Vi blir eldre. Vi blir færre i arbeidsdyktig alder. Vi får færre barn. Menn får færre barn. Folk flytter til byene. Flere bor alene. De store barnekullene fra etterkrigstiden blir pensjonister. Andelen av europeere i verden blir langt lavere i forhold til verden for øvrig. Befolkningsveksten i Norge holdes oppe av innvandringen.

Det såkalte Demografiutvalget la nylig fram sin NOU «Det handler om Norge – Bærekraft i hele landet – Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene». Utvalget peker på en rekke utfordringer. For eksempel vil eldrebølgen treffe hardere på mindre steder enn i de store byene. Utvalget peker på viktigheten av at unge mennesker med bakgrunn i sentrale strøk velger å bosette seg i distriktene, og videre at de små og mellomsmå stedene bør kunne utvikle sine egne kvaliteter, uten å kopiere en slags bymessighet eller, enda viktigere, uten at vekst er et mål i seg selv. Utvalget foreslår et program for utprøving og evaluering av en rekke distriktspolitiske virkemidler for å gjøre det mer attraktivt for yngre å bli boende eller flytte til mindre plasser, blant annet kjente grep som differensiert arbeidsgiveravgift, flytting av statlige arbeidsplasser og styrking av kompetanse i samfunnsplanleggingen lokalt. Blant de sprekere ideene er forlaget om 16 års aldergrense for førerkort på bil i enkelte kommuner med dårlige bussforbindelser. Dette vakte umiddelbar begeistring blant 15-åringer i Steigen kommune i Nordland, da de fikk nyss om dette. Trygg trafikk var noe mer tilbakeholdne. Demografiutvalget presenterer sin utredning i dette bladet.

Tanken på å planlegge for negativ vekst, eller krymping, står for mange som fremmed. Det ligger tradisjonelt en forestilling om at dette er fallitterklæring. Avfolking i distriktene som følge av urbanisering, postindustrialisering og automatisering av primær- og sekundærnæringene er enda tydeligere i Sverige enn i Norge. Likevel er det som om negativ vekst ikke snakkes om som noe annet enn et problem. Den svenske forskeren Josefina Syssner mener dette er som en elefant i rommet. Vi har intervjuet henne. SVTs Uppdrag gransknings program om Grums i Värmland viser en bygd i full depresjon, med arbeidsledighet og rus, der de unge ser ut til å befinne seg i en kollektiv spiral av selvforakt. Dette er forestillingen om bygda der hjørnestensbedriften ble lagt ned og det ikke lenger var noe å ta seg til. Marit Kaplas bok Osebol om hennes hjemsted tegner et mer nøkternt og verdig bilde av en krympende glesbygd. Boken legger ikke skjul på at arbeidsfolk har blitt overflødiggjort, men den viser også at det er et sted folk, særlig utlendinger, flytter til. Les gjerne vårt intervju med Kapla.

Halvparten av Oslos innbyggere bor alene. Enslighet er ikke bare en privatsak. Robert Putnam finner at den italienske regionreformen i 1972 sammenheng med sosial kapital, eller civicness, og velfungerende offentlige funksjoner. Sosial kapital er her ikke noe som kan eies av den enkelte, men nettopp det opplevelsesfellesskapet som trekker oss sammen. Putnam observerer dette gjennom deltakelse i forenings- og organisasjonsliv. Les om dette i Nils Aarsæthers artikkel.

Mange av Plans lesere har jobber som kan gjøres fra et hjemmekontor. Dette gjelder langt fra hele befolkningen. Den demografiske overgangsmodellen beskriver hvordan befolkningsveksten først øker, som følge av fallende dødsrate, for så å synke, som følge av fallende fødselsrate. Modellen blir gjerne brukt til å forklare forandringer i befolkningsveksten etter som barnedødeligheten synker, som følge av bedre forhold med tanke på sanitet, medisin, ernæring, infrastruktur og utdanning, mv. Grovt sagt: Folk slutter å lage store barnekull når de føler seg trygge på at de fleste av barna ikke dør tidlig, men det tar en generasjon eller to å ta dette til seg. Modellen kan være noe av forklaringen på at noen innvandrergrupper som har bakgrunn i land med høy barnedødelighet gjennom de siste årtier får relativt store barnekull. Dette kan igjen gi noe av forklaringen på trangboddhet, som igjen kan delforklare hvorfor noen grupper i samfunnet er mer utsatt for koronasmitte enn andre.

 

Les flere relevante saker på plantidsskrift.no.