Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Gunnar A. Dahl
(side 3-9)
av Hege Korsmo Sæther
Sammendrag

NRS har i 2004 begrenset aktiviteten til å forvalte eksisterende standarder uten å utgi noen nye. Overgangen til IFRS vil imidlertid medføre nye oppgaver, og NRS har i den forbindelse utgitt en veiledning til IAS 19 Employee Benefits.

(side 11-17)
av Olav Bjørnås
Sammendrag

Ny Bokføringslov(BFL) ble vedtatt i Odelstinget 21. oktober og loven sanksjonert av Kongen 19. november 2004. Ny bokføringsforskrift ble fastsatt av Finansdepartementet 1. desember. Artikkelen omtaler de viktigste praktiske endringene i forhold til gjeldende regelverk.

(side 19-26)
av Elisabet Sulen
Sammendrag

De internasjonale regnskapsstandardene får stadig større betydning for norske regnskaper, også regnskapene for ikke børsnoterte selskaper blir i økende grad påvirket. Finansdepartementets forslag til tilpasning, slik at internasjonale regnskapsstandarder kan benyttes, er hovedtema for artikkelen.

(side 27-40)
av Petter Hartz-Hanssen og Jan Syversen
Sammendrag

Tittelen på artikkelen er ikke ment å indikere at skattedommene rangeres når det gjelder dommenes betydning, men at det er forsøkt å fokusere på de dommer som kan ha størst allmenn interesse. Artikkelen dekker bl.a. temaer som gjennomskjæring og verdsettelsesspørsmål ved transaksjoner mellom parter med interessefelleskap, muligheten til å få lagt en endret selvangivelse/endret regnskap til grunn ved ligningen, bevisbyrderegler og skatteyters dokumentasjon av sine påstander, omklassifisering av lån til lønn, muligheten til å få opphevet et skjønn som urimelig eller vilkårlig og fradrag for reiseutgifter hjem-arbeidssted. Artikkelen viser også til avgjørelser fra EF-domstolen og avgjørelser fra EMD.

(side 41-49)
av Hans R. Schwencke
Sammendrag

Som kjent krever EØS-avtalen at alle norske børsnoterte foretak må anvende internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) i konsernregnskapene fra 2005. En viktig konsekvens av dette, er at den tradisjonelle «historisk-kost»-modellen delvis forlates i regnskapsavleggelsen. Med sikte på å øke regnskapets relevans for brukerne, må eller kan således en rekke eiendeler verdsettes til virkelig verdi når denne er høyere enn anskaffelseskost.

I Ot.prp. nr 39 (2004-2005) fremmer Regjeringen en rekke endringsforslag til regnskapsloven som i første rekke berører unoterte foretak. Forslaget innebærer i realiteten - i det minste på kort sikt - at slike foretak fortsatt må anvende historisk-kost. Dette er spesielt uheldig for internasjonalt orienterte foretak, og forslaget fører også til redusert regnskapsmessig sammenlignbarhet mellom børsnoterte og unoterte foretak.

Forfatteren mener at Regjeringen burde ha fulgt opp den nærmest enstemmige anbefalingen fra regnskapslovutvalget (NOU 2003:23) om IFRS-tilpasning av norsk regnskapslovgivning.

(side 49-57)
av Sandra Riise
Sammendrag

Denne artikkelen tar sikte på å gi en kort beskrivelse av den historiske utviklingen, peke på noen de konsekvenser utviklingen har fått og vil få for regnskapsførerbransjen.

(side 59-70)
av Hans Cordt-Hansen
Sammendrag

Den eksterne revisjon bygger på forutsetningen om at revisors arbeid skal være preget av uavhengighet, objektivitet og faglig integritet. Disse tre krav inngår som elementer i det vi kan kalle et utvidet uavhengighetsbegrep. Det er bred enighet om at vi må ha strenge krav til revisors uavhengighet. Dette er nødvendig for at de ulike interessegrupper skal ha den nødvendige tillit til det regnskap foretaket avlegger og til den bekreftelse som revisor i den sammenheng avgir. For å sikre dette har man et sett med «spilleregler» som skal bygge opp omkring revisors uavhengighet. Mange mener imidlertid at det regelsett som vi i dag har, går for langt og at det er vanskelig å etterleve i praksis. Nedenfor er det redegjort for de regler som er mest diskutert, det er foretatt en sammenligning med de internasjonale regler og det er foretatt en vurdering av reglene både i relasjon til næringslivets behov og i forhold til det som er mulig å etterleve i praksis.

(side 71-79)
av Gunnar A. Dahl
Sammendrag

Nye regnskapsregler aktualiserer mer omfattende bruk av virkelig verdi i årsregnskapet. Dette er imidlertid også et meget sentralt begrep i så vel regnskapsloven som aksjeloven. Alle som har forsøkt å beregne virkelig verdi av eiendeler og virksomheter, vet at dette ikke er noen eksakt vitenskap. Innslaget av subjektivitet er meget stort, og dette vil i stadig økende grad bli tilfellet også i årsregnskapene. Artikkelen behandler de viktigste lovbestemmelser som refererer til virkelig verdi og hvorledes man bør gå frem for å finne et fornuftig dokumentert anslag på virkelig verdi.

(side 81-91)
av Petter Hartz-Hanssen
Sammendrag

Skattereformen vil for mange virksomheter medføre en betydelig skjerpet beskatning. Skatteregimet for inntektsårene 2004 og 2005 er spesielt siden vi i disse to årene har satt ikraft deler av det nye regimet som vil ha sin endelige ikrafttredelse f.o.m. 1. januar 2006. Inntekståret 2005 - som da også inkluderer regnskapsavslutningen for 2004 - er det siste året man har til å tilpasse seg det nye systemet samt endelig få med seg de fordeler det gamle systemet innebærer. Uten at det er tatt høyde for å være uttømmende redegjør artikkelen for en del «grep» som det vil være gunstig å ta innen utløpet av inneværende år.

(side 91-97)
av Knut Boye
Sammendrag

Mellommenn i kapitalmarkedet tar seg godt betalt, så godt betalt at det ofte blir lite igjen til investor, Skatten tar også en god del av avkastningen, spesielt hvis man i tillegg til inntektsskatt også betaler formuesskatt. I artikkelen gjengir forfatteren hva kostnader til mellommenn utgjør av forventet avkastning for utvalgte plasseringer. Dessuten illustreres det hva forventet realavkastning blir for enkelte av plasseringene.

(side 99-105)
av Jørn Gunnar Kleven
Sammendrag

Bruk av Investment Performance Attribution er økende i kapitalforvaltningsindustrien. Kapitalforvalteren har imidlertid store frihetsgrader med hensyn til analyseteknikker og regneteknikker på dette fagområdet. I artikkelen blir de viktigste forutsetningene, feilkildene og misforståelsene knyttet til analyseformen gjennomgått.

(side 107-108)
av Erling Steigum
Sammendrag

Finn Kydlands artikkel Praktisk økonomi & ledelse fra 1995 som nå blir trykket på nytt, påpeker at de mest aktive forskningsfelt i samfunnsøkonomi i de 10 forutgå ende år. Etter 1995 har denne utviklingen akselerert, blant annet takket være den raske veksten i datamaskiners regnekapasitet. Men også de dramatiske krisene i verdensøkonomien, for eksempel de i Øst-Asia og Argentina, samt sentralbankers behov for bedre analyseverktøy til inflasjonsstyring, har utvilsom stimulert til økt interesse for konjunkturforskning.

(side 109-120)
av Finn E. Kydland
Engelsk sammendrag

In the last 20 years, business cycle theory has been a particu lary active area of research in recent theory with the traditional theories that were dominant previously. This is done along several dimensions, such as wether or not they are mainly endogenous or mainly exogenous, and what are the types of framework and methodology used for the analysis. An example is provided of a research question which has been devoted some attention in the last ten years: What is the quantitative contribution of real shocks to the cycle?

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon