Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Olaug Svarva
(side 3-14)
av Harald Magnus Andreassen
Sammendrag

De aller fleste bedrifters salg, sysselsetting og inntjening svinger med konjunkturene. Renter, valutakurser og priser på råvarer og fraktratene – og enda mer aksjekursene – svinger ofte med. Hvorfor svinger det så mye? Kan vi lære noe av det?

(side 15-21)
av Bente Pretlove og Sven Mollekleiv
Sammendrag

Hva forventes av næringslivet – hvordan håndteres samfunnstemaer som fattigdom, helse og uvikling i et selskaps strategi og risikohåndtering, og hvordan kan næringslivet være en del av løsningen for disse utfordringene?

(side 23-31)
av Øystein Noreng
(side 33-42)
av Einar Marnburg
Sammendrag

Ulike omstillingsformer innbærer forskjellige risikoer. Alt etter valgt form oppstår risikoer mht. om endringene er de riktige, om de lar seg gjennomføre eller om virksomheten får glede av sine bestrebelser. Ofte skjer valg av omstillingens innhold på tynt grunnlag, det mangler entusiasme og det går tregt framover. Drivkreftene i omstillingen utgjør derfor den viktigste risikofaktoren. Ubetydelige endringer, intetsigende visjoner, smarte konsulentkonsepter, organisatorisk treghet, lite fantasifulle ideer og ledere med skjulte agendaer kan prege omstillinger som ikke går som de skal. Risikovurderinger blir derfor svært viktige i en tid hvor alt forandrer seg og hver virksomhet må forholde seg til dette på egne premisser.

(side 43-52)
av Dag Osmundsen
Sammendrag

Spranget fra skjønnsmessig identifikasjon av risiko til et kvantitativt formulert uttrykk for denne, er kritisk for planlegging, beslutninger og kontroll som involverer risiko. Tradisjonelt har overgangen fra deterministiske til stokastiske beregninger representert et radikalt brudd med den beregningsteknikk man finner i praksis; et brudd man innen mange fagdisipliner har avstått fra eller skjøvet foran seg. I denne artikkelen vises hvordan stokastiske forhold kan behandles, ikke som en erstatning for, men som en logisk forlengelse av deterministisk beregningsteknikk. Ved å gå fra manipulering av økonomiske modeller ved beregning av et fåtall deterministiske scenarier, til multippelt genererte scenarier over samme modell, basert på statistiske forutsetninger, kan det dannes kvantitativt beskrevne bilder av modellens risiko.

Kvantifisering og analyse av slik risiko vises ved Monte Carlo simulering basert på statistisk programvare.

(side 53-61)
av Ragnar Torland
Sammendrag

Med ulike mellomrom dukker nye begreper opp innenfor styring av virksomheter. Et begrep som blir mer og mer omtalt er risikostyring, eller Enterprise Risk Management (ERM). Tradisjonelt har risikostyring hatt fokus på å unngå uønskede begivenheter og hendelser som gjør at virksomheter ender i kriser. Nå tas risikostyring i større og større grad i bruk som en del av det å gjøre organisasjoner dyktigere, – både til å gjennomføre endringer og i daglig drift. Risikostyring kan her bringe inn viktige dimensjoner i forhold til de tradisjonelle styringsbegrepene. Vi ser imidlertid at virksomhetene ikke har bruk for flere uavhengige styringskonsepter. Skal risikostyring gi vesentlig merverdi til virksomhetene må den være en del av den totale styringen i virksomhetene. Vi har i denne artikkelen sett nærmere på hvordan dette kan gjøres og hvilke fordeler dette kan gi.

(side 63-71)
av Roar Hoff og Ingvil Storli
Sammendrag

Styring av risiko i finansinstitusjoner har alltid stått sentralt for institusjonene selv og for tilsynsmyndighetene. Gjennom de nye kapitaldekningsreglene, Basel II, som vil bli innført i 2007 og 2008, vil kravene til risikostyring bli skjerpet. Aksjemarkedet krever at finansinstitusjonene ikke binder mer egenkapitalressurser enn nødvendig. Dette gjør den enkelte institusjons tilpasning til Basel II viktig fordi det nye rammeverket bygger på at dokumentert god risikostyring vil gi lavere krav til egenkapital.

For å kunne optimere egenkapitalstørrelsen må en på en systematisk og fornuftig måte kunne måle, vurdere og styre risikoen som finansinstitusjoner møter i virksomheten. Risikojustert lønnsomhetsmåling er blitt sentralt for finansinstitusjonenes økonomistyring.

(side 73-83)
av Harald Johansen
Sammendrag

I artikkelen fokuseres det på den meravkastningen som Norges Bank Kapitalforvaltning har oppnådd i forvaltningen av Petroleumsfondet. Det vises at den har gitt et betydelig bidrag til porteføljens samlede avkastning, og at det er oppnådd uten å påvirke fondets risiko i særlig grad. Posisjonene i den aktive forvaltningen er uavhengig av posisjonene i referanseporteføljen. Den systematiske risikoen til fondet er som for referanseporteføljen, og Norges Bank Kapitalforvaltning har oppnådd risikojustert meravkastning. Variasjonen i meravkastningen er konsistent med bankens risikoprediksjoner. Det har følgelig vært god kontroll med den risikoen som er tatt for å generere meravkastningen.

(side 85-104)
av Halvor Hoddevik og Roar Snippen
Sammendrag

Europeisk solvensregelverk for liv- og pensjonsforsikring gjennomgår store forandringer. EU-kommisjonen har iverksatt en omfattende moderniseringsprosess for bransjens solvenskrav. Det kommende regelverket, som betegnes Solvency II, forventes å tre i kraft først om fem år eller mer. I forkant av Solvency II har imidlertid en rekke land revidert sitt eget solvensregelverk til å være i samsvar med skissene til Solvency II. Eksempelvis innførte Danmark slike regler i 2001, mens nye regler trer i kraft i Sverige i 2006. Artikkelen har som formål å beskrive hovedtrekk i solvensregelverket og endringer i næringens strategiske aktivaallokering, for tilslutt å trekke opp noen relevante problemstillinger for norsk liv- og pensjonsforsikring i forbindelse med en eventuell innføring av slike regler i Norge. 1 2

(side 105-116)
av Terje Hansen
Sammendrag

Den forestående skattereformen, som trer i kraft 1.1. 2006, berører særlig næringsvirksomhet og eiere av næringsvirksomhet. I artikkelen behandles aktuelle tilpasninger til skattereformen for eiere av enmannsforetak og aksjeselskap. Både tilpasninger som kan gjøres før og etter skattereformen trer i kraft, behandles.

(side 117-123)
av Knut Boye
Sammendrag

I forbindelse med den nye skattereformen er det også vedtatt at kontinuitetsprinsippet fom. 1.1. 2006 skal erstatte diskontinuitetsprinsippet ved arv og gave av aksjer. Dette har konsekvenser for beregning av arveavgift, skjermingsfradrag og skattepliktig gevinst ved salg av aksjer. I artikkelen illustrerer Boye ved talleksempler hva man kan tjene/tape på å overføre aksjer til arvinger i år i stedet for neste år. Det fremgår av artikkelen at det avhenger av en rekke forhold om man bør fremskynde eller vente med overføring av aksjer pga. den nye arveavgiftsregelen. Det blir i artikkelen forutsatt at arvingene er personlige skattytere.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon