Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Sverre Dyrnes
Verdsettelse ved minoritetsutløsning
– hva gir NORWAY SEAFOODS-dommen svar på, og hvilke spørsmål står fortsatt ubesvarte?
(side 3-14)
av Harald Willumsen og Gaute Sletten
Sammendrag

Høyesterett avsa 6. juni 2003 dom i Norway Seafoods-saken, se Rt. 2003 s. 713. Dommen fastslår underliggende verdi som verdsettelsesprinsipp i tvangsinnløsningssaker. Dommen har videre blant annet uttalelser om valg av verdsettelsesmetode, bevisbyrdespørsmål og hvilke faktiske forutsetninger som skal legges til grunn i slike saker. I denne artikkelen gjennomgår forfatterne noen sentrale spørsmål i forbindelse med verdsettelse etter tvangsinnløsning i lys av Høyesteretts avgjørelse og deres erfaring med gjennomføring av tvangsinnløsningssaker.

(side 15-22)
av Christian Sinding
Sammendrag

Merkevarer gir et tillitsforhold som sikrer gjenkjøp og lojalitet, og dermed en langsiktig inntektsstrøm. Derfor har merkevarer blitt den viktigste pådriveren for vekst i mange organisasjoner. Fra de årlige Interbrand undersøkelsene vet vi at merkevaren utgjør godt over en tredjedel av total markedsverdi i børsnoterte selskaper. Undersøkelser viser at aksjene i selskaper med sterke merkevarer gir vesentlig høyere avkastning og har lavere risiko sammenlignet med markedet for øvrig.

(side 23-34)
av Trond Furnes
Sammendrag

I denne subjektive markedsvurderingen skal vi diskutere vekstdynamikk, deflasjon, prisingen av aksjemarkedet og saueflokkmentalitet. Dette er en vurdering av finansmarkedene som er så kritisk at den nok vil skape forargelse hos mange. I vår vestlige kultur er det tross alt markedskonsensus som til enhver tid forvalter sannhet og virkelighet, noe som selvsagt er generelt sundt. På den annen side er det ingen penger å tjene på å følge saueflokken; gjennomsnittsinvestoren handler når det føles trygt og godt. Da er det for sent. Skal man tjene penger, må man tro på seg selv, men det er vanskelig å tro på seg selv hvis man ikke har gjort hjemmeleksen sin. Jeg håper denne artikkelen kan tenne lysten hos noen lesere til å gjøre selvstendige markedsvurderinger.

(side 35-41)
av Erlend Bruvik
Sammendrag

Internetts inntog har hatt en kraftig påvirkning på finans de siste årene. Informasjonsstrømmen har eksplodert, og investorer har fått muligheten til å tilegne seg informasjon svært raskt. Nyheter fra hele verden når nå ut til den enkelte investor i løpet av minutter. Mengden informasjon har blitt så stor at den største utfordringen er å finne den informasjonen som er relevant og korrekt. Artikkelen vil gi en kort innføring i kilder for innhenting av finansiell informasjon via Internett.

(side 43-52)
av Sverre Dyrnes
Sammendrag

Bruk av multiplikatorer ved verdsettelse av selskaper er mye anvendt, og betraktes som en enkel og kostnadseffektiv måte å gjøre verdsettelser på. Det er imidlertid også fare for misbruk av metoden. Dette skjer når verdier beregnes til tross for at grunnleggende forutsetninger for en riktig bruk av metoden ikke er til stede. Jeg vil i denne artikkelen beskrive nærmere noen av de viktigste forutsetningene for en korrekt bruk av metoden.

(side 53-58)
av Knut Boye
Sammendrag

Konglomerater, dvs. en samling av urelaterte virksomhetsområder under felles ledelse, handles ofte med rabatt i forhold til tilsvarende frittstående enheter. I artikkelen gjøres det rede for hva som kan medføre konglomeratrabatt. Dessuten refereres det til en del utenlandske undersøkelser som har vært gjennomført for å fastslå størrelsen på konglomeratrabatten.

(side 59-68)
av Mathias Hamberg
Engelsk sammendrag

In this article evidence surrounding the initial offering of shares to the public is presented. Using data from the Stockholm stock exchange it is shown that companies are taken public when the market has risen and that companies going public usually perform better around the time of the introduction than otherwise. This might explains the findings of other studies, i.e., that shares in new companies earn lower returns than other companies.

«Vi ønsker å fremstå som ærlige»
Verdier i et omdømmesamfunn
(side 69-75)
av Einar Øverenget og Øyvind Kvalnes
Sammendrag

Å være eller å fremstå, det er spørsmålet i dag. Vi lever i et omdømmesamfunn hvor ordet «fremstå» har erstattet ordet «være», og hvor frykten for å være blir mer og mer utbredt. Individer og virksomheter understreker til stadighet at de ønsker å fremstå som det ene og det andre, og det skjer oftest som en bekreftelse på at de tar verdier, moral og fellesskap på alvor. Om en bedrift fremhever at den ønsker å fremstå som seriøs og etterrettelig, så røper imidlertid ordvalget noe annet. Det er mulig det er en uskyldig talemåte, en populær fremstillingsform. Men kanskje gjemmer det seg noe langt mindre uskyldig i et slikt omdømmespråk: Det har ikke så mye å si hvem du er, bare du fremstår som noe bestemt.

(side 77-88)
av Stein Birkeland og Sjur S. Malm
Sammendrag

Studier fra ulike aksjemarkeder i verden konkluderer med at verdistrategier slår markedet over tid. Disse strategiene baseres på å kjøpe en aksjeportefølje av selskaper som sammenlignet med resten av markedet, er relativt lavt priset i forhold til fundamentalverdier. I studien vi utførte som del av Høyere Avdelings Studium ved Norges Handelshøyskole, tok vi for oss Danmark, Norge og Sverige for å undersøke om det har vært en verdipremie i disse markedene i perioden 1984-2003. I denne artikkelen vil vi presentere de viktigste resultatene fra vår studie. Vi begynner med en kort innledning og ser så på mulige teoretiske forklaringer, før vi tar for oss data og metode. Deretter presenterer vi resultatene, og undersøker hvorvidt resultatene er robuste sett i sammenheng med risiko og mulige størrelseseffekter. Avslutningsvis kommer noen forslag til eventuelle videre studier.

(side 89-95)
av Ole Gjems-Onstad
Sammendrag

Regjeringen Bondevik II foreslår omfattende endringer i selskapsbeskatningen. En Høyre-dominert regjering vil ha utbyttebeskatning gjennom aksjonærmodellen, og sterkt økt skatt for ansvarlige selskaper, kommandittselskaper og indre selskaper ved skjermingsmodellen. Derimot skal aksjeselskaper få skattefrihet for alt aksjeutbytte og alle aksjegevinster - fritaksmetoden.

Det koster å være kar. Regjeringen Bondevik mangler penger til å ta en skattereform i et jafs. I stedet for Skattereformen 1992, får man nå seigpiningsreformen 2004-2006. Det meste utsettes til etter stortingsvalget 2005. Dermed skapes mye usikkerhet om hva som vil bli gjennomført. Artikkelen fremhever at fritaksmetoden kan åpne for massiv skatteplanlegging - som gjør innskrenkninger sannsynlig.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon