Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Knut Boye
(side 3-9)
av Nils E. Joachim Høegh-Krohn
Sammendrag

Kapitalforvaltningsmarkedet handler mye om avkastning. Men det har også blitt viktigere å vise hvorfor og hvordan forvalteren skal kunne klare å slå markedet. Bransjen må kunne sies å ha blitt betydelig mer profesjonell de siste 10-årene. Den preges nå av et mer globalt utsyn, mer spesialiserte forvaltningsorganisasjoner og større enheter.

(side 11-20)
av Olaug Svarva og Jan Breivik
Sammendrag

God spredning i plasseringene gjennom å investere i mange ulike selskaper for å fjerne den selskapsspesifikke risikoen, er et helt sentralt og ufravikelig prinsipp ved konstruksjon av en aksjeportefølje. Investor kan velge å implementere forvaltningsstrategier som er aktive eller indeksnære. I store, gjennomanalyserte markeder kan indeksforvaltning være hensiktsmessig, mens en aktiv forvaltningsstrategi kan være å foretrekke i markeder med svakere form for effisiens, idet dyktige forvaltere da har større mulighet for å oppnå meravkastning.

(side 21-28)
av Helge S. Arnesen
Sammendrag

I år skjer det store endringer for livselskapenes regelverk, med konsekvenser for alle som har pensjonsparing. Det har vært bred enighet blant politikere om behovet for å modernisere det nåværende regelverket. Ønsket har vært gjennom lovgivningen å:

  • skape klarere skillelinjer mellom de forsikrede og forsikringsselskapenes midler

  • få frem et skille i risikoen mellom kundene og livselskapene

  • bidra til økt konkurranse mellom aktørene i sparemarkedet gjennom en oppsplitting og forenkling av produktene.

I artikkelen er det prisingen og fordelingen av risiko som skal belyses nærmere.

(side 29-37)
av Trond V. Thomson og Magnus A. Sande
Sammendrag

I denne artikkelen ser vi på noen av hovedmotivene for hvorfor norske kommuner synes å selge seg ut av den norske kraftsektoren. Salg av kraftverk er et stadig tilbakevendende tema i dagspressen og i den politiske debatt i Norge. I artikkelen gjennomfører vi en nåverdivurdering av Agder Energi, samt en erfaringsbasert transaksjonsverdsettelse av selskapet, før vi konkluderer med en tentativ transaksjonsverdi på egenkapitalen. Til slutt ser vi på en antatt kommunes salg av sine aksjer i selskapet og sammenligner avkastningen på nettoprovenyet fra salg av aksjer opp mot et forventet utbytte i selskapet. Konklusjonene er at løpende avkastning innenfor kraftsektoren, målt i resultat etter skatt, ikke er konkurransedyktig med et salg av kraftaksjer med påfølgende konservativ formuesplassering.

(side 38-44)
av Kristian Semmen
Sammendrag

Denne artikkelen gir en oversikt over de viktigste temaene knyttet til tradisjonelle investeringer i rentebærende instrumenter. I avsnitt 1 introduseres noen sentrale begreper som benyttes i rentemarkedene. Videre illustreres risikoen i en renteinvestering ved hjelp av talleksempler. Avsnitt 2 oppsummerer hvilke makroøkonomiske forhold som er av størst betydning i rentemarkedene, og hvilke effekter disse har på en renteporteføljes avkastning. I avsnitt 3 drøftes kredittrisiko. Ulike modeller for forvaltningsmandater i rentemarkedet diskuteres i avsnitt 4. Artikkelen avrundes med en gjennomgang av temaenes praktiske relevans.

(side 45-54)
av Morten Kampli
Sammendrag

Internasjonale studier viser at avkastningen kan øke med opptil 3 prosentpoeng ved samme risiko gjennom å inkludere eiendom i en investeringsportefølje. Eiendom har en naturlig plass i en investeringsportefølje som følge av eiendoms gode avkastning, lave risiko og lave samvariasjon med andre aktivaklasser. Typisk er en allokering på ca 15–20 % eller mer anbefalt. Artikkelen diskuterer også kort hvordan en eiendomsportefølje bør styres med tanke på allokering. Avslutningsvis kommenteres den økende trenden med internasjonale eiendomsinvesteringer.

(side 55-64)
av Steen Koekebakker
Sammendrag

Har du mange penger? Da er det sikkert en forvalter som er interessert i å investere disse for deg. I denne artikkelen gis en oversikt over ulike investeringsstrategier, og hvordan derivater kan utgjøre en fleksibel og kostnadseffektiv måte å implementere eller komplettere investeringsstrategiene på.

(side 65-71)
av Peter Warren
Sammendrag

Definisjonen av utrykket «arbitrasje» er de siste årene blitt utvannet proposjonalt med bruken av ordet. Reell risikofri arbitrasje (som var den opprinnelige betydningen av ordet) er så godt som ikke eksisterende i dagens finansmarkeder og hvis man fortolker det strengt, har det nærmest ikke vært oppnåelig noen gang.

Det er videre viktig for leseren å forstå at arbitrasjemuligheter er svært få i lite volatile markedssituasjoner. Unntaket er i nye markeder eller instrumenter hvor aktørene enten er få eller har lite erfaring. I perioder med lite volatilitet er alternativene for aktørene få og konkurransen derfor høy, samtidig med at hastigheten er lav nok til at de fleste klarer å henge med. I volatile markeder derimot, konsentrerer meglerne seg på å selge enkle ting så raskt som mulig. Tid er penger, og de kaster derfor ikke bort tiden med å forklare kompliserte forhold til sine investorer. Ordrene, behovene og kursbevegelsene som dette genererer skaper midlertidige misforhold mellom ulike aksjer, valutaer og andre finansielle instrumenter. Dette gir arbitrasjørene muligheter som igjen bidrar til mer effektive markeder for alle involverte.

(side 72-84)
av Eystein Kleven
Sammendrag

Tema for artikkelen er porteføljeforvaltning og etikk. Porteføljeforvaltning defineres her som forvaltning av portefølje bestående primært av finansielle instrumenter for et annet rettssubjekt og er følgelig et topartsforhold. Kredittilsynet er gitt rett til å håndheve atferdsregler i finansmarkedene, særlig innenfor verdipapirmarkedet. Lovsatte atferdsregler er moralnormer som kan håndheves gjennom samfunnets rettsapparat. Moral er hva som er den herskende akseptable omgangsform mellom mennesker i sin alminnelighet, eller innenfor spesielle områder. For at det skal være nasjonens moral, må den være herskende innenfor nasjonen. Retten til å vokte denne moral er nært knyttet til statens adgang til rettshåndhevelse.

(side 85-94)
av Sverre Dyrnes
Sammendrag

I del 1 av denne artikkelen gjennomgikk jeg en del generelle problemstillinger knyttet til kontantstrømoppstillinger satt opp i henhold til gjeldende regnskapsstandarder, samt diskuterte i hvilken grad slike oppstillinger gir investorer relevant informasjon. I del 2 vil jeg gå videre og diskutere hvordan kontantstrømoppstillingen kan bidra med relevant informasjon til kredittvurderingsprosessen.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon