavgift. Viktige forutsetninger er nøytralitet og effektivitet. Da må imidlertid politikerne ikke bruke denne skatten til støtteformål ved å gi unntak, fritak eller reduserte satser. Konkurransevridningen og de avgiftspliktiges etterlevelseskostnader øker ved slike «støttetiltak».

Avgiftsmyndighetenes restriktive tolkning av fradragsretten for inngående merverdiavgift er avvist av Høyesterett. Næringsdrivende skal ha ubegrenset fradrag for anskaffelser til avgiftspliktig omsetning.

(side 71-75)
av Hans R. Schwencke
Sammendrag

Sammenlignet med andre europeiske land er det et karakteristisk trekk ved norsk skatterett at regnskapsretten har en relativt underordnet betydning i periodiseringsspørsmål. Den endelige «skilsmissen» mellom de to målesystemene ble gjennomført av Stortinget med virkning fra 2005. Lovendringene klargjør bl.a. at det ikke skal gis fradrag for avsetninger til nedstengningsutgifter knyttet til anlegg. Forfatteren stiller seg skeptisk til at de betydelige regnskapsrettslige kilder som utgjøres av IFRS, i prinsippet er uten interesse som skatterettskilde i fremtiden.

(side 77-84)
av Tor S. Kildal
Sammendrag

Fra 1. januar 2006 gjelder helt nye metoder for beskatning av selskapsavkastning. Delingsmodellen videreføres i sterk forenklet form kun for enkeltpersonforetak. Den svært gunstige godtgjørelsesmetoden for utbytte, samt de kompliserte RISK-reglene utgår. Skattereglene er ved dette, med enkelte forbehold, blitt enklere og tilsynelatende mer robuste.

Aksjonærmodellen for personlige aksjonærer medfører en stor grad av dobbeltbeskatning for utbytte og gevinster, mens fritaksmetoden for aksjeselskaper hindrer dobbeltbeskatning i selskapskjeder. Overgangsregler som muliggjør at man kan sikre skattefriheten for verdiøkninger på aksjer, er intenst benyttet. Det er i 2005 utdelt rekordutbytter, som i stor grad igjen er skutt inn som ny kapital. Et stort antall holdingselskaper er etablert ved skattefri overføring av aksjer.

Det kan nå være gunstig å beholde kapitalavkastning hos personlige skattytere. Derved unngås dobbeltbeskatning på slike inntekter.

Deltagerlignede selskaper, som ansvarlige selskaper, kommandittselskaper og indre selskaper er taperne i skattereformen, med ugunstige og kompliserte metoder.

(side 85-89)
av Bernt Arne Ødegaard
Sammendrag

Artikkelen viser den empiriske sammenhengen mellom antall aksjer i en portefølje og porteføljens standardavvik for Oslo Børs i perioden 180–2005.

(side 91-95)
av Geir Linløkken
Sammendrag

En tidligere forskningsrapport viser at kjøpssignaler fra rektangelformasjoner på Oslo Børs historisk i gjennomsnitt innfris i 67% av tilfellene. Vi studerer her om dette kan benyttes til å oppnå meravkastning i forhold til Hovedindeksen ved investeringer på Oslo Børs, og i tilfelle hvilken handelsstrategi man da skal velge.

(side 97-104)
av Oddmund Grøtte
Sammendrag

Denne artikkelen skal se nærmere på daytrading, en måte å investere på som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Vi ser nærmere på hva daytrading innebærer, generelt om strategier, risiko og på noen av de personlige egenskapene som suksessrike daytradere besitter1.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon