Mange land har erfaringer med bankkriser med store tap på utlån til foretak. I etterkant av den norske bankkrisen har det vært mye fokus på hvordan en skulle få til en hensiktsmessig vurdering av kredittrisikoen overfor foretak. Det er utarbeidet både en nasjonal og en internasjonal anbefaling som behandler kredittrisiko, og systemer, modeller og kompetanse synes styrket. Både store og små miljøer har i dag tilgang til gode analysemodeller og -verktøy i det daglige arbeidet. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å ha tilgang på modeller og verktøy. I tillegg må den enkelte medarbeider ha forståelse for den tankegang og logikk som ligger til grunn for modeller og verktøy. Denne artikkelen tar for seg en grunnleggende tankegang og logikk i en modell for kredittvurdering.