OK, boomer. Denne generasjonen ungdom kommer for første gang på svært lenge til å få det mer vanskelig enn sine foreldre. De kan se fram til dårligere velferd, lavere lønn, færre kvadratmeter, oppløsning av demokratiet og geopolitisk ustabilitet.

De kommer til å vokse opp med større klasseskiller enn noensinne. Det er ikke lenger nok å ta en utdannelse og få seg jobb. For folk i etableringsfasen blir det stadig mer krevende å få foten i døra i boligmarkedet om man ikke får økonomisk hjelp fra familien. Den såkalte sykepleierindeksen gir et bilde hvor stor andel av boliger til salgs som lar seg nedbetale med en sykepleierlønn. En utregning foretatt av Eiendomsverdi viser at under 3 prosent av boligene i Oslo var innenfor rekkevidde for en enslig sykepleier.

Naturen kollapser foran øynene våre. Femtiårsflommene kommer altfor ofte. Meisefugler, humler og blåskjell forsvinner. Høsten blir usikker.

Nye sykdommer dukker opp. Koronapandemien har gjort at barn og ungdommer har måttet avstå fra det aller mest naturlige. Å være sammen. Pandemien har også rammet unge arbeidstakere, som oftere jobber tett på andre mennesker, i større grad enn voksne. De har måttet holde seg hjemme for å unngå å spre en sykdom de i liten grad blir syk av.

Da George Floyd ble drept av en politimann 25. mai i Minneapolis utløste det umiddelbart furore. Black Lives Matter-protestene spredte seg raskt til andre deler av verden. I demonstrasjoner i Norge, Sverige, England, Belgia og mange andre steder fikk brakkesjuke unge utløp for misnøye med hvordan politiet oppfører seg i møte med folk med mørk hud. Vi har neppe sett det siste av dette.

Framtidsbildet er dystert. Dette gir protestene tyngde.

De siste årene har vi sett en tendens til at de unges protester blir hørt. For første gang på ganske lenge er det ungdommens krav som driver politikken. Fjorårets skolestreik for klima og miljø var så omfattende at det ble tydelig at problemet ikke lenger lar seg ignorere. Black Lives Matter-bevegelsen har satt institusjonell rasisme på dagsorden i hele den vestlige verden og har i øyeblikket stor påvirkning på den amerikanske valgkampen.

Vil det føre til noe? Er det en overbærenhet i hvordan makthavere godtar ungdomsprotester? Det ungdommen protesterer mot og blir hørt på er i høy grad sammenfallende med standpunktene til mange voksne lærere, byråkrater, journalister og akademikere: De befinner seg litt til venstre på den politiske aksen. Mange enes om idealer om likeverd mellom kjønn, klasse, etnisitet og evne. Det er ikke gitt at protestene hadde fått samme blide behandling om de samlet seg i tusenvis og forlangte noe helt annet, for eksempel full stans for kvoteflyktinger eller høyere bompenger.

De unge kan se fram mot hardere tider. Til gjengjeld har synet på det å være ung endret seg ganske mye. Unge betraktes i større grad som fullverdige mennesker og mindre som halvferdige voksne. Innbyggerne har rett til medvirkning gjennom Plan- og bygningsloven. KMD legger vekt på at denne retten gjelder for alle grupper, ikke bare de som allerede har definisjonsmakt. I dette nummeret av Plan ser vi på de unges plass og definisjonsmakt i samfunnet. God lesning.

Ivar Winther, redaktør

 

Les flere relevante saker på plantidsskrift.no.