Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 3-12)
av Tomas Berg
Sammendrag

I denne artikkelen gjennomgås årsakene til at pensjonsutgiftene kommer til å øke i årene fremover, samt hvilke konsekvenser og dilemmaer dette medfører. Videre drøftes enkelte andre sentrale spørsmål Pensjonskommisjonen er bedt om å vurdere. Omtalen baserer seg i det alt vesentlige på Pensjonskommisjonens foreløpige rapport, som ble avgitt i september 2002. Kommisjonen skal i henhold til mandatet avgi sin innstilling innen 1. oktober 2003, men har nylig fått utsettelse til 15. desember 2003.

(side 13-24)
av Fredrik Haugen
Sammendrag

Folketrygden regnes som bærebjelken i det norske pensjons- og trygdesystemet. Under folketrygdparaplyen har staten samlet en rekke ulike offentlige stønads- og pensjonsordninger. Denne artikkelen beskriver omfanget av folketrygdens mange ytelser, med en særlig vekt på alderspensjon. Videre ser artikkelen nærmere på den kritikk knyttet til nivået på ytelsene og de fremtidige finansieringsproblemene som har blitt rettet mot folketrygden.

(side 25-32)
av Hans Wille
Sammendrag

I denne artikkelen gis det en oversikt over hvilke muligheter en bedrift har til å sikre de ansatte pensjoner ved kollektive pensjonsordninger, kollektiv livrente og over drift. For kollektive pensjonsordninger er rammebetingelsene endret ved at Stortinget i 2000 vedtok to nye lover; – Lov om fortakspensjon og Lov om innskuddspensjon. Det ble derved åpnet for større fleksibilitet ved at det ble gitt flere valg for en bedrift til å tegne, opprettholde og utvide pensjonsordning for de ansatte.

(side 33-45)
av Rolf Andreas Skomsvold
Sammendrag

120 private foretak og 30 kommuner, med nær 200 000 ansatte, har valgt å legge sin pensjonsordning i egen pensjonskasse framfor i livsforsikringsselskap. Valget har vært begrunnet ut fra kostnadsmessige besparelser, kontroll over kapitalforvaltningen og nærhet til ordningen for så vel foretakets ledelse som de ansatte.

Pensjonskasser er langt på vei underlagt det samme regelverk som livsforsikringsselskaper – enten det passer eller ikke. Det forsikringsmessige byråkrati som følger av dette, har representert et problem for pensjonskassene. I artikkelen prøver jeg å gi en kortfattet oversikt over det regelverk som gjelder for pensjonskasser og deres virksomhet, og samtidig forklare noe av bakgrunnen for at pensjonskasseløsningen er blitt valgt av flere av landets største bedrifter.

(side 45-58)
av Finn Espen Sellæg og Erlend Kvaal
Sammendrag

Pensjoner er et viktig tema i innenfor regnskapsfaget. Det er et prinsipielt viktig spørsmål, fordi det berører regnskapets grunnleggende målsettinger. Pensjonsordningenes betydning for selskapenes økonomi er også et forhold som gjør valg knyttet til regnskapsføringen vesentlige.

(side 59-82)
av Sverre Dyrnes og Finn Espen Sellæg
Sammendrag

Mange selskaper verden over har pådratt seg pensjonsforpliktelser som utgjør en betydelig del av balansen, og som dermed representerer en betydelig risiko for selskapets egenkapital. I de fleste vestlige land med ytelsesbaserte pensjonsordninger er dette for tiden et stort problem. Vi vil i denne artikkelen gi en innføring i hvordan man kan finne svar i regnskapet på spørsmål om den økonomiske status og utviklingen i ytelsesbaserte pensjonsordninger. Videre vil se nærmere på hvordan man bør hensynta slike ordninger ved verdsettelse av selskaper. Til slutt vil vi komme med synspunkter på dagens rapporteringspraksis. Vårt hovedfokus er den eksterne analysen, dvs. analyse og verdsettelse basert på offentlig tilgjenglig informasjon.

(side 83-94)
av Bjørn Tore Stølen
Sammendrag

Det å planlegge pensjonstilværelsen blir viktig i årene fremover, fordi folk flest vil oppleve en lengre periode som pensjonister. Levealderen vil øke betydelig, og samtidig er det en tendens til at folk ønsker å gå av tidligere med førtidspensjon. I Norge utgjør den gjenstående levetid i gjennomsnitt for menn og kvinner 18 år, fra det tidspunkt en person går av ved ordinær pensjonsalder på 67 år. De som går av tidligere, får en enda lengre pensjonistperiode. Det samme gjelder for de fleste industriland. I Frankrike f eks vil folk i gjennomsnitt nyte godt av 25 år som pensjonist. Det sier seg selv at de økonomiske betingelsene i disse siste årene av livet vil kunne bli avgjørende for den levestandard og livskvalitet den enkelte vil oppnå. Derfor er fokus på pensjon og personlig økonomi som pensjonist nå uhyre viktig.

(side 95-109)
av Hilde Nordstoga og Alexandra Plathe
Sammendrag

Fem ulike AFP-ordninger gir en jungel av regelverk å orientere seg i. Relativt like vedtekter praktiseres til dels ulikt i de forskjellige ordningene. Det er derfor svært viktig å kjenne de ulike ordningene hva regler, fallgruver og praksis angår.

(side 109-118)
av Hilde Nordstoga og Alexandra Plathe
Sammendrag

Tilbud om førtidspensjon kan være en del av bedriftens seniorpolitikk, men benyttes også ofte i forbindelse med omstillingsprosesser. Uansett årsaken til fratreden er fallgruvene mange. Denne artikkelen vil ta for seg de viktigste fallgruvene, samt belyse hva såvel bedrift som ansatt bør ta stilling til før tilbud om førtidspensjon tilbys/aksepteres. Med førtidspensjon menes fratreden før ordinær alderspensjon.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon