Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Gunnar A. Dahl
(side 3-13)
av Per Thoresen
Sammendrag

Denne artikkelen behandler styrearbeid og daglig ledelse i lys av gjeldende lovgivning, den norske anbefalingen for god eierstyring og virksomhetsledelse(corporate governance) og ikke minst sunn fornuft. For videre utdyping av temaet vises til den nettbaserte verktøykassen for ledere www.nettopp.biz

(side 15-28)
av Erik Thyness
Sammendrag

Fusjons- og oppkjøpsprosesser er normalt kontraktsregulert i detalj. I forbindelse med slike transaksjoner er det videre viktig å kartlegge og tilpasse seg skatteregler, konsesjonsregler og andre offentligrettslige regelsett. Endelig vil analyse av juridiske forhold knyttet til den eller de bedrifter som kjøpes opp eller inngår i fusjonen, være viktig for å verifisere partenes forutsetninger for å gå inn på transaksjonen på et gitt sett vilkår. Samlet sett er de juridiske aspekter derfor av stor betydning i forbindelse med fusjoner og oppkjøp.

(side 29-34)
av Trond Erik Andersen og Petter Hartz-Hanssen
Sammendrag

Skattereformen innebærer at det f.o.m. 2006 er innført et kontinuitetsprinsipp når det overføres aksjer fra foreldre til barn. Barna overtar m.a.o. foreldrenes skattemessige inngangsverdi, både i salgssituasjonen og som skjermingsgrunnlag. Reformen medfører også at arveavgiftsgrunnlaget kan bli redusert. Foreldregenerasjonen må derfor vurdere om det er fordelaktig å overføre aksjer i 2005, eller om det er gunstig å vente til 2006 eller senere år.

(side 35-41)
av Petra Liset og Jonas Gaudernack
Sammendrag

Internkontroll har tidligere vært et internt anliggende for bedriftene. De siste årene har imidlertid investorer, myndigheter og medier økt kravene til innhold og innsyn. USA har vedtatt lover med detaljerte og kostbare krav til internkontroll (Sarbenes-Oxley Act), og vi kan forvente at EU, og dermed Norge gjennom EØS, følger etter. I USA skal man nå bekrefte offentlig at man har god internkontroll, og kan saksøkes hvis man lyver eller tar feil. Alt dette bygger på en antakelse om at internkontroll er viktig for verdiskapningen. Dessverre hersker det stor forvirring om hva internkontroll er, og hva som er godt eller tilstrekkelig. Vi skal i denne artikkelen rydde i begreper og sammenhenger og komme med noen råd for økt verdiskapning gjennom god internkontroll.

(side 42-52)
av Nicolay Skarning
Sammendrag

Denne artikkelen omhandler i utgangspunktet to separate temaer: Omstrukturering og nedbemanning. Følgende spørsmål søkes besvart: Hvor langt kan arbeidsgiver gå i å omplassere arbeidstakere til nye steder og oppgaver, uten å måtte gå til oppsigelse. Dessuten gjennomgås hvordan eventuelle nedbemanninger gjennomføres.

(side 53-64)
av Christina Stray og Lars Knem Christie
Sammendrag

Oslo Børs er primærmarkedet for handel med norske aksjer, obligasjoner og derivater, og er den eneste verdipapirbørsen i Norge. I tillegg til Oslo Børs er det kun Nord Pool som har konsesjon til å drive børsvirksomhet i Norge. IMAREX, hvor fraktderivater er notert og handles, er en såkalt autorisert markedsplass. Børs og den virksomhet børsen forestår, er underlagt regulering i lover og forskrifter, samt regler utarbeidet av børsen. Nylig er det foretatt en del viktige endringer i reguleringen både i forhold til krav overfor de børsnoterte selskapene og hva gjelder handelen i verdipapirer. I denne artikkelen gis det en oversikt over de regler som kommer til anvendelse innen verdipapirretten knyttet til opptakskrav til notering, utstederes løpende forpliktelser samt handel i børsnoterte verdipapirer.

(side 65-75)
av Harald Hjort
Sammendrag

Aksjonæravtaler fyller praktiske behov og finnes i alle deler av næringslivet. Valget mellom vedtektsregulering eller avtaleregulering har rettslige konsekvenser som bør vurderes både ved selskapsstiftelsen og senere inngåelse av aksjonæravtaler. Slike avtaler kan være underlagt begrensninger eller ha rettsvirkninger som ikke følger av avtalen selv. I artikkelen gis en oversikt over slike rettslige konsekvenser, samt sentrale temaer som bør vurderes og eventuelt reguleres i en aksjonæravtale.

(side 77-84)
av Anne-Kristine Baltzersen
Sammendrag

Fra 2006 blir det obligatorisk for bedriftene å etablere tjenestepensjon for sine ansatte. Dermed blir det tjenestepensjon også for de 5–600.000 i privat sektor som i dag ikke har pensjon gjennom jobben. I denne artikkelentar vi for oss lovforslaget om obligatorisk tjenestepensjon for privat sektor. Hvem blir berørt av den nye loven? Hvilke valgmuligheter har bedriftene? Hvordan er minstekravene? Og vil bedrifter som allerede har en pensjonsordning for sine ansatte også bli berørt?

(side 85-96)
av Knut Endre og Tor Herdlevær
Sammendrag

Finansdirektører risikerer å se seg blinde på hovedstol og renter når de vurderer bedriftens finansiering. Låneramme, sikkerhetspakke og pris er viktige momenter for bedriften, men ikke de eneste. Å ta opp lån kan etablere et langsiktig forhold for bedriften som krever planlegging i forhold til egen drift, eiere og banken for år fremover. Det å forstå bankens tenkemåte vil bedre grunnlaget for bedriftens kommunikasjon og øke muligheten for å oppnå vilkår som sikrer bedriften nødvendig handlerom i låneperioden – i tillegg til at man kan unngå snubletråder. Vi vil nedenfor illustrere dette ved å gå gjennom ulike faser i et låneopptak, beskrive forhold som vi vet banken vil være opptatt av og gi innspill til problemstillinger som bedriften bør ha et bevisst forhold til under forhandlingene.

(side 97-102)
av Øyvind Kvalnes og Einar Øverenget
Sammendrag

Fortellingen om det økonomiske mennesket har dominert undervisningen ved ledelses- og forretningsskoler verden over de siste tiårene. Den fremstiller mennesket som dypest sett egoistisk, en overlevelsesmaskin. Dette er et menneskesyn som skaper mistenksomhet i organisasjoner, og gir grobunn for nye moralske overtramp i næringslivet. 1

(side 103-108)
av Geir Linløkken
Sammendrag

Geometriske kursformasjoner, slik som rektangler, brukes i teknisk aksjeanalyse for å predikere framtidig kursutvikling. Svært mange investorer bruker dette som en viktig del av beslutningsgrunnlaget ved kjøp av aksjer. Men hvor gode er egentlig disse prediksjonene? Denne rapporten drøfter spørsmålet basert på studiet av 629 signaler fra rektangelformasjoner på Oslo Børs i perioden 1996 til 2004. I gjennomsnitt innfris den predikerte kursoppgangen i 67% av tilfellene.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon