Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Sverre Dyrnes
(side 3-6)
av Torbjørn Undeland
Sammendrag

Flere og flere bedrifter velger systemstøtte for å forbedre og effektivisere sin virksomhetsstyring. Når Business Intelligence-implementeringer gir de forventede gevinster, er en viktig erfaring at man har sørget for en god nok forståelse av hvilke parametre man skal styre etter. Å definere hva som er riktig styringsinformasjon bør derfor inngå som en vesentlig del av prosjektet.

(side 7-15)
av Svein-Erik Bakke
Sammendrag

I denne artikkelen presenterer jeg balansert målstyring som et rammeverk for å implementere strategier, på alle nivåer i en organisasjon. Videre presenterer jeg en del av Forsvarets erfaringer med balansert målstyring så langt. Til slutt presenterer jeg ti suksesskriterier for en vellykket utvikling og implementering av balansert målstyring.

(side 17-24)
av Sturla Henriksen
Sammendrag

Gjennom en rekke år som strategisk rådgiver for toppledergrupper, har jeg vært tett involvert i omstillings- og utviklingsprosesser i store organisasjoner innen både privat og offentlig sektor. Slike prosesser er ofte krevende for organisasjonen. Ikke minst blir ledelsen satt på prøve når presset fra aksjonærer, styre, politiske prinsipaler, ansatte og omgivelsene øker. Og for de som måtte være i tvil: Selv toppledere i store organisasjoner er først og fremst mennesker: De har sine styrker og svakheter, sine «ups and downs»; de gjør mye bra og riktig, men de gjør også små og store feil.

En viktig forutsetning for å lykkes med slike prosesser er at ledelsen har innsikt, bevissthet og disiplin i forhold til de faktorer som er kritisk avgjørende for å skape utvikling. I det følgende skal jeg skissere noen hovedprinsipper, og dele noen praktiske erfaringer om hvor – og hvorfor – det ofte svikter i disse prosessene.

(side 25-35)
av Iver Bragelien
Sammendrag

Vi observerer at norske lønninger i stadig større grad reflekterer den enkeltes talent, samtidig som de blir mer avhengige av resultatene i det enkelte år. Arbeidsgiverne velger imidlertid svært ulike modeller for variabel avlønning, selv innen samme bransje. Denne voldsomme variasjonen må reflektere en utstrakt eksperimentering med lønn som nytt styringsverktøy. Overraskende mange av eksperimentene mislykkes. Som et bidrag til læringsprosessen diskuterer artikkelforfatteren 10 bonustabber han har sett norske foretak gjøre.

(side 37-45)
av Olaug Svarva
Sammendrag

Denne artikkelen tar for seg hovedpunktene i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (corporate governance) som ble lagt frem i desember 2004. Anbefalingen er en norm for rolledelingen i norske selskaper mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse, samt sikring av minoritetsaksjonærenes interesser i forhold til dominerende aksjonærer. Anbefalingen går lenger enn lovgivningen innen disse områdene. Det blir også i artikkelen belyst hvordan anbefalingen forventes å bli fulgt opp av selskapene og aktørene i finansmarkedet.

(side 47-59)
av Stein R. Noreng
Sammendrag

Revisjonskomiteer har lenge vært vanlig i mange land, særlig i USA og England. I Norge har kun noen få, større selskaper innført revisjonskomiteer. Gjennom ny EU-regulering kan det bli innført krav til en slik komité i flere norske selskaper. Artikkelen tar for seg bakgrunnen for etablering av revisjonskomité, hva som er naturlige oppgaver for komiteen og komiteens forhold til det øvrige styret. Artikkelen drøfter også arbeidsmetoder for komiteen og den nytteverdien virksomhetene kan ha av en slik komité.

(side 61-70)
av Thore Kleppen
Sammendrag

KPMG ønsker med denne artikkelen å gi ledelsen i norske selskaper en grunnleggende forståelse for kravene i Sarbanes-Oxley Act (2002) (SOX), hvorfor den kom, hvilket ansvar ledelsen har, hvilke aktiviteter den utløser og hvilke nytte norske selskaper kan ha av de erfaringer implementeringen av loven har gitt. Hva sier dette om helsetilstanden til internkontrollen til norske selskaper? EU vurderer også å etablerere et regelverk med samme formål som SOX, nemlig å forhindre og avdekke bevisst feilrapportering til kapitalmarkedene. Senest nå i mars ble de innledende vurderingene fra EU offentliggjort.

(side 71-75)
av Pål Berthling-Hansen
Sammendrag

I denne artikkelen illustreres problemet som ofte er knyttet til å beregne kundelønnsomhet, og en metode presenteres for hvordan dette kan forbedres. Selv om en lønnsomhetsbetraktning både kan og bør foretas flerperiodisk, fokuseres det i denne artikkelen på en enperiodisk vurdering, som alltid vil være et viktig utgangspunkt for å se kundelønnsomheten over lengre tid. I tillegg fokuseres det på kostnadssiden. Selv om både inntekts- og kostnadssiden er relevante, er inntektssiden som oftest atskillig mer oversiktlig enn kostnadssiden.

(side 77-87)
av Tore Jørgen Hanisch og Arild Sæther
Sammendrag

Trygve J. B. Hoffs doktoravhandling ble med heder forsvart for et fullsatt auditorium i 1939. Med mye positiv omtale og publisitet, skulle man tro at boken ville bli flittig brukt av norske økonomer. Det ble den imidlertid ikke. Dette skyldes etter vår oppfatning at professor Ragnar Frisch var sterkt uenig med Hoff både når det gjaldt politikk og metode.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon