Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Pensjoner – ved analyse og verdsettelse

Finn Espen Sellæg (31) er siviløkonom og statsautorisert revisor. Han er ansatt i Ernst & Young som faglig rådgiver i regnskap.

Sverre Dyrnes (55) er siviløkonom fra NHH og statsautorisert revisor. Han har tidligere erfaring fra blant annet Kreditkassen, Universitetsforlaget og Ernst & Young. Han er i dag ansatt som studierektor ved Handelshøyskolen BI, Institutt for regnskap, revisjon og jus.

  • Side: 59-82
  • Publisert på Idunn: 2004-05-21
  • Publisert: 2003-10-21

Mange selskaper verden over har pådratt seg pensjonsforpliktelser som utgjør en betydelig del av balansen, og som dermed representerer en betydelig risiko for selskapets egenkapital. I de fleste vestlige land med ytelsesbaserte pensjonsordninger er dette for tiden et stort problem. Vi vil i denne artikkelen gi en innføring i hvordan man kan finne svar i regnskapet på spørsmål om den økonomiske status og utviklingen i ytelsesbaserte pensjonsordninger. Videre vil se nærmere på hvordan man bør hensynta slike ordninger ved verdsettelse av selskaper. Til slutt vil vi komme med synspunkter på dagens rapporteringspraksis. Vårt hovedfokus er den eksterne analysen, dvs. analyse og verdsettelse basert på offentlig tilgjenglig informasjon.

1. Innledning

I Norge ble dagens regler for regnskapsføring av pensjonskostnader innført i 1994. Innføringen av disse reglene har medført at det er blitt rettet større oppmerksomhet mot den økonomiske forpliktelsen og risikoen som ligger i ytelsesbaserte pensjonsordninger. De siste års økonomiske utvikling med høy lønnsvekst og lav avkastning på pensjonsmidler har ført til et ytterligere fokus på dette. Inneværende års fall i langsiktige renter vil forsterke dette fokuset.

Pensjonsforpliktelsene presenteres i regnskapet netto etter fradrag for pensjonsmidler og er ofte og i betydelig grad påvirket av resultatutjevningseffekter. Dette innebærer at presentasjonen i regnskapet ikke alltid vil vise hvilken reell forpliktelse selskapene har. En netto presentasjon vil heller ikke vise hvilken risikoeksponering pensjonsmidlene representerer for selskapets egenkapital.

Vi vil i denne artikkelen starte med en gjennomgang av de økonomiske og regnskapsmessige konsekvensene av et pensjonsløfte (kapittel 2). Deretter vil vi forklare hvordan de størrelser og opplysninger som fremkommer i årsregnskapet knyttet til pensjonsforpliktelsen kan analyseres (kapittel 3). Videre vil vi forklare hvordan en ytelsesplan kan hensyntas ved verdsettelse av en virksomhet (kapittel 4). Til slutt vil vi komme med noen synspunkter på hvordan bedre regnskapsinformasjon kan bidra til bedre analyser og verdsettelser (kapittel 5).

Vi vil i denne artikkelen ikke gå i detalj vedrørende ulike pensjonsordninger eller prinsipper for regnskapsføring av pensjonskostnader. Det henvises til egne artikler i dette nummer for mer informasjon om disse forholdene.

2. Økonomiske og regnskaps­ messige konsekvenser av et pensjonsløfte

2.1 Pensjonsforpliktelsen

Pensjonsforpliktelsen avhenger av det pensjonsløftet selskapet har gitt de ansatte. For en ordinær ytelsespensjonsplan vil dette typisk være at pensjonen skal utgjøre 66 % av lønnen vedkommende har på pensjoneringstidspunktet, inkludert ytelser fra Folketrygden. Dette vil si at dersom en ansatt har en forventet årslønn på 500.000 kr når han når 67 år, vil han få en samlet pensjon på 330.000 kr pr. år. Dersom det er forventet at pensjon fra Folketrygden vil utgjøre 195.000 kr, vil pensjon fra selskapets pensjonsordning utgjøre 135.000 kr pr år. Dersom vi forventer at denne personen skal leve til han er 85 år, vil nåverdien på pensjoneringstidspunktet av forventede pensjonsutbetalinger fra ytelsesplanen utgjøre ca 1,7 mill. kr, gitt 6 % diskonteringsrente og 2 % årlig regulering av Folketrygdens ytelser og den løpende pensjonen.

Når man skal drøfte størrelsen på en pensjonsforpliktelse er det tre ulike begreper man særlig må holde fra hverandre:

TBO ("Total Benefit Obligation) tilsvarer nåverdien av totale fremtidige pensjonsytelser gitt at de ansatte fortsetter i stillingen frem til pensjoneringstidspunktet. Beregningen av TBO tar utgangspunkt i pensjonsløftet, estimerer fremtidig pensjonsutbetaling basert på estimert fremtidig lønnsnivå samt sannsynligheter for uførhet, død m.m. og diskonterer pensjonsutbetalingene til dagens kroneverdi. TBO omfatter m.a.o. både opptjente og uopptjente pensjonsrettigheter.

I vårt eksempel over beregnet vi en nåverdi av pensjonsløftet på pensjoneringstidspunktet til 1,7 mill. kr. TBO på pensjoneringstidspunktet er derfor 1,7 mill. kr. På et tidligere tidspunkt vil TBO utgjøre nåverdien av 1.7 mill. kr.

PBO ("Projected Benefit Obligation") tilsvarer nåverdien av opptjente fremtidige pensjonsytelser basert på de samme forutsetningene som ved beregningen av TBO. PBO er med andre ord den andelen av TBO som anses opptjent på et gitt tidspunkt. Hva den andelen skal være, kan være gjenstand for diskusjon. Anvender man et lineært opptjeningsprinsipp (slik det gjøres i regnskapet), vil PBO være lik TBO på beregningstidspunktet x (antall opptjeningsår/antall år for full opptjening).

I vårt eksempel kan vi anta at den ansatte i dag er 50 år og har hittil tjent opp pensjonsrettigheter over 20 år. PBO vil da være lik ca. 341.000 kr. (=nåverdien av 1,7 mill. kr diskontert over 17 år med 6% diskonteringsrente x 20/37)

ABO ("Accumulated Benefit Obligation") tilsvarer nåverdien av opptjente fremtidige pensjonsytelser basert på nåværende lønnsnivå, men ellers basert på de samme forutsetningene som ved beregningen av PBO. Forskjellen mellom PBO og ABO er således effekten av fremtidig lønnsvekst på den påløpte forpliktelsen. ABO kan derfor anses å være mer i tråd med verdien av de ansattes opptjente fripoliser, men en viktig forskjell er at ABO diskonteres med en risikofri rente mens fripolisene representerer fremtidig pensjon diskontert med den garanterte minsteavkastning (grunnlagsrenten).

2.2 Lønnsvekst

Etter innføringen av Lov om foretakspensjon er den viktigste forskjellen mellom den regnskapsmessige årlige pensjonsopptjening/pensjonskostnad og den årlige premieinnbetalingen, behandlingen av lønnsvekst.

Den fremtidige pensjonsutbetalingen er avhengig av den enkeltes lønn på pensjoneringstidspunktet. Regnskapsmessig estimeres fremtidig lønnsvekst for å finne forventet fremtidig utbetaling av pensjon til de ansatte. Denne forventede pensjonsutbetaling benyttes så for å beregne nåverdien av forpliktelsen (TBO), og denne fordeles lineært over perioden fra ansettelse til pensjonering, hvilket gir som resultat årets regnskapsmessige pensjonsopptjening

Innbetaling av premie til pensjonsordningen baseres på en opptjeningsfunksjon gitt i Lov om foretakspensjon, som i utgangspunktet foreskriver et lineært opptjeningsprinsipp. Premien innbetales løpende over yrkeskarrieren, men er til enhver tid basert på forventet pensjon basert på gjeldende lønnsnivå. Når lønnen økes, vil det oppstå en underdekning i innbetalt premie fordi tidligere års innbetalinger var basert på en lavere lønn. Etter Lov om foretakspensjon skal denne effekten på tidligere års opptjente pensjonsrettigheter innbetales når lønnen økes. Før lov om foretakspensjon trådte i kraft, kunne denne effekten fordeles over gjenværende periode frem til pensjoneringstidspunktet. Dette innebar en kraftig økning av premien de siste årene før pensjoneringstidspunktet, på grunn av en akkumulering av effekter av tidligere års lønnsøkninger.

Forskjellen mellom årlig regnskapsmessig pensjonsopptjening og årlig innbetaling av premie over en ansatts yrkeskarriere kan vises på figur 1 (vi ser her bort fra diskonteringseffekter).

Figur 1: Årlig regnskapsmessig pensjonsopptjening etter NRS og årlig innbetaling av premie etter ny og gammel pensjonslovgivning (sett bort fra diskon­tering)

Som det fremgår av figur 1, er det en klar forskjell mellom regnskapsmessig pensjonsopptjening og innbetalte premier.

Pensjonsordninger i Lov om foretakspensjon innebærer at det til enhver tid skal være en premiereserve som minst tilsvarer verdien av de ansattes opptjente fripoliser, det vil si de midler de ansatte får ta med seg dersom de slutter eller dersom pensjonsordningen legges ned. En ansatt som slutter i jobben får imidlertid ikke med seg en fripolise som inkluderer verdien av fremtidig lønnsvekst. Pensjonsmidlene stammer fra tidligere års innbetalte premier og avkastning på disse. Akkumulert pensjonskostnad vil tilsvare påløpt pensjonsforpliktelse i regnskapet (PBO). Verdien av pensjonsmidlene og påløpt pensjonsforpliktelse i regnskapet over en ansatts yrkeskarriere kan vises i figur 2.

Figur 2: Verdien av pensjonsmidlene og påløpt pensjonsforpliktelse i regnskapet over en ansatts yrkeskarriere (sett bort fra diskontering)

Differansen mellom den rette linjen, som er regnskapsmessig påløpt pensjonsforpliktelse, og den heltrukne buede linjen, som viser verdien av innbetalte pensjonsmidler (etter Lov om foretakspensjon), utgjør den regnskapsmessige nettoforpliktelsen. Dette forutsetter at underdekningen på premiereserven (verdien av de ansattes fripoliser) ved overgangen til ny opptjeningsfunksjon er hensyntatt (innbetalt). Før Lov om foretakspensjon utgjorde nettoforpliktelsen differansen mellom den rette og den brutte buede linjen. Størrelsen på nettoforpliktelsen vil, i tillegg til de øvrige forutsetninger for beregning av forpliktelsen samt avkastningen på pensjonsmidlene, avhenge av de ansattes alderssammensetning. For et selskap med en ordinær arbeidsstokk og gjennomsnittsalder på rundt 45 år, vil de ansatte i gjennomsnitt ha opptjent halvparten av sin fremtidige pensjon, og nettoforpliktelsen vil utgjøre forskjellen mellom den rette og heltrukne buede linjen ca midt på den horisontale aksen.

2.3 Beregningsforutsetninger

Beregning av netto pensjonsforpliktelse er basert på en rekke demografiske og økonomiske forutsetninger. De demografiske forutsetningene er basert på offentlig tilgjengelige statistikker knyttet til dødelighet, uførhet etc. Et underliggende problem med de demografiske forutsetninger er at de er basert på historien, mens beregningen av pensjonsforpliktelsen baseres på forventninger om fremtiden. Det er ikke nødvendigvis slik at gjennomsnittlig levealder de siste 10-20 årene er representativt for forventet levealder til dagens yrkesaktive.

De økonomiske forutsetninger som legges til grunn for beregning av netto pensjonsforpliktelse er:

  • Diskonteringsrente

  • Forventet lønnsvekst

  • Foreventet regulering av løpende pensjoner

  • Forventet G-regulering

  • Avkastning på pensjonsmidler

I den norske regnskapsstandarden heter det at diskonteringsrenten som skal benyttes for å beregne nåverdien av forpliktelsen tilsvarer den renten som ville bli lagt til grunn dersom foretaket kunne kjøpt seg fri fra sine pensjonsforpliktelser i et effektivt fungerende pensjonsmarked. Et slikt marked for pensjonsforpliktelser eksistere ikke, og derfor legges en risikofri rente med samme løpetid som pensjonsforpliktelsen til grunn for beregning av den regnskapsmessige forpliktelsen. Diskonteringsrenten fastsettes som en praktisk regel til den langsiktige risikofrie renten eller renten på obligasjoner med særlig høy kredittverdighet. I den grad tidshorisonten for pensjonsforpliktelsen går utover observerbare markedsrenter, må renten estimeres.

For å illustrere hvordan man kan estimere den risikofrie renten, vil vi benytte følgende eksempel. Norske 10-års statsobligasjonsrenter er pr 13.august 2003 på 4,89%. Dersom vi antar at pensjonsforpliktelsen, for de fleste selskaper, er noe lengre enn 10 år, la oss anta 20 år, bør en tilsvarende 20 års risikofri rente estimeres. En vanlig måte å gjøre det på er å anta konstant risikopremie i forhold til ledende valutaer for lange renter, slik at høyre hale i den norske rentekurven er parallell med rentekurven for eksempel til euro eller dollar.

Per 15.august var de effektive rentene til US Treasuries følgende:

Kupong

2 år

1,5

1,81 %

3 år

2,375

2,45 %

5 år

3,25

3,39 %

10 år

4,25

4,52 %

30 år

5,375

5,4 %

Pensjonsforpliktelsen kan i prinsippet sammenlignes med en nullkupong obligasjon med forfall på pensjoneringstidspunktet. Papirene gjengitt over har kupongbetalinger og har derfor lavere durasjon enn løpetiden. Som en tilnærming kan vi imidlertid bruke tallene gjengitt over. Tillegget knyttet til å gå i 30 års papirer mot i 10 års papirer er 88 basis rentepunkter. Vi skal imidlertid ha en 20 års rente. For enkelhets skyld antar vi at rentekurven er lineær mellom 10 og 30 år. Tillegget i renten fra 10 til 20 års rentepapirer antar vi derfor er 44 basis rentepunkter. Når den norske 10 års statsobligasjonsrenten er 4,89 % får vi en estimert 20 års rente på 5,33 %.

Pensjonsforpliktelsen er svært sensitiv for valg av diskonteringsrente. En grov tommelfingerregel sier at ett prosentpoengs reduksjon i diskonteringsrenten øker bruttoforpliktelsen med 20-30 %.

Et tilfeldig valgt selskap, Norsk Hydro, benytter en diskonteringsrente på 6,6 %. Brutto pensjonsforpliktelse for Norsk Hydro er kr 23,7 mrd. En reduksjon i diskonteringsrenten med ett prosentpoeng vil etter tommelfingerregelen øke forpliktelsen med mellom kr 4,7 og 7,1 mrd. Dette utgjør mellom 6,5 og 9,9 % av Norsk Hydros totale balanseførte egenkapital.

Dette eksemplet viser hvor stor effekt fastsettelsen av de økonomiske forutsetningene for beregningen av forpliktelsen kan ha, og hvor stor eksponering selskapene har som ikke vises i regnskapet, fordi forpliktelsen presenteres netto med pensjonsmidlene.

Tilsvarende gjelder for de øvrige økonomiske forutsetningene. En liten endring i disse kan ha store konsekvenser for den beregnede forpliktelse. Vi går imidlertid ikke nærmere inn på disse her, men viser til en egen artikkel i dette nummer om regnskapsføring av pensjonsforpliktelser.

2.4 Estimatavvik og planendringer

Beregningen av verdien av pensjonsmidlene og -forpliktelsene innebærer bruk av en rekke estimater. I regnskapene legges langsiktige forventninger om lønnsvekst, avkastning på pensjonsmidler etc. til grunn for beregning av årets pensjonskostnad. Dersom den faktiske situasjonen det enkelte år avviker fra disse langsiktige forventningene, legges effekten av avvikene i en pott som kalles estimatavvik. Effekten av å endre beregningsforutsetninger, for eksempel diskonteringsrenten, skal også behandles som estimatavvik.

Hovedregelen i norsk regnskapslovgivning er at estimatendringer skal resultatføres løpende. Etter regnskapsstandarden om pensjonskostnader er det imidlertid tillatt med en spesiell utjevningsmetode (korridor). Bruk av korridor innebærer at estimatavvik ikke resultatføres løpende, men opplyses om i pensjonsnoten. Resultatføring (amortisering) påbegynnes først når akkumulert estimatavvik overstiger korridoren, som er 10% av hva som er størst av pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene. Det er den alternative metoden, korridormetoden, som er mest utbredt i praksis.

Med planendringer menes endringer av betingelsene i den avtalte pensjonsplanen. Endring av pensjonsplan kan medføre endring i pensjonsforpliktelsen på det tidspunkt planen vedtas endret. Dette skjer dersom planen endres med tilbakevirkende kraft. Dersom for eksempel pensjonsplanen endres fra å gi 60% av sluttlønnen til å gi 66% av sluttlønnen i pensjon, vil dette føre til en økning av den forpliktelsen foretaket allerede har regnskapsført, gitt at endringen gjøres med tilbakevirkende kraft. Etter NRS Pensjonskostnader er det tillatt å resultatføre denne effekten over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid, eller kortere, som en estimatendring. NRS Pensjonskostnader tillater ikke bruk av korridor for regnskapsføring av virkningen av planendringer.

Behandlingen av estimatavvik og planendringer vil kunne innebære at den balanseførte pensjonsforpliktelsen og den balanseførte verdien av pensjonsmidlene ikke representerer selskapets beste estimat. Differansen vil i hovedsak utgjøre de uamortiserte avvikene, som er opplyst i noteopplysningene.

Bakgrunnen for denne behandlingsmåten av estimatendringer er at det oppfattes som en vesentlig ulempe hvis effekten av de store svingninger i verdien av forpliktelsen og midlene skulle vært resultatført hvert år. Forventningen er at det akkumulerte estimatavviket over tid skal svinge rundt en forventning på null. Dette henger sammen med de langsiktige forventninger som legges til grunn knyttet til for eksempel lønnsvekst, endringer i G, avkastning på pensjonsmidler etc.

Slik situasjonen har vært de siste årene med en lønnsvekst betydelig høyere enn det selskapene legger til grunn i pensjonsberegningen og en avkastning på midlene som er langt lavere enn det selskapene legger til grunn i pensjonskostnaden, blir det store negative estimatavvik som fremgår av pensjonsnoten.

2.5 Tidsforskyvning

For en som skal analysere et selskap, er det viktig å være klar over at de fleste selskaper gjør beregning av verdien av pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene basert på grunnlagsdata ved inngangen av regnskapsåret. Dette gjøres av praktiske årsaker for å få ferdigstilt beregningene før årsregnskapet avlegges. Dette innebærer at opplysningene i regnskapet og pensjonsnoten ikke er oppdatert med regnskapsårets faktiske utvikling.

I 2002 har det for mange selskaper vært svært høy lønnsvekst. I beregningen av pensjonsforpliktelsen pr 31.12.2002 er imidlertid lønnsnivået 01.01.2002 pluss den langsiktige forventede lønnsveksten (for eksempel 3 %) lagt til grunn for å finne lønnsnivået ved utgangen av 2002 som grunnlag for beregning av forpliktelsen. Dersom imidlertid den faktiske lønnsveksten i 2002 var på 6-7 %, så vil den regnskapsmessige forpliktelsen, alt annet likt, være betydelig undervurdert i regnskapet. Denne forskjellen fremgår først i pensjonsnoten med ett års forsinkelse. Tilsvarende gjelder for pensjonsmidler (se senere under kapittel 3.3.2)

3. Analyse av pensjonsforplik­ telser

3.1 Pensjoner i regnskapstall og note­ opplysninger

Vi vil i dette avsnittet se nærmere på de opplysningene som vi normalt finner om pensjoner i årsregnskapet med noter. Vi vil benytte utdrag fra Elkems årsregnskap for 2001 som et eksempel. Vi vil innledningsvis understreke at dette eksemplet kun er ment som en pedagogisk illustrasjon på hvordan sentrale pensjonsstørrelser henger sammen og ikke som en fullstendig analyse av bevegelsene i de sentrale pensjonsstørrelsene hos Elkem. Dette ville ha krevet mer informasjon, blant annet om effekten av planendringer og virksomhetsoverdragelser på tallene.

Elkem belastet resultatregnskapet for 2001 med en netto pensjonskostnad på 39 mill. kr. Denne kostnaden er i henhold til god regnskapsskikk ført under "Lønn og sosiale kostnader" i resultatregnskapet og er derfor i sin helhet belastet driftsresultatet.

Tabell 1: Utdrag fra note 24 i Elkems årsregnskap for 2001

Netto periodisert pensjonskostnad

2001

2000

1999

Nåverdi av årets pensjonsopptjening

63

56

66

Rentekostnader av pensjonsforpliktelsen

149

146

149

Beregnet avkastning på pensjonsmidlene

(174)

(28)

(221)

Netto amortiseringer

-

(141)

39

Netto pensjonskostnader, aktuarberegnet

38

33

33

Øvrige pensjonsrelaterte kostnader

1

3

17

Sum pensjonskostnader

39

36

50

Beregnet pensjonsforpliktelser

2001

2000

1999

Beregnet pensjonsforpliktelser (PBO)

(2 413)

(2 287)

(2 046)

Pensjonsmidler

1 944

2 096

2 012

Netto beregnet pensjons(forpliktelser)/-midler

(469)

(191)

(34)

Ikke resultatført virkning av estimat-/planendringer

568

303

166

Netto balanseførte pensjons(forpliktelser)/-midler

99

112

132

Balanseførte pensjonsforpliktelser

(203)

(192)

(167)

Balanseførte pensjonsmidler

302

304

299

Overfinansierte og underfinansierte ordninger er holdt atskilt i balansen. Overfinansierte ordninger er ført under "Andre langsiktige fordringer" med 302 mill. kr og underfinansierte ordninger er ført på egen linje som "Pensjonsforpliktelser" med 203 mill. kr. For øvrig er ordningene nettoført ved at pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ført mot hverandre.

I note 24 "Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser" er det gitt en nærmere spesifikasjon av pensjonskostnadene, pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsene. Se tabell 1

Netto pensjonskostnader, for en fondsbasert ytelsesplan, er sammensatt av følgende komponenter:

Nåverdi av årets pensjonsopptjening. Denne posten representerer nåverdien av de pensjonsrettighetene som er opptjent i løpet av året. Beregningen er basert på alle de aktuarmessige forutsetningene som vi har beskrevet over. Årets pensjonsopptjening vil i stor grad variere i takt med lønnskostnadene. Det som kan forstyrre en slik trend er blant annet endring i forutsetninger samt opprettelse av nye ordninger eller nedleggelse av ordninger grunnet fusjoner eller salg av virksomhet/oppsigelser.

Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen. Denne posten representerer økningen i nåverdi på grunn av at pensjonsutbetalingene har kommet ett år nærmere i tid. Stort sett skal dette tilsvare PBO ved begynnelsen av året multiplisert med diskonteringsfaktoren.

Administrasjonskostnader. Denne posten representerer kostnadene ved drift av pensjonsordningen. Dette vil typisk være honorar til livselskapet, og er delvis knyttet til drift av selve pensjonsordningen og delvis knyttet til forvaltning av pensjonsmidlene. I regnskapet ser vi i praksis at denne posten presenteres noe ulikt, enten som en egen post, som en del av årets pensjonsopptjening eller som en reduksjon av avkastningen på pensjonsmidler. Avkastning på pensjonsmidler. Denne posten representerer estimert avkastning på pensjonsmidlene og ikke faktisk avkastning. I den grad den estimerte avkastningen avviker fra den faktiske, vil dette bli regnskapsført som et estimatavvik og kun presentert i pensjonsnoten.

Resultatført virkning av estimatavvik. Denne posten representerer den delen av akkumulert estimatavvik som selskaper har resultatført i perioden. Estimatavvikene kan både være knyttet til forpliktelsen og til pensjonsmidlene.

3.2 Sammenhengen mellom pensjonsord­ ningens finansielle status, resultatutjev­ ningseffekter og balanseførte verdier

For å få en bedre forståelse for sammenhengen mellom pensjonsordningens finansielle status, resultatutjevningseffekter og balanseførte verdier kan det være hensiktsmessig å benyttet oppstillingen i figur 3.

Figur 3: Sammenhengen mellom pensjonsordningens finansielle status, resultatutjevningseffekter og balanseførte verdier

Vi kan hente de fleste tallene til denne oppstillingen rett ut fra regnskapet og noteopplysningene, mens noen få tall må beregnes. Vi vil starte med å fylle inn de tallene som er oppgitt i resultatregnskapet, balansen eller i notene. Se tabell 2.

Årets premieinnbetalinger (beregning 1) Vi kan nå beregne årets premieinnbetalinger som vist i tabell 3.

I prinsippet utgjør årets premieinnbetalinger den delen av endringen i netto pensjonsforpliktelser som ikke skyldes netto pensjonskostnader. Årets innbetalinger av pensjonspremie kan derfor beregnes som endringen i netto pensjonsforpliktelser pluss netto pensjonskostnad.

Årets premieinnbetaling inngår som en negativ kontantstrøm i delresultatet "Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter" i kontantstrømoppstillingen. Som vi senere skal komme tilbake til under kapitlet om verdsettelse (kap. 4.3), mener vi at årets premieinnbetalinger ikke nødvendigvis vil være noen relevant størrelse når man skal beregne den kontantstrømmen som skal legges til grunn ved en verdsettelse basert på neddiskontering av frie kontantstrømmer.

Tabell 2: Tall oppgitt i årsregnskapet

2001

Finansiell status

Estimatavvik og planendringer

Bokførte verdier

PBO ved årets begynnelse

-2.287

Pensjonsmidler ved årets begynnelse

2.096

Ikke resultatført virkning av estimat-/planendringer ved årets begynnelse

0

303

A: Netto pensjonsforpliktelse ved årets begynnelse

-191

303

112

B. Årets premieinnbetalinger

Beregning 1

0

Beregning 1

Årets pensjonsopptjening

-63

0

-63

Rentekostnad

-149

0

-149

Brutto pensjonskostnad

-212

0

-212

Øvrige pensjonsrelaterte kostnader

-1

0

-1

Avkastning på pensjonsmidler

174

-

174

Estimat-/planendringer i perioden

Beregning 2

Beregning 2

0

Resultatført virkning av estimatavvik

0

0

C. Netto pensjonskostnader

-304

Beregning 2

-39

PBO ved slutten av året

-2.413

Pensjonsmidler ved slutten av året

1.944

Ikke resultatført virkning av estimat-/planendringer ved slutten av året

0

568

A+B+C Netto pensjonsforpliktelse ved slutten av året

-469

568

99

Tabell 3: Årets premieinnbetalinger

2001

Finansiell status

Estimatavvik og planendringer

Bokførte verdier

PBO ved årets begynnelse

-2.287

Netto pensjonsforpliktelse (-) ved årets begynnelse

-191

303

112

- Netto pensjonsforpliktelse (-) ved slutten av året

-469

568

99

Økning i netto pensjonsforpliktelse

278

-265

13

Netto pensjonskostnader

-304

265

-39

Årets premieinnbetaling*

26

0

26

* Denne linjen er summen av de to foregående, med motsatt fortegn.

Estimat-/planendringer i perioden (beregning 2) Det fremgår av tabell 3 at det har vært en endring i ikke resultatført virkning av estimat-/planendringer på 265 mill. kr. Dette beløpet utgjør også forskjellen mellom bokført og reell netto pensjonskostnad.

Ikke-resultatført virkning av estimat-/planendringer vil kunne tilbakeføres til en rekke forhold, som blant annet:

  • endringer i økonomiske beregningsforutsetninger som diskonteringsfaktor, lønnsvekst, G-regulering m.v.

  • endring aktuarmessige forutsetninger som alderssammensetning, levetid m.v.

  • avvik mellom virkelig verdi og balanseført verdi av pensjonsmidlene

  • effekten av planendringer

Det opplyses imidlertid normalt ikke noe i årsregnskapet eller i noteopplysningene om hvilke forhold som har forårsaket endringen i 'ikke-resultatført virkning av estimat-/planendringer'. Dermed blir det vanskelig for en ekstern analytiker til å fordele endringene på henholdsvis på brutto pensjonskostnad og avkastning pensjonsmidler.

Tabell 4: Beregning av årets pensjonsutbetaling

Beregnet pensjonsforpliktelse (PBO) i inngående balanse

-2287

Gitt

+

Årets pensjonsutbetalinger

86

Beregning 3

-

Årets pensjonsopptjening

-63

Gitt

-

Rentekostnad

-149

Gitt

=

Beregnet pensjonsforpliktelse (PBO) i utgående balanse

-2413

Gitt

Brutto pensjonskostnad på 212 mill. kr representerer årets pensjonskostnad basert på langsiktige beregningsforutsetninger. Eventuelle avvik mellom disse og den faktiske utviklingen vil derfor ikke kunne spesifiseres, men kun inngå i "potten" sammen med avvik knyttet til avkastningen på pensjonsmidlene.

Når det gjelder avkastningen på pensjonsmidlene, er det regnskapsførte resultatet på 174 mill. kr lik den forventede langsiktige avkastningen og ikke den faktiske avkastningen. Avviket mellom faktisk og forventet avkastning inngår i estimatavviket (se mer om dette i kap. 3.3.2). Dette estimatavviket er som nevnt lagt i "potten" sammen med de andre avvikene. Dette gjør det vanskelig å få et korrekt bilde av den faktiske avkastningen på pensjonsmidlene.

Årets pensjonsutbetaling (beregning 3) Årets pensjonsutbetaling vil kunne beregnes som en saldo i tabell 4.

Utbetaling av pensjoner vil redusere beregnet pensjonsforpliktelse og pensjonsmidlene med samme beløp. Så lenge pensjoner nettoføres, vil derfor pensjonsutbetalinger heller ikke fremkomme med noen kontantstrømseffekt i kontantstrømsoppstillingen.

Dermed står vi igjen med følgende tall som vist i tabell 5 på neste side.

3.3 Analyse av opplysningene om pensjoner i et årsregnskap

Ved analyse av regnskapene til selskaper som har vesentlige pensjonsforpliktelser, er det svært viktig å kjenne til de økonomiske konsekvenser av ulike pensjonsordninger og ikke minst være i stand til å lese, fortolke og analysere de tall som fremkommer i årsregnskapet med noter.

Tabell 5: Tall oppgitt i årsregnskapet pluss beregnede tall

2001

Finansiell status

Estimatavvik og planendringer

Bokførte verdier

PBO ved årets begynnelse

-2287

Pensjonsmidler ved årets begynnelse

2096

Ikke resultatført virkning av estimat-/planendringer ved årets begynnelse

0

303

A. Netto pensjonsforpliktelse ved årets begynnelse

-191

303

112

B. Årets premieinnbetalinger

26

0

26

Årets pensjonsopptjening

-63

0

-63

Rentekostnad

-149

0

-149

Brutto pensjonskostnad

-212

0

-212

Øvrige pensjonsrelaterte kostnader

-1

0

-1

Avkastning på pensjonsmidler

174

-

174

Estimat-/planendringer i perioden

-265

265

0

Resultatført virkning av estimatavvik

0

0

C. Netto pensjonskostnader

-304

265

-39

PBO ved slutten av året

-2413

Pensjonsmidler ved slutten av året

1944

Ikke resultatført virkning av estimat-/

planendringer ved slutten av året

0

568

A+B+C. Netto pensjonsforpliktelse ved slutten av året

-469

568

99

Som vi har beskrevet over, blir det ofte for enkelt å kun se på et selskaps balanseførte pensjonsforpliktelse. En kommer litt nærmere et realistisk bilde av virkeligheten dersom estimatavvikene som fremkommer i pensjonsnoten hensyntas. Men det er i de fleste tilfeller ikke nok til å få et tilstrekkelig realistisk bilde av de økonomiske forholdene ved foretakets pensjonsordning.

For det første bør den faktiske utvikling i regnskapsåret hensyntas. Dersom lønnsveksten i året har vært 7 % og avkastningen på pensjonsmidler har vært 4 %, kan en analytiker på en enkel måte estimere hva den faktiske oppdaterte verdi av forpliktelsen og pensjonsmidlene skal være, og dermed få et mer realistisk bilde av virkeligheten. Det er imidlertid viktig å se på alle de økonomiske forutsetningene som påvirker forpliktelsen. For eksempel vil en kraftig G-vekst kunne motvirke effekten av en kraftig lønnsvekst. Dersom et selskap bruker økonomiske forutsetninger som undervurderer verdien av pensjonsforpliktelsen, bør dette også hensyntas i analysen.

Vi vil i dette kapitlet for enkelhets skyld ta utgangspunkt i at beregningsforutsetningene er realistiske, og at det ikke er vesentlige feil på grunn av tidsforskyvning. Vi kan da se nærmere på hvordan en analyse av pensjonsløftet kan gjennomføres basert på de opplysningene som er gitt i regnskap og noteopplysninger.

Figur 4: Utviklingen i finansiell status og bokførte verdier for perioden 1997-2001 hos Elkem konsern

3.3.1 Hvordan har utviklingen i finansiell status og bokførte verdier vært?

Av Elkems årsregnskap for 2001 fremkommer en balanseført pensjonsforpliktelse på 203 mill. kr. Denne forpliktelsen er nettoført ved at pensjonsmidlene er ført mot forpliktelsen for fondsbaserte ordninger. I tillegg har Elkem netto overfinansierte ordninger på 302 mill. kr ved utgangen av 2001. Totalt gir dette netto balanseførte pensjonsmidler på 99 mill. kr.

For å få et bedre bilde av finansiell status, må man gå til noteopplysningene. Finansiell status viser at beregnede brutto pensjonsforpliktelser (PBO) er på 2.413 mill. kr og at pensjonsmidlene har en verdi på 1.944 mill. kr. Dette gir netto pensjonsforpliktelser på 469 mill. kr. Differansen mellom balanseførte og virkelige netto pensjonsforpliktelser er på 568 mill. kr og skyldes akkumulerte estimatavvik som fortsatt ligger i "korridoren".

Finansiell status representerer stort sett den økonomiske virkeligheten i en pensjonsplan. Et utgangspunkt for en analyse kan være å se nærmere på i hvilken grad de siste 5 årsregnskapstall har reflektert finansiell status. Basert på årsregnskapene til Elkem for perioden 1997-2001 kan vi gi følgende bilde som vist i figur 4.

Som det fremgår av figur 4 har differansen mellom finansiell status og de bokførte verdiene økt betydelig i 2000 og 2001. Ved utgangen av 2001 utgjorde differansen 568 mill. kr. Elkem konsern har m.a.o. i perioden 1999-2001 vist positive, netto pensjonsmidler i sin balanse, mens realiteten har vært negative, netto pensjonsforpliktelser.

Det eksisterer imidlertid en del forhold som gjør at PBO ikke nødvendigvis gir et bilde av brutto pensjonsforpliktelse som er egnet til alle formål:

Lineær opptjening Den regnskapsmessige behandlingen av pensjonskostnader legger til grunn en lineær opptjening av pensjonsforpliktelsen over opptjeningstiden. Det er ikke nødvendigvis slik at en slik fordeling av pensjonsopptjeningen gir er et uttrykk for forpliktelsen som er egnet for alle formål.

Fortsatt drift Den regnskapsmessige behandlingen av pensjoner legger til grunn at pensjonsordningen videreføres i overskuelig fremtid. Den faktiske forpliktelsen ved en nedleggelse eller omdanning av ordningen vil være en annen enn den som fremkommer i regnskapet.

Hva som er et egnet uttrykk for pensjonsforpliktelsen, kan ikke fastsettes med to streker under svaret og er blant annet avhengig av formålet med analysen. I en verdsettelse av et selskap er vurderingene blant annet avhengig av hva en kjøper av selskapet tenker å gjøre med pensjonsordningen. Dette innebærer at de tall som fremkommer i regnskapet ikke nødvendigvis kan brukes direkte til å fastsette verdien av den påløpte forpliktelsen. Se mer om dette forholdet under kapitlet om verdsetting. Økonomiske forutsetninger

Mangelen på faste "benchmarks" for beregningsforutsetningene gjør at selskapets ledelse til en viss grad har frihet til selv å fastsette disse. Her vil det kunne være muligheter for å påvirke tallene som fremkommer i regnskapet. En som skal analysere et regnskap, bør derfor være kritisk til selskapenes valg av beregningsforutsetninger.

Tidsforskyvning Som beskrevet i kap. 2.5 må faktisk økonomisk utvikling i regnskapsåret hensyntas dersom denne avviker fra de langsiktige forventningene som ligger til grunn for beregningen av forpliktelsen. Dersom for eksempel lønnsveksten i året har vært høyere enn forventet lønnsvekst, vil forpliktelsen i regnskap være undervurdert, selv etter at estimatavvikene er hensyntatt.

3.3.2 Hva har den faktiske avkastningen på pensjonsmidlene vært?

Forskjellen mellom virkelig og balanseført verdi av pensjonsmidler kan være betydelig, men vil normalt være mindre enn for pensjonsforpliktelsen. Årsaken til dette er at pensjonsmidler hvert år vurderes til markedsverdi, men dette gjøres med ett års etterslep. Korreksjonen av fjorårets balanseførte verdi og fjorårets virkelig verdi av pensjonsmidlene føres dessuten ikke i regnskapet, men opplyses som estimatavvik i pensjonsnoten.

Tabell 7: Pensjonsmidler (dagens praksis)

IB X1

UB X1

UB X2

UB X3

IB X4

IB X5

Virkelig verdi

100,00

104,00

108,16

97,34

109,03

124,29

Balanseført verdi

100,00

108,00

116,32

124,97

131,79

139,42

Faktisk estimatavvik

0,00

-4,00

-8,16

-27,63

-22,76

-15,13

Balanseført verdi

108,00

116,32

124,97

131,79

139,42

Estimatavvik i note

0,00

-4,00

-8,16

-27,63

-22,76

Virkelig verdi iht. note

108,00

112,32

116,81

104,16

116,66

Regnskapsført avkastning

8,00

8,32

8,65

6,81

7,63

Virkelig avkastning

4,00

4,16

-10,82

11,68

15,26

Differanse

4,00

4,16

19,47

-4,87

-7,63

For bedre å forstå utviklingen i den balanseførte verdien av pensjonsmidlene, kan vi ta utgangspunkt følgende eksempel.

Anta en pensjonsordning med pensjonsmidler på 100 (balanseført verdi er lik virkelig verdi) ved begynnelsen av år X1. Det skjer ingen premieinnbetalinger eller pensjonsutbetalinger de neste 5 årene. I løpet av perioden blir følgende avkastning realisert og følgende forventede avkastning lagt inn i beregningene (for enkelhets skyld ser vi her bor i fra livselskapenes garanterte minsteavkastning): Dette vil gi en utvikling i balanseførte verdier og estimatavvik som vist i tabell 7.

Tabell 6: Beregningsforutsetninger

IB

UB

UB

UB

IB

IB

X1

X1

X2

X3

X4

X5

Realisert avkastning

4 %

4 %

-10 %

12 %

14 %

Forventet avkastning

8 %

8 %

8 %

7 %

7 %

Den øverste delen av tabell 7 viser at den virkelige verdien av pensjonsmidlene økte fra 100 på tidspunkt IB X1 til 104 på tidspunkt UB X1. Denne utviklingen er ofte ukjent ved avleggelsen av årsregnskapet og er derfor ikke en størrelse som kan rapporteres i årsregnskapet for X1. Den langsiktige avkastningen er antatt å bli 8%, og den legges til grunn i årsregnskapet. Årsregnskapet for år X1 vil derfor vise en avkastning på pensjonsmidlene på 8 og en "virkelig verdi" på 108. Det vil ikke fremkomme noe estimatavvik i noteopplysningene.

I år X2 er forventet avkastning fortsatt satt til 8%. Den forventede avkastningen beregnes av virkelig verdi i inngående balanse (som nå er observerbar). Dette gir en regnskapsført avkastning på 104 x 8% = 8,32, som legges til den balanseførte verdien av pensjonsmidlene. Årsregnskapet for år X2 vil dermed vise en balanseført verdi på 116,32. Det vil videre i notene fremkomme et ikke resultatført estimatavvik på -4,0 (fjorårets estimatavvik).

Et forsøk på å beregne den virkelige verdien av pensjonsmidlene ved å trekke estimatavviket fra den balanseførte verdien, vil gi 112,32. Dette avviker fra den virkelige verdien med 4,16. Dette beløpet tilsvarer avviket mellom beregnet og virkelig avkastning i regnskapsåret.

Med den regnskapspraksis som er i dag, vil det være vanskelig å beregne årets faktiske avkastning og verdi på pensjonsmidlene basert på den informasjon som gis i årsregnskapet. I prinsippet kan man beregne tidligere års tall ved å hensynta det påfølgende års endring i ikke resultatført virkning i estimatavvik pluss eventuelt resultatført estimatavvik. Dette betinger imidlertid at endringen i estimatavvik spesifiseres, hvilket ikke er vanlig praksis i dag.

En annen måte å estimere virkelig verdi av pensjonsmidlene ved inngangen av året på, er imidlertid å se hvilket beløp som samsvarer med den oppgitte forventede avkastningen, gitt avkastningsforutsetningen.

Vi ser også av eksemplet over at langsiktig avkastning på pensjonsmidler kun påvirker inneværende regnskapsårs verdi av pensjonsmidlene, etter at estimatavvikene er hensyntatt. Det vil alltid skje en korreksjon av balanseført verdi av pensjonsmidlene til virkelig verdi i det etterfølgende regnskapsåret. Korreksjonen føres riktignok ikke i regnskapet, men vises kun som en del av estimatavviket i pensjonsnoten.

Når det gjelder øvrige økonomiske forutsetninger, for eksempel forventet lønnsvekst, så vil denne påvirke hele den fremtidige forpliktelsen, og avvik fra forventningen vil bare delvis bli hensyntatt hvert år basert på faktisk lønnsvekst i året. Sånn sett kan vi altså si at fastsetting av forventet avkastning på pensjonsmidlene er mindre viktig enn fastsetting av beregningsforutsetninger for pensjonsforpliktelsen.

3.3.3 Hvordan behandle pensjonskostnaden i en regnskapsanalyse?

Når et selskaps resultater skal analyseres, er det viktig å skille mellom resultatposter fra virksomhetens driftsmessige og finansielle aktiviteter. Dette gjelder både for en investor som skal vurdere verdien av et selskap så vel som for kredittanalysen.

Årets opptjening av pensjonsrettigheter er åpenbart en driftskostnad på samme måte som ordinære lønnskostnader. Dette er den årlige kostnaden knyttet til at de ansatte skal motta pensjon.

Imidlertid er vi av den oppfatning at rentekostnaden knyttet til påløpt forpliktelse i analysesammenheng bør føres som en finanskostnad. I regnskapet presenteres imidlertid renten av pensjonsforpliktelsen som en del av pensjonskostnaden og dermed driftsresultatet. Pensjonsforpliktelsen kan sammenlignes med at virksomheten har lånt penger fra de ansatte. Både selskapet og de ansatte ville i teorien vært stilt likt dersom årets opptjening av pensjonsrettigheter hadde blitt utbetalt til den ansatte hvert år (sett bort fra skatteincentivene i ordningene). I så fall ville selskapet hatt et ytterligere finansieringsbehov tilsvarende påløpt pensjonsforpliktelse.

På grunn av at den akkumulerte påløpte brutto forpliktelse blir så betydelig, blir også rentekostnaden på pensjonsforpliktelsen betydelig, og vil for mange selskaper overstige årets pensjonsopptjening.

Administrasjonskostnader knytter seg delvis til selve ordningen og delvis til forvaltningen av pensjonsmidlene. I prinsippet bør derfor denne kostnaden fordeles mellom driftskostnader og finansinntekter. Normalt vil imidlertid denne delen av pensjonskostnaden være relativt sett ubetydelig, og det vil ikke være behov for å fordele denne komponenten. I praksis kan derfor administrasjonskostnaden behandles slik selskapet selv har presentert den i pensjonsnoten.

Pensjonsmidler kan sammenlignes med annen investering i finansielle eiendeler, typisk aksjer og rentepapirer. Verdien av pensjonsmidlene kan enkelt finnes i markedet, og fremgår sågar av kontoutskriften fra livselskapet. Pensjonsmidlenes avkastning vil være bestemt av forhold utenfor selskapet og bør etter vår oppfatning derfor ikke inngå i virksomhetens driftsresultat.

Resultatføring av estimatavvik bør i prinsippet fordeles mellom drift og finansposter basert på om estimatavviket skyldes forhold ved forpliktelsen eller knyttet til avkastningen/virkelig verdi på pensjonsmidler. Imidlertid må man også se nærmere på om estimatavvik kan tilbakeføres til forhold oppstått i tidligere perioder. I så fall bør estimatavviket klassifiseres som en periodefremmed post.

For eksempel vil estimatavvik, som skyldes at lønnsveksten har vært sterkere enn det som er lagt til grunn i beregningsforutsetningen, for en stor del kunne tilbakeføres til et "etterslep", dvs. oppjustering av tidligere påløpt pensjonsforpliktelse. Det vil være rimelig at denne delen av estimatavviket ikke føres opp som en del av driftskostnadene, men føres separat som en periodefremmed post. Dersom deler av estimatavviket stammer fra endringer i diskonteringsrenten, bør dette klassifiseres som en del av rentekostnaden på forpliktelsen, mens estimatavvik som stammer fra avkastningen på pensjonsmidlene klassifiseres som finansinntekter. I praksis oppgir imidlertid ikke selskapene hvor estimatavviket stammer fra, noe som gjør fordelingen vanskelig å gjennomføre.

Oppsummeringmessig bør derfor, ved analyse og verdsetting av selskaper, pensjonskostnaden reklassifiseres slik at pensjonsopptjeningen inngår i driftsresultatet, rentekostnaden klassifiseres som finanskostnad og avkastningen klassifiseres som finansinntekt. Eventuelle endringer i estimatavvik føres som beskrevet over.

3.3.4

Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse - brutto- eller nettoføring?

I regnskapet presenteres pensjonsforpliktelsen netto etter fradrag for pensjonsmidler. Dette er basert på at midler er avsatt for dekning av fremtidige pensjoner og at selskapet ikke kan disponere pensjonsmidlene til andre formål. Innbetaling av premie ses regnskapsmessig altså på som å nedbetale gjeld.

Innbetaling av pensjonsmidler vil imidlertid ikke redusere bruttoforpliktelsen til selskapet. Risikoen knyttet til størrelsen eller verdien av bruttoforpliktelsen og pensjonsmidlene er uavhengig av hverandre. Innbetaling av premie kan derfor ikke direkte sammenlignes med å nedbetale gjeld. Selv om selskapet betaler inn midler som fullt ut tilsvarer verdien av den påløpte pensjonsforpliktelsen, bærer selskapet allikevel fullt ut risikoen for verdien av bruttoforpliktelsen og brutto pensjonsmidler.

En nettoføring av pensjonsmidler vil derfor skjule den risiko egenkapitalen er eksponert for, og en analytiker som kun baserer seg på regnskapstallene, vil ikke få fram hvilken risiko selskapet er utsatt for, knyttet for eksempel til endringer i rentenivået (påvirker verdien av påløpt pensjonsforpliktelse) eller til verdien av pensjonsmidlene (typisk investert i aksjer og rentepapirer).

For analyse av regnskapet bør derfor pensjonsforpliktelsen behandles som bruttostørrelser. På denne måten vil en analyse av selskapets nøkkeltall gi et mer realistisk bilde av selskapets drift, finansieringskostnader og driftsfremmede inntekter. Tilsvarende vil en brutto presentasjon i balansen på en bedre måte vise selskapets økonomiske stilling og egenkapitalens reelle risikoeksponering. Ikke minst for lånegivere vil dette være nyttig informasjon knyttet til selskapets kredittverdighet. Det er da i denne sammenheng viktig å behandle påløpt pensjonsforpliktelse som en rentebærende gjeld i rentabilitetsberegninger, og pensjonsmidlene som finansielle investeringer.

3.3.5 Hva er kontantstrømseffekten av pen­ sjonsordningen?

Som tidligere nevnt er det kun premieinnbetalingene som har en kontantstrømseffekt i kontantstrømsopptillingen. Pensjonsutbetalingene skjer fra livselskapet eller pensjonskassen og fører til en reduksjon av pensjonsmidlene og en tilsvarende reduksjon av pensjonsforpliktelsen.

Imidlertid vil ikke de siste års premieinnbetalinger nødvendigvis representere et godt estimat på forventede premieinnbetalinger til pensjonsordningen de kommende 5 til 10 årene. Premieinnbetalingene påvirkes blant annet av pensjonsmidlenes forventede avkastning på kort sikt, faktisk lønnsvekst på kort sikt og de ansattes alderssammensetning. For å være i stand til å estimere selskapets premieinnbetaling på kort til mellomlang sikt, er det derfor nødvendig å gi opplysninger om de ansattes gjennomsnittlige alder, forventet frivillig avgang, antall medlemmer fordelt på pensjonister og aktive, forventet gjenstående tjenestetid, gjennomsnittlig avlagt tjenestetid og hvordan pensjonsmidlene er investert.

4. Verdsettelse av pensjons­ forpliktelser

4.1 Innledning

Vi vil i dette kapitlet se nærmere på hvordan ytelsesplaner kan hensyntas ved en verdsettelse av selskaper. Vi vil begrense gjennomgangen til bruk av DCF ("Discounted Cash Flow") metoden.

Ved verdsettelse av egenkapitalen i et selskap starter man gjerne med å definere de ulike balansepostene (eiendeler og gjeld) som skal være gjenstand for separat verdsettelse. I mange tilfeller vil det være tilstrekkelig å skille mellom driftsposter (driftsrelaterte eiendeler og gjeldsposter) og finansposter (finansrelaterte eiendeler og rentebærende gjeld) Driftspostene blir gjerne verdsatt under ett ved å beregne nåverdien av de forventede fremtidige kontantstrømmer som driftspostene antas å ville kunne generere (såkalte frie kontantstrømmer til totalkapitalen). Til denne verdien legges til/trekkes fra markedsverdien av netto finansposter.

Det spørsmål vi vil ta opp i dette kapitlet dreier seg om hvordan ytelsesplaner skal innarbeides i kontantstrømmene, om pensjonsmidler bør legges til som en separat verdi og med hvilken verdi det bør gjøres et fradrag for pensjonsforpliktelsen. Spørsmålene vil henge nært sammen, da det man velger å gjøre i kontantstrømmene vil bestemme de verdiene som skal legges inn i resten av regnestykket. Det er dermed følgende grunnleggende verdsettelsesmodell som er grunnlaget for vår drøftelse:

Pensjonsforpliktelsen

Det første spørsmålet vi vil reise er med hvilken verdi pensjonsforpliktelsen eventuelt bør komme til fradrag i vårt regnsstykke. Det er særlig ett forhold som er avgjørende for hvordan dette spørsmålet bør besvares: Ved enhver verdsettelse blir det gjort en grunnleggende antagelse med hensyn til selskapets fortsatte drift. En verdsettelse basert på en antagelse om likvidasjon vil få et helt annet sluttresultat enn om man bygger på antagelsen om "fortsatt drift". De samme overveielser må også gjøres med hensyn til enkeltposter i balansen.

En pensjonsordning basert på ytelsesplaner vil kunne søkes terminert av arbeidsgiver, for eksempel i forbindelse med ønsket om overgang til en innskuddsordning eller i forbindelse med et salg av selskapet. Hvis dette er en realistisk mulighet, vil det kunne få stor betydning for hvordan verdien av pensjonsforpliktelsen bør fastsettes ved verdsettelse av selskapet.

Veien frem til en "virkelig verdi" starter derfor med en avklaring av dette spørsmålet.

4.2 Verdsettelse når nedleggelse av eksiste­ rende ordning er et reelt valg

Ved verdsetting av et selskap med formål å kjøpe selskapet, kan en kjøper velge å legge ned pensjonsordningen, gjøre endringer i betingelsene eller konvertere til en innskuddsbasert ordning. Dersom en kjøper av et selskap har til intensjon å gjøre endringer i pensjonsordningen, bør dette hensyntas i analysen og verdsettingen av selskapet. Det kan imidlertid ofte være rimelig å anta at dersom pensjonsordningen legges ned eller endres vesentlig, vil de ansatte måtte kompenseres på annen måte, for eksempel ved høyere lønn. Effekten av en slik eventuell kompensasjon må da også tas hensyn til.

Dersom en pensjonsordning legges ned eller betingelsene endres, vil dette imidlertid kun få effekt for fremtidig opptjening av pensjonsrettigheter. De rettigheter som allerede er opptjent av de ansatte (verdien av fripolisene), kan ikke fjernes etter den norske Lov om foretakspensjon.

Ved avvikling av en pensjonsordning eller omlegging til en innskuddsbasert pensjonsordning, skal det utstedes fripoliser til de ansatte. Disse fripolisene skal utstedes basert på ny opptjeningsfunksjon i Lov om foretakspensjon. Siden denne opptjeningsfunksjonen innebærer raskere opptjening av rettigheter enn tidligere ordninger, og siden selskapene har en overgangsperiode frem til 01.01.2011 til å betale inn denne differansen, vil det ofte ikke være tilstrekkelige midler på premiereserven til å dekke verdien av de fripoliser som må utstedes.

Når en ytelsesbasert ordning legges ned eller omdannes til en innskuddsordning, må differansen innbetales. For mange selskaper kan dette være betydelig beløp, blant annet avhengig av eventuell midler på premiefond og de ansattes alderssammensetning.

Ved omlegging til innskuddsordning må det i tillegg innbetales midler til en administrasjonsreserve for å dekke fremtidige kostnader knyttet til å administrere fripoliser og utbetaling av pensjoner. Innbetaling av underdekning og administrasjonsreserve kan for mange foretak utgjøre store beløp, som må utbetales kontant når ordningen omlegges. Denne utbetaling, samt balanseført netto forpliktelse eller netto pensjonsmidler, må resultatføres ved avviklingen eller omdanningen.

Alle disse forholdene kan derfor medføre at mange selskaper faktisk vil få en negativ effekt på balanseført egenkapital ved nedlegging av en ytelsesbasert pensjonsordning. For mange selskaper vil denne effekten faktisk være så stor at de ikke har råd, verken likviditetsmessig eller regnskapsmessig (fordi den negative effekten belastes egenkapitalen), til å legge om eller legge ned en ytelsesbasert pensjonsordning.

Effekten av en omlegging av en ytelsesbasert pensjonsordning som beskrevet over kan illustreres med følgende eksempel.

Et selskap driver en arbeidsintensiv virksomhet og har en egenkapital pr 31.12.2002 på 150 mill. kr., hvorav 100 mill.kr. er fri egenkapital.

Selskapet har netto balanseførte pensjonsmidler på 47,8 mill. kr. Den faktiske finansieringen av pensjonsforpliktelsen viser imidlertid en netto pensjonsforpliktelse på 12,4 mill. kr. Differansen på 60,2 mill. kr. er ikke-regnskapsførte estimatavvik og effekter av planendringer. Siden avviket er en ren regnskapsmessig periodisering knyttet til ytelsesordningen, kan det ikke videreføres dersom ordningen legges ned, og avviket må derfor belastes egenkapitalen ved en avvikling eller omdanning til en innskuddsbasert ordning.

Den regnskapsmessige brutto forpliktelsen vil ikke være reell når en ordning legges ned, fordi forpliktelsen inkluderer effekten av fremtidig lønnsvekst. Denne effekten vil ikke bli realisert når ordningen legges ned. Den regnskapsmessige faktiske underfinansieringen på 12,4 mill. kr. vil da trolig falle bort, og ofte vil det normalt også være midler på premiefondet som vil kunne tas ut av ordningen når den legges ned. La oss imidlertid anta at dette ikke er tilfellet og at nedleggelsen innebærer at den regnskapsmessige faktiske underfinansieringen faller bort. Dette vil da innebære at regnskapet blir belastet med den balanseførte overfinansieringen på 47,8 mill. kr.

Det som imidlertid ikke er hensyntatt i beskrivelsen over er at det er en faktisk reell underdekning i fonderingen av denne ordningen på grunn av overgangen til ny opptjeningsfunksjon etter innføringen av ny Lov om foretakspensjon. Dette innebærer at verdien av fripolisene, som vil bli utstedt til de ansatte når ordningen legges ned eller omdannes, er større enn midlene i ordningen (som var basert på tidligere opptjeningsfunksjon). Når ordningen legges ned må denne underdekningen gjøres opp umiddelbart. La oss anta at dette utgjør ca 45 mill. kr.

I tillegg til dette må det ved en omdanning til innskuddsbasert ordning innbetales midler for fremtidig administrasjon av fripoliser som i dette tilfellet utgjør ca 36 mill. kr.

Dette innebærer at følgende blir å belaste den regnskapsførte egenkapitalen:

Dette selskapet som tilsynelatende hadde en trygg og god egenkapital på 150 mill. kr., hvorav 100 mill. kr. var fri egenkapital, vil altså få negativ opptjent egenkapital dersom den ytelsesbaserte pensjonsordningen omdannes til en innskuddsbasert ordning. Dette vil blant annet utløse handlingsplikt for styret etter Aksjelovens § 3-5 da over halvparten av aksjekapitalen er tapt. For dette aktuelle selskapet vil det neppe være mulig å gjennomføre denne omdanningen, både på grunn av at de da får negativ opptjent egenkapital (som bl.a. kan innebære brudd på covenants ovenfor lånegivere) og på grunn av at de må innbetale 81 mill. kr. i kontanter til ordningen.

Dette regnestykket viser ett eksempel på hvordan dette vil slå ut. Regnestykket kan ikke uten videre brukes analogt for andre selskaper, da de tallene som fremkommer er avhengig av en rekke forhold både i selskapet og pensjonsordningen. For å finne effekten for et aktuelt selskap, bør det lages et regnestykke som livselskapet eller en aktuar kan bistå med.

Eksemplet viser imidlertid at selv om pensjonsforpliktelsen som fremkommer i regnskapet forutsetter en videreføring av pensjonsordningen i overskuelig fremtid, er det for enkelt å se bort fra forpliktelsen fordi en ny eier av selskapet kan velge å legge pensjonsordningen ned.

4.3 Verdsettelse under forutsetning om fort­ satt drift og opprettholdelse av dagens pensjonsordning

Det er tre verdielementer som må beregnes når man anvender DCF-metoden. Det første er verdien av pensjonsforpliktelsen (negativt verdielement), det andre er verdien av pensjonsmidlene (positivt verdielement) og det tredje er nåverdien av forventet fremtidig pensjonsopptjening (negativt verdielement). I sum vil verdien av en ytelsesplan kunne uttrykkes slik:

4.3.1 Verdien av brutto pensjonsforpliktelse på verdsettelsestidspunktet

Den aktuarmessige beregnede pensjonsforpliktelsen (PBO) representerer et naturlig utgangspunkt for bestemmelsen av markedsverdien av pensjonsforpliktelsen på verdsettelsestidspunktet. PBO kan på mange måter sammenlignes med en nullkupong indeksobligasjon, hvor det ikke utbetales renter og hvor verdien av hovedstolen avhenger av fremtidig lønnsutvikling og G-regulering.

På et punkt er det imidlertid et viktig skille. Ved et eventuelt salg av PBO vil kjøper få skattefradrag for innbetaling av premie (vi ser foreløpig bort fra at det allerede kan være betalt inn premie). Totalt og over tid vil innbetalt premie tilsvare verdien av PBO. Dermed kan vi slå fast at skattefradraget vil omfatte både fremtidige rentekostnader så vel som tilbakebetaling av hovedstolen. Dette reduserer markedsverdien av PBO med den marginale skattesatsen.

VERDIEN AV PBO PÅ VERDSETTELSESTIDSPUNKTET = PBO X (1 - SKATTESATSEN)

4.3.2 Verdien av pensjonsmidlene på verdsettelsestidspunktet

Pensjonsmidlene på sin side representerer en økonomisk verdi for selskapet ved at midlene skal anvendes til å dekke fremtidige forpliktelser. I en grunnleggende verdsettelsesmodell behandles pensjonsmidlene som en driftsuavhengig eiendel og verdsettes separat.

Når selskapet anvender pensjonsmidler til å utbetale årlige pensjoner, vil det ikke få skattefradrag for utbetalingene. Hadde utbetalingen av pensjonene foregått direkte, uten å ta veien om pensjonsmidlene, ville selskapet fått skattemessig fradrag for utbetalingen. Pensjonsmidlene har således en lavere verdi enn andre investeringer i finansielle investeringer eller kontanter. Dersom selskapet benytter kontanter for å dekke forpliktelsen vil det få skattefradrag. Når det gjelder pensjonsmidlene har selskapet allerede fått skattefradraget ved betaling av premien. Ved å anvende pensjonsmidlene, "sparer" selskapet derfor en kontantstrøm kun lik pensjonsutbetalingen multiplisert med én minus skattesatsen. Dermed er verdien av pensjonsmidlene lik deres markedsverdi multiplisert med en minus skattesatsen.

VERDIEN AV PENSJONSMIDLENE PÅ VERDSETTELSESTIDSPUNKTET = MARKEDSVERDIEN AV PENSJONSMIDLENE X (1 - SKATTEPROSENTEN)

Dette må ses i sammenheng med at vi tidligere har sagt at hele pensjonsforpliktelsen har en verdi redusert med skatteprosenten. I regnskapet er dette hensyntatt ved at det er avsatt for utsatt skatt for netto pensjonsforpliktelse. Det er imidlertid ikke avsatt for estimatavvikene, som kun ligger i pensjonsnoten.

Figur 5. Kontantstrømmer i et ytelsesplan

4.3.3 Nåverdien av forventet fremtidig pensjonsopptjening

I en verdivurdering basert på kontantstrømmer må også forventet fremtidig pensjonsopptjening hensyntas, på samme måte som fremtidige forventede kontantstrømmer fra salgsinntekter og driftskostnader. Spørsmålet er hvordan dette kan gjøres på grunnlag av den informasjon som befinner seg i årsregnskapet.

Analyserer vi nærmere de kontantstrømmer som er involvert i en ytelsesplan, kan vi illustrere det som vist i figur 5.

I prinsippet er det den verdireduserende effekten (nåverdien) av alle fremtidige pensjonsutbetalinger som skal inngå i verdsettelsen. Dette inkluderer både utbetaling av pensjonsrettigheter som allerede er opptjent så vel som pensjonsrettigheter som vil bli opptjent i fremtiden. PBO representerer et estimat på nåverdien av allerede opptjente fremtidige pensjonsutbetalinger.

I selskapets egen kontantstrømsoppstilling er det imidlertid premieinnbetalingene som fremkommer som en negativ kontantstrøm, og den er fratrukket i posten "Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter". Selve pensjonsutbetalingene skjer fra livselskapet eller pensjonskassen og reduserer pensjonsmidlene og PBO med samme beløp og påvirker derfor ikke netto kontantstrøm. Dette medfører at man ved en verdsettelse må erstatte kontantstrømseffekten av en ytelsesplan slik det fremkommer i selskapets egen kontantstrømsoppstilling med andre størrelser.

Vi har tidligere foreslått at man trekker fra den beregnede verdien av PBO multiplisert med en minus skattesatsen som et negativt verdielement. Dette vil innebære at man hensyntar nåverdien av forventede fremtidige pensjonsutbetalinger på allerede opptjente pensjonsrettigheter. Det som da gjenstår er nåverdien av forventede fremtidige pensjonsutbetalinger på ikke opptjente pensjonsrettigheter. Problemet er dermed redusert til å budsjettere de kommende års pensjonsopptjening.

For å kunne budsjettere disse beløpene, kan man gå tilbake til selskapets egne regnskaper med noteopplysninger. I notene fremgår det enkelte års "Nåverdi av årets pensjonsopptjening", som representerer nettopp et beste estimat på nåverdien av fremtidige pensjonsutbetalinger som er opptjent i løpet av regnskapsåret. Disse beløpene vil i stor grad være proporsjonale med lønnskostnadene, forutsatt at det ikke skjer vesentlige endringer i pensjonsordningene, og kan normalt derfor budsjetteres som en prosentandel av budsjetterte fremtidige lønnskostnader.

Dette får konsekvenser for hvordan vil skal beregne den frie kontantstrømmen. I selskapets egen kontantstrømsoppstilling inngår innbetalingen av premie, som blir beregnet slik:

I en verdsettelse skal kun følgende størrelse innarbeides i den frie kontantstrømmen:

Nåverdi av årets pensjonsopptjening (etter skatt)

Når man så i verdsettelsen diskonterer den frie kontantstrømmen, vil nåverdien av forventet fremtidig pensjonsopptjening fremkomme som en del av nåverdien av driftspostene basert på frie kontantstrømmer.

Dermed kan vi oppsummere med følgende oppstilling som viser hvordan verdielementene knyttet til en ytelsesplan vil kunne hensyntas:

4.3.4 Reservasjoner til bruken av PBO i verdsettelse

Beregnet pensjonsforpliktelse, slik den fremkommer i noteopplysningene, vil ikke alltid gi et godt bilde av den reelle verdien av PBO. Vi har tidligere pekt på blant annet tidsavvik og urealistiske beregningsforutsetninger som årsaker til dette. For å få en riktig verdi på PBO er det derfor nødvendig å korrigere den regnskapsførte PBO for effektene av tidsavvik samt foreta en eventuell justering for avvik mellom de beregningsforutsetninger som er lagt til grunn og de beregningsforutsetninger man selv mener er mest realistiske.

Vi kan illustrere dette poenget ved å anta at kun én forutsetning er usikker for beregning av pensjonsforpliktelsen; lønnsveksten. Vi ser i dette eksemplet bort fra pensjonsmidler og ser kun på brutto pensjonsforpliktelse.

Selskapet innførte regnskapsstandarden om pensjonskostnader i 1995. På det tidspunktet var det ingen estimatavvik og

basert på forventninger om 3,3 % lønnsvekst i overskuelig fremtid ble det beregnet en fremtidig total pensjonsforpliktelse (TBO) - se figur 6.

Figur 6: TBO og verdsettelse

Basert på denne langsiktige forutsetningen ble pensjonsforpliktelsen periodisert etter den rette linjen som går ut mot TBO.

Den faktiske lønnsveksten i perioden frem mot 2002 var imidlertid betydelig høyere enn 3,3 % per år, noe som medfører at den faktiske forpliktelsen blir betydelig høyere, og pr 2002 er denne lik X. Regnskapsmessig er det imidlertid kun balanseført en forpliktelse lik Z. Differansen mellom X og Z tilsvarer estimatavviket, som kan finnes i noter til regnskapet.

Det som er relevant for en som skal verdsette forpliktelsen er hva den fremtidige pensjonsutbetalingen faktisk kommer til å bli. Dersom selskapet fortsatt forventer at den fremtidige lønnsveksten fra og med 2002 og frem til de ansatte blir pensjonister kommer til å bli 3,3 % per år, så vil forventet fremtidig pensjonsutbetaling bli lik TBO', og forventet fremtidig utvikling av forpliktelsen vil være lik linjen A. I så fall er den faktiske påløpte pensjonsforpliktelsen lik X.

Mener selskapet imidlertid at vi nå har hatt flere år med høy lønnsvekst og at en realistisk forventning til fremtidig lønnsvekst er lavere enn 3,3%, vil ny TBO være lavere. Dette betyr at den regnskapsførte PBO må korrigeres ned. Samtidig må den lavere forventede lønnsveksten gjenspeiles i lønnsbudsjetter og i fremtidig opptjening av pensjoner.

Antar vi at en årlig fremtidig lønnsvekst på kun 2 % vil medføre at man fortsatt vil komme til TBO, skal i så fall estimatavviket i sin helhet ikke hensyntas i verdivurderingen. Den forventede fremtidige utviklingen av forpliktelsen vil da følge linjen B.

Et annet viktig spørsmål er hvilken rente som bør legges til grunn ved en verdsetting av pensjonsforpliktelsen. En mulig angrepsvinkel til dette spørsmålet er å se på hvilken portefølje med investeringer som vil gi en tilnærmet perfekt hedge for sikring av risikoen knyttet til en pensjonsforpliktelse. En pensjonsordnings reelle forpliktelse avhenger av hvor lenge de ansatte lever, uføregrad etc. Slike usikkerhetsfaktorer er imidlertid fullt ut diversifiserbare, og en vil i et velfungerende pensjonsmarked ikke få betalt for å påta seg slik risiko. En viktig risiko er imidlertid knyttet til en systematisk underestimering av både levetid og uføresannsynlighet. Dagens statistikk baseres på faktiske forhold siste år, men mye kan tyde på at forventet levealder i fremtiden kan være lengre enn det som tidligere har vært gjennomsnittlig levealder. Tilsvarende kan være relevant for uføresannsynligheter. De siste årene har vist en økning i uførepensjoneringer, og dersom det er forventet at dette vil fortsette å øke i fremtiden kan det innebære at pensjonsforpliktelsene er undervurderte. Slik risiko bør imidlertid ikke hensyntas i diskonteringsrenten, men heller i tabellverket som benyttes for beregning av forventede pensjonsutbetalinger.

En annen viktig risiko knyttet til pensjonsforpliktelsene er utviklingen i reallønnen. Dette er en risiko som ikke er mulig å diversifisere. Det er imidlertid mulig å sikre seg mot risikoen ved å investere for eksempel i en veldiversifisert aksjeportefølje og i inflasjonsindekserte obligasjoner. Vi kan tenke oss at en portefølje med 50% investert i en veldiversifisert aksjeportefølje med beta lik 1 og resten i ordinære obligasjoner med samme durasjon som pensjonsforpliktelsen, representerer en tilnærmet perfekt sikring for reallønnsrisikoen i pensjonsforpliktelsen. Forventet avkastning i investeringsporteføljen kan da anses å være relevant diskonteringsrenten for pensjonsforpliktelsen. En slik diskonteringsrente vil normalt være noe høyere enn den risikofrie renten som er lagt til grunn i regnskapene.

Et tredje spørsmål er om man skal ta hensyn til tidsforskyvningen. Denne tidsforskyvningen i de beregnede størrelser innebærer at pensjonsforpliktelsen ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde av virkeligheten selv om estimatavvikene hensyntas. I en situasjon hvor en virksomhet med store pensjonsforpliktelser skal verdsettes presist, for eksempel i en oppkjøpsituasjon, er det derfor viktig å gjennomføre nye beregninger med oppdaterte grunnlagsdata.

Når det gjelder pensjonsmidlene, er risiko og avkastning avhengig av hvordan midlene er investert. For verdsettelsesformål er investeringsprofilen på pensjonsmidlene derfor av stor interesse. Dette vil gi analytikerne et grunnlag for selv å estimere og vurdere verdien av pensjonsmidlene i selskapet. Det bør derfor gis informasjon om virkelig verdi av pensjonsmidlene ved inngangen av året (av praktiske årsaker vil det ofte være vanskelig å fremskaffe denne informasjonen for utgangen av regnskapsåret før årsregnskapet avlegges) fordelt på ulike investeringsobjekter. Mange selskaper gir ikke slik informasjon.

Poenget med disse reservasjonene er å vise at vurderingen av om regnskapsført PBO og regnskapsførte pensjonsmidler skal legges til grunn i en verdsettelse av selskapet eller ikke, må henge sammen med en oppdatert vurdering av de forutsetninger som legges til grunn for beregningene.

5. Hva kan bedre mulighetene for analyse og verdsettelse

Som vi har vist så langt i artikkelen, er det vanskelig å analysere norske selskapers pensjonsforpliktelser, fordi den informasjon som gis med utgangpunkt i kravene i NRS Pensjonskostnader ofte er mangelfull sett fra en analytikers eller verdsetters ståsted. I tillegg kommer at standarden på enkelte punkter er uklar, og praksis viser at mange selskaper ikke følger de krav som er gitt i standarden. Vi vil her kort gi vårt synspunkt på hvilke forbedringer som kan gjøres i rapporteringen av pensjoner i årsregnskapene.

Risiko og avkastning på pensjonsmidler er avhengig av hvordan midlene er investert. For verdsettelsesformål er investeringsprofilen på pensjonsmidlene av stor interesse. Dette vil gi analytikerne et grunnlag for selv å estimere og vurdere verdien av pensjonsmidlene i selskapet. Det bør derfor gis informasjon om virkelig verdi av pensjonsmidlene ved inngangen av året (av praktiske årsaker vil det ofte være vanskelig å fremskaffe denne informasjonen for utgangen av regnskapsåret før årsregnskapet avlegges) fordelt på ulike investeringsobjekter. Det bør opplyses om durasjon for obligasjoner og om hvilke aksjer det er investert i, for eksempel ved å opplyse om aksjeporteføljens beta. Mange selskaper gir ingen informasjon om hvordan pensjonsmidlene er investert. Kværner har pensjonsmidler til en estimert verdi av 14.634 mill. kr. pr 31.12.2002. Knyttet til investeringsprofilen er det kun opplyst at midlene er investert delvis i aksjer og delvis i rentepapirer. Det er ganske tynt når pensjonsmidlene utgjør 172% av selskapets egenkapital og 33,7% av selskapet totale balanse (etter bruttoføring av pensjonsmidler/-forpliktelse og estimatavvik ført mot egenkapital).

For å være i stand til å estimere selskapets kontantstrøm på kort til mellomlang sikt, er det nødvendig å gi informasjon om faktisk betalte premier de siste årene, alderssammensetningen til de ansatte, forventet frivillig avgang, antall medlemmer fordelt på pensjonister og aktive, forventet gjenstående tjenestetid og gjennomsnittlig avlagt tjenestetid.

For å kunne være i stand til å hensynta estimatavvikene på en korrekt måte må det gis informasjon om hvor estimatavviket stammer fra; pensjonsmidlenes avkastning eller forhold ved pensjonsforpliktelsen.

Mange selskaper opplyser ikke om enkelte viktige beregningsparametre som benyttet statistikk for dødelighet, uførhet og forventet uttakstilbøyelighet for førtidspensjoner. Dette er viktig informasjon for å verdsette, analysere og sammenligne ulike selskaper.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon