Frem til midten av 1980-årene var kapitalmarkedet i Norge sterkt regulert. Dette innebar bl.a. at kreditt var rasjonert og at bankene bare ga lån til de mest kredittverdige kundene. Kredittvurdering var av den grunn ingen viktig funksjon og kompetansen på området lite utviklet. På midten av 1980-årene ble kapitalmarkedene liberalisert. Omtrent samtidig pøste Norges Bank likvider inn i banksystemet. Bankene flommet over av penger som i mange tilfeller ble lånt ut til næringsliv og privatpersoner uten en forsvarlig kredittvurdering. Resultatet lot ikke vente lenge på seg. Da myndighetene gikk til innstrammingstiltak, fikk mange lånekunder betalingsproblemer, noe som i neste omgang førte til bankkrisen.

Etter bankkrisen er kredittvurderingskompetansen gradvis bygget opp i bankene. De beste norske bankene har i dag utviklet avanserte kredittvurderingsmodeller og har i stor grad automatisert kredittvurderingen av personkunder og mindre bedrifter. At det imidlertid fortsatt skorter på kredittvurderingskompetanse, får vi stadig eksempler på, f.eks. i forbindelse med Credit Finance-skandalen.

I dette nummeret av Praktisk økonomi & finans belyser vi state of the art når det gjelder kredittvurdering i Norge. Nummeret starter med en oversikt over hvordan kredittvurderingen er organisert og utføres i DnBNOR. Deretter beskrives kredittvurderingen i Norske Skog innenfor rammen av en helhetlig risikostyring. Neste artikkel beskriver tankegang og logikk bak en grunnleggende modell for kredittvurdering.

Det gjøres så rede for hva kredittscoring går ut på, hvilken nytte man kan ha av kredittscoringsmodeller og hvordan modellene utvikles. Prising av risikoen for obligasjoner er tema for den neste artikkelen. Artikkelen etterfølges av en artikkel om regnskapskvalitet og en artikkel om kjennetegn ved konkursbedrifter.

Dette nummer inneholder også 3 frie artikler, dvs. artikler som ikke hører inn under hovedtemaet. I den første presenteres resultatene av en empirisk studie av tilbakekjøp av aksjer i Norge. Den andre omhandler også en empirisk studie, men denne gang er temaet valutasikring i norske selskaper. I den siste artikkelen gjengir forfatterne resultatene av beregninger gjort for å kartlegge lønnsomheten av et bestemt tilbud av det spareproduktet som betegnes bankinnskudd med aksjeavkastning. I prospektet for produktet ble det lovet en avkastning på mellom 3 og 45% i investeringsperioden som er 2 år. Beregningene viser at sannsynligheten for å oppnå minimumsavkastningen på 3% i toårsperioden er ca. 80%, forventet avkastning er 3,7% og det er praktisk talt ikke mulig å oppnå høyere avkastning enn 17%.

Praktisk økonomi & finans har også i tidligere nummer inneholdt artikler om kredittvurdering. Vi vil spesielt henvise til en artikkel av Berit Sæther Carberg om covenants og Herleif A. Håvik om kredittrisiko. Begge artiklene er publisert i Praktisk økonomi & finans nr. 1/2003.

Hovedredaktør nr 1, 2005

Knut Boye

NHH