Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Knut Boye
(side 3-14)
av Ola Landmark
Sammendrag

Kredittvirksomheten i DnBNOR representerer mer enn halvparten av den samlede risiko konsernet påtar seg. Høyest mulig kvalitet i alle ledd av denne del av bankens aktivitet er derfor av avgjørende betydning for å sikre videre vekst og utvikling. Med hovedvekt på bedriftskundemarkedet vil vi i denne artikkelen beskrive hvorledes dette arbeidet er organisert og drevet i vår bank.

(side 15-22)
av Atle Farstad
Sammendrag

Helhetlig risikostyring krever en metodisk og forretningsmessig tilnærming til risiko. Den fordrer også et nært samspill mellom forretningsenhetene globalt og sentral stab på tvers av organisasjonen hvor roller, funksjoner og ansvar beskrives. Hvilken risikotoleranse bør et selskap som Norske Skog ha? I konsernet har Corporate Credit Managemet et viktig ansvar å ivareta ved salg av papir til globale kunder og markeder.

(side 23-30)
av Trond Eklund
Sammendrag

Mange land har erfaringer med bankkriser med store tap på utlån til foretak. I etterkant av den norske bankkrisen har det vært mye fokus på hvordan en skulle få til en hensiktsmessig vurdering av kredittrisikoen overfor foretak. Det er utarbeidet både en nasjonal og en internasjonal anbefaling som behandler kredittrisiko, og systemer, modeller og kompetanse synes styrket. Både store og små miljøer har i dag tilgang til gode analysemodeller og -verktøy i det daglige arbeidet. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å ha tilgang på modeller og verktøy. I tillegg må den enkelte medarbeider ha forståelse for den tankegang og logikk som ligger til grunn for modeller og verktøy. Denne artikkelen tar for seg en grunnleggende tankegang og logikk i en modell for kredittvurdering.

(side 31-38)
av Fredrik Skarsvåg
Sammendrag

Norske foretak pådrar seg en betydelig risiko i forbindelse med kredittgivning. En klar trend innen kredittvurdering er at større bedrifter tar etter banker og etterspør mer sofistikert bruk av kredittvurderingstjenester. En god kredittpolitikk fordrer at man kan måle og styre denne risikoen. Et godt virkemiddel i dette henseende er gode beslutningsmodeller som predikerer fremtidig kundeatferd, og da spesielt betalingsatferd. Slike beslutningsmodeller kan benyttes i en innvilgelsesprosess og grunnpilaren er scorekort. Et scorekort bidrar til beslutninger om i hvilken grad man ønsker å yte kreditt til kunder. I denne artikkelen definerer jeg nærmere hva kredittscoring er, ser på nytten ved å anvende slike beslutningsmodeller, og hvordan Lindorff Decision har utviklet dette verktøyet. Jeg gjør også kort rede for ulike sider ved utviklingen av scorekort.

(side 39-48)
av Jørgen Orstein Nilsen
Sammendrag

Den generelle økonomiske utviklingen er god, rentene forventes å forbli på relativt sett lave nivåer og investorene ser seg om etter muligheter for å oppnå akseptabel avkastning i et lavrentemarked. Som en følge av blant annet dette, har etterspørselen etter obligasjoner med kredittrisiko økt og prisen investor har krevd for å ta kredittrisiko har blitt stadig lavere. I denne artikkelen skal vi se nærmere på faktorer som er relevante i forbindelse med kredittvurderinger av selskaper og hvordan dette hjelper oss til å prise kredittrisiko. Vi skal da fokusere på både sannsynligheten for at et selskap misligholder sine gjeldsforpliktelser, samt tapsgraden gitt at mislighold har oppstått. Kombinasjonen av disse to faktorene gir oss det forventede tapet ved investering i en obligasjon, og bør komme til uttykk i selskapets kredittrating og i prisingen av kredittrisiko knyttet til en investering i selskapets obligasjoner.

(side 49-62)
av John Christian Langli
Sammendrag

Store regnskapsskandaler har ført til økt oppmerksomhet rundt regnskapets kvaliteter, dvs. dets evne til å informere om selskapets underliggende økonomiske utvikling og finansielle stilling. Formålet med denne artikkelen er å redegjøre for årsakene til at regnskapsinformasjon i varierende grad reflekterer den underliggende økonomien. Økt innsikt på dette området kan gjøre oss bedre i stand til å bedømme kvaliteten på publisert regnskapsinformasjon.

(side 63-72)
av Christian Svendsen
Sammendrag

Konkurs er et resultat av at en virksomhet ikke er i stand til å betale sine forpliktelser i tide og en konkurs er naturligvis svært uheldig for kreditorene. I denne artikkelen gjøres det rede for kjennetegn ved konkursbedrifter i Norge basert på bransjetilhørighet, geografisk plassering og et knippe regnskapsvariabler. I tillegg presenteres Dun & Bradstreet sin kredittrating som brukes som beslutningsgrunnlag ved kredittgivning av mange virksomheter i norsk næringsliv.

(side 73-83)
av Johannes Atle Skjeltorp
Sammendrag

Selskaper som velger å iverksette en tilbakekjøpsplan, opplever en permanent risikojustert prisøkning på 2,5 % i løpet av dagene rundt annonseringen av selve programmet. En likeveid aksjeportefølje bestående av disse selskapene gir en årlig risikojustert avkastning på rundt 10 % per år, noe som har blitt kalt underreaksjonsgåten i amerikanske studier. I denne studien finner jeg tilsvarende effekter i det norske markedet. Ved hjelp av svært gode data på de faktiske tilbakekjøpstransaksjonene ser jeg også nærmere på årsakene til at man observerer en slik effekt. Et av hovedresultatene er at det er de selskapene som annonserer et tilbakekjøpsprogram, men ikke kjøper tilbake, som bidrar til underreaksjonen, og genererer en risikojustert meravkastning over tid. Selskapene som faktisk gjennomfører en del av tilbakekjøpsprogrammet gjør det som forventet.

(side 83-99)
av Øystein G. Børsum og Bernt Arne Ødegaard
Sammendrag

Siste års svingninger i verdens valutamarkeder har igjen påpekt at mange norske bedrifter er følsomme for endringer i valutakurs, både i positiv og negativ retning. Et naturlig spørsmål er bedrifters muligheter for å beskytte seg mot slike svingninger, og hva norske foretak faktisk gjør for å sikre seg. I denne artikkelen oppsummeres resultatene av en større spørreundersøkelse gjennomført av Norges Bank sommeren 2004. Undersøkelsen var fokusert på bruk av valutaderivater, men stilte også mer generelle spørsmål rundt sikring.

Artikkelen innleder med en kort gjennomgang av hva valutarisiko er, de aktuelle instrumentene for risikostyring, noen kommentarer til teorien rundt selskapers bruk av derivater, og en oversikt over internasjonal empiri på området, før vi tar for oss de viktigste resultatene i den norske undersøkelsen. 1

(side 101-109)
av Marthe Lie, Snorre Lindset og Arne-Christian Lund
Sammendrag

I denne artikkelen studerer vi et spareprodukt som kalles Garantibonus III. Dette er et såkalt Bankinnskudd med aksjeavkastning (BMA) som ble solgt høsten 2003 av en stor norsk bank1. Produktbeskrivelsen lovet inntil 45% avkastning, og garanterte minimum 3% over produktets toårige levetid. Vi viser imidlertid at en avkastning nær 45% er helt urealistisk. Vi har med en million simulerte scenarier aldri oppnådd over 17% avkastning på produktet og 3% garantien blir utløst i over 80% av scenariene. Forventet avkastning i vår studie er kun 3,67% over den toårige levetiden (1,82% p.a.), noe som skyldes en spesiell mekanisme som er bakt inn i produktspesifikasjonen. Bildet forverres ytterligere av et tegningsgebyr på opptil 2,25%. Vi mener at produktet er uforståelig for de fleste småsparere, og vi hevder i artikkelen at markedsføringen er på grensen til å være villedende. Vi viser også at verdien av produktet er lav, og mener at den ikke står i forhold til kostnadene banken har ved å avlaste seg for den finansielle risikoen i produktet. Alt i alt synes det urimelig å kalle dette for et Bankinnskudd med aksjeavkastning. Vi mener derimot at Bankinnskudd med Lønnskontoavkastning (BML) vil være mer passende. 2

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon