Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2)
av Erik Mamelund
(side 3-13)
av Andreas Wold-Olsen
Engelsk sammendrag

Warren Buffett is a «value investor.» He buys stocks or companies that trade at a significant discount to their underlying value. However, Buffett's approach to «value investing» has changed significantly over the course of his investment career, through own experiences and other influences. In general, Buffett's investment approach has evolved from investing in companies that sold at a significant discount to their assets to investing in companies that are attractively priced considering their cash flows and growth prospects. However, Buffett has stayed committed to «value investing» since the start in the early 1950s despite a significant change in his investment approach.

(side 15-25)
av Glen Rødland
Sammendrag

Verdivurdering er et «insidersgame». Dagens rapportering er utilstrekkelig for å kunne verdivurdere moderne bedrifter: under 50% av verdiskapingen er synlig i sin helhet i dagens finansregnskap. Investorer, samfunnet og ledelsen av foretak er i dag delvis i «tåka», og har behov for tilleggsinformasjon om verdiskaping for å kunne verdivurdere og styre/ påvirke selskapets verdiskaping. Norske Finansanalytikers Forening har i samarbeid med andre interessenter i finansmarkedet utarbeidet retningslinjer for tilleggsinformasjon om verdiskaping. I denne artikkelen vil jeg gjøre rede for bakgrunnen for retningslinjene, vise noen praktiske eksempler og avslutningsvis gi en oversikt over retningslinjene slik de foreligger.

(side 27-34)
av Sigmund Håland
Sammendrag

Vi estimerer at en banks underliggende egenkapitalavkastning forklarer rundt 90% av aksjemarkedets prising av en bank. Da bankers resultater ofte varierer dramatisk fra periode til periode, blir normalt det mest sentrale i en egnskapsanalyse av en bank å fastsette bankens underliggende inntjening. Denne artikkelen drøfter hvilke poster i en banks resultatregnskap som bør vurderes justert ved beregning av underliggende inntjening og hvordan dette bør gjøres. Artikkelen berører også kort livselskaper. Til slutt viser vi med et eksempel hvordan vi beregner DnBs underliggende inntjening for 2002, med utgangspunkt i det faktiske resultatregnskapet.

(side 35-48)
av Erlend Kvaal
Sammendrag

Media har i de siste to til tre år berettet om en rekke tilfeller avgrovt regnskapsjuks: Enron, World-Com, Parmalat osv. Det er nærliggende å tenke at forekomsten av juks har svekket tilliten til regnskapsinformasjon, og at denne derfor er mindre nyttig enn tidligere. Berettigelsen av dette tankesettet skal jeg drøfte i det følgende.

(side 49-60)
av Sverre Dyrnes
Sammendrag

Kontantstrømsdata er i førsterekke et supplement til den regnskapsinformasjon som gis i resulatregnskapet. Mens resultatregnskapet «forklarer» viktige endringer i egenkapitalen i løpet av regnkapsperioden, gir kontantstrømoppstillingen en «forklaring» på hvordan likviditeten har endret seg i løpet av samme periode. Videre «forklarer» kontantstrømoppstillingen hvorfor det er forskjeller mellom resultater og tilhørende endringer i likviditet. «Forklaringen» deles opp i tre hovedfaktorer - operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter.

(side 61-70)
av Erik Mamelund
Sammendrag

Fra 2005 vil finansiell rapportering bli vesentlig endret som følge av innføringen av nye regnskapsregler gjennom InternationalFinancial Reporting Standards (IFRS), og etablering av et nytt norsk regnskapstilsyn basert på det overordnede EU-organet Committee of European Securities Regulators (CESR). For det første er det flere forskjeller mellom IFRS og norsk regnskapslovgivning og god regnskapsskikk, herunder regnskapsstandarder fra Norsk RegnskapsStiftelse (NRS). For det andre har ikke norsk praksis fullt ut tilpasset seg regnskapsstandarder fra NRS, og i hvert fall ikke slik disse forventes å anvendes i et internasjonalt IFRS regime. Dernest er flere av regnskapsstandardene fra NRS foreløpige regnskapsstandarder og lignende.

Irrational exuberance
– en gjennomgang av Robert J. Shillers oppgjør med teorien om effisiente markeder
(side 71-78)
av Bjørn Rydland
Sammendrag

I en tale i desember 1996 anvendte den amerikanske sentralbanksjefen Alan Greenspan uttrykket «irrational exuberance» (overoptimisme) for å beskrive adferden til aksjeinvestorene på den tiden. Forfatteren Robert J.

Shiller argumenterte i sin bok Irrational Exuberance (2000) for at det amerikanske aksjemarkedet ved tusenårsskiftet nettopp var preget av en slik overoptimisme. I boken søker han å underbygge påstanden om et oppblåst aksjemarked ved en gjennomgang av en rekke årsaksfaktorer som han delte inn i strukturelle, kulturelle, psykologiske og eventuelt rasjonelle faktorer.

(side 79-86)
av Gunnar A. Dahl
Sammendrag

Artikkelen behandler de vesentligste problemstillinger som man må være oppmerksom på dersom man skal bruke konsernregnskapet som grunnlag for verdivurderinger. Hensikten med artikkelen er å gi en kortfattet oversikt over de forhold som ofte leder til feilprising av konserner, både når det gjelder fastsettelse av avkastningskrav og referansemultiplikatorer, og når det gjelder resultatgrunnlag for verdsettelsen. Hovedvekten vil legges på konsekvenser for de inntjeningsbaserte metodene.

(side 87-94)
av Bjarne Møller
Sammendrag

Artikkelen fokuserer på skattensbetydning for fastsettelsen avavkastningskravet, og skillermellom skatt på selskapets og investors hånd. Effekten av de foreslåtte endringer i norsk skattelovgivning søkes kvantifisert, og sannsynlige tilpasninger og tilpasningsmuligheter diskuteres. Til slutt diskuteres betydningen av at mange investorer i det norske markedet ikke vil rammes av eventuelle endringer i norske skatteregler.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon