Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 3-10)
av Signe Haakanes
Sammendrag

IAS-forordningen1 krever at børsnoterte selskaper innenfor EU/EØS-området avlegger konsernregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IAS/IFRS2) fra og med 2005. I NOU 2003:233 er det videre foreslått tilpasninger av regnskapsloven til IAS/IFRS mv. som også får virkning for øvrige foretak og for selskapsregnskapene, blant annet utvidet bruk av virkelig verdi. Reglene for små foretak foreslås i hovedsak videreført, men med ytterligere forenklinger. Denne artikkelen tar sikte på først å gi en oversikt over sentrale forslag fra lovutvalget4 som har evaluert regnskapsloven. Deretter omtales utvalgte områder nærmere i lys av synspunkter som har kommet i høringsrunden5.

(side 41-51)
av Lars Fallan
Sammendrag

Egeninteressen er drivkraften for økonomiske valg. Et slikt valg står vi overfor når vi vurderer om vi skal unndra skatt. Økonomisk teori sier at skattyteren veier forventet nytte av en uoppdaget skatteunndragelse mot forventet ubehag ved å bli oppdaget. Det er skattyterens subjektive oppfatning av oppdagelsesrisiko, marginalskatter og straff som vanligvis blir trukket fram i slike overveielser. Imidlertid sier økonomisk teori ingenting om hvilke verdier og normer som er internalisert i våre preferanser. Forskningen viser at holdninger og skattemoral har stor betydning for hvordan vi opplever ubehaget av å unndra skatt. Denne artikkelen handler om dette, og samtidig om det er mulig å påvirke disse holdningene for derigjennom å påvirke skatteatferden.

(side 53-66)
av Torbjørn Martinsen
Sammendrag

Siste års kursfall på verdens aksjemarkeder kombinert med et sterkt fall i rentenivået gir betydelige utfordringer for livsforsikringsselskapene. I denne artikkelen vil jeg vurdere hvordan de norske livsforsikringsselskapene står rustet til å møte denne utfordringen i årene fremover. Det er først og fremst den tradisjonelle livvirksomheten med garantert avkastning på pensjonsmidlene jeg vil vurdere. Det vil imidlertid også bli knyttet kommentarer til hvordan jeg forventer livselskapenes reduserte evne til å ta risiko vil påvirke utviklingen for de innskuddsbaserte pensjonsordninger (unit link).

(side 67-83)
av John Aage Hvardal og Boye W. Berge
Sammendrag

Foreliggende artikkel vil gi en oversikt over den skattemessige behandlingen av noen av de viktigste private pensjonsordningene. Artikkelen vil dekke behandlingen både på selskapets og den personlige skattyters hånd.

(side 83-90)
av Hilde Nordstoga og Alexandra Plathe
Sammendrag

Kvinner har i Norge i dag generelt mye dårligere pensjonsrettigheter enn menn. Ofte skyldes dette omsorgsarbeid for barn og hjemmearbeid, som har vært en forutsetning for ektefellens yrkeskarriere. Dette er en urettferdighet norske politikere og trygdeeksperter har vært klar over i 30 år - uten å være i stand til å finne noen god løsning på problemet. Særlig vanskelig er situasjonen etter samlivsbrudd, der kvinnen sitter igjen som minstepensjonist etter å ha hatt omsorg for felles barn, mens den fraskilte ektefellen har opptjent god alderspensjon fra folketrygden og kanskje en romslig tjenestepensjon i tillegg.- Mange er nå redde for at forskjellene vil øke ytterligere dersom Pensjonskommisjonens forslag til endringer blir tatt til følge.

(side 91-98)
av Ola H. Grytten
Sammendrag

Artikkelen stiller spørsmål om det finnes spesielle forhold som leder opp til finansielle krakk og kriser. Ut fra Hyman P. Minskys modell og Charles P. Kindlebergers teori for kriseforløp belyses store internasjonale finansielle kriser, og hvordan disse har påvirket Norge de siste 130 år. Artikkelen konkluder med at de fleste av disse har fulgt en relativ lik utviklingsbane både i forkant og under selve krisene.

(side 99-106)
av Jørn Gunnar Kleven
Sammendrag

Utbredelsen av tilnærmede metoder for beregning av avkastning er stor. Problemet med disse tilnærmede metodene er at de har iboende svakheter ved avgang og tilgang av kapital i porteføljen.

(side 107-114)
av Sigbjørn Sødal
Sammendrag

I artikkelen diskuterer forfatteren sammenhengen mellom opsjoner og realinvesteringer, med vekt på betydningen av usikkerhet. Det vises hvordan verdien av opsjoner kan påvirke rangeringen og gjennomføringen av alternative investeringsprosjekter. Argumentasjonen illustreres med flere eksempler.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon