Terrortrusler har blitt en del av hverdagen vår, og blir dekket ivrig av media. I takt med denne utviklingen står politikere, kommuner, arkitekter og byutviklere med et stort ansvar og en vanskelig oppgave foran seg med hensyn til terrorsikring av både by og bygninger.

Stine Ilum

Stine Ilum er antropolog og Ph.d.-stipendiat hos SLA og Institutt for Antropologi, Københavns universitet. Stines Ph.d.-prosjekt undersøker hvordan kommuner, politi og private aktører jobber med terrorsikring av byrom og bygninger i København, Paris og Oslo. Prosjektene undersøker hvordan den alminnelige innbyggeren opplever terrortrusselen og terrorsikring som en del av hverdagen. Stine har tidligere jobbet som antropologisk konsulent innen byutvikling, og interesserer seg for å utvikle sosialt bærekraftige byer der arkitektur og design spiller sammen med hverdagen liv.

Louise Fiil Hansen

Louise Fiil Hansen er partner og urban designer i SLA Norge. Hun er ansvarlig for studioets arbeid med byromsintegritet sikring og har gjennom de siste fem årene ledet arbeid med å skape nye, trygge byrom iblant annet gjenoppbyggningen av det nye Regjerings­kvartalet i Oslo.

Terrorangrepene har tatt en ny form de siste årene, med flere angrep mot såkalte soft civilian-centric targets, som hoteller, shoppingsentre, gågater og konsertsteder etc., politisk brytningstid og skiftende trusler. Samtidig ønsker man å holde fast på åpne og demokratiske byer. Dette skaper dilemmaer. Et viktig spørsmål er, hvordan skape trygge og demokratiske byer som samtidig har et motsvar mot terror?

Daværende statsminister Jens Stoltenberg holdt en eksemplarisk minnetale i dagene etter terrorangrepet i Oslo og på Utøya i 2011. I sin tale oppfordret han til å ikke gi terrorismen makten, men insisterte på å styrke humanismen og demokratiet som er så karakteristisk for vårt norske samfunn, byer og landskap. Budskapet fra Stoltenberg var tydelig: «Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet, men aldri naivitet». Dette klare budskapet står som et moralsk kompass og en inspirasjon for hvordan friheten til enhver tid bør være større enn frykten – hvordan økte krav om sikkerhet ikke blir en motsetning til åpenhet og humanitet.

Likevel har pullerter og blomsterkrukker vært den raske løsningen mot terrorangrep i flere år. Det var behov for å reagere raskt når den nye formen for terror plutselig dukket opp etter angrepene i blant annet Oslo, Nice og London. Men pullerter og blomsterkrukker er ikke en holdbar løsning i på lang sikt, selv om de er gode midlertidige løsninger. Disse løsningene gir imidlertid en mulighet til å tenke seg om før man gjør noe mer permanent. Man kan se på dem som en form for prototype, som hjelper oss å tenke over hvordan fremtidige løsninger vil fungere.

Et dilemma mellom fysisk sikring og opplevelsen av trygghet

Terrorsikkerhet er et dilemmafylt og tverrfaglig arbeid med mange motstridene hensyn. Det krever lederskap og kunne sikre riktig balanse mellom sosiale, fysiske og organisatoriske hensyn. Samtidig kan det betraktes som enda et av byens komplekse premisser og utfordringer, i tråd med – men uten sammenligning med – eksempelvis klimasikring og tilgjengelighet.

Imidlertid er det enda ikke gitt en internasjonal praksis og et fast regelsett som gjelder terrorsikkerhet. Terrorsiking av byer er en relativt ny problemstilling, noe som kommuner og andre stakeholders foreløpig ikke vet hvordan de skal håndtere. I Norge har man Sikringshåndboken som hjelper oss på vei med terrorsikker­heten. I andre land, som Danmark, har man enklere retningslinjer. Men til tross for denne type føringer, krever arbeidet med terrorsikring at man selv tar beslutninger om hvor, hvordan og hvorfor man ønsker å sikre.

Ikke desto mindre lider byens næringsliv og byliv i dette øyeblikk, noe folk i Oslo sentrum har merket de siste årene. Den nåværende terrorsikringen av visse strøk i Oslo har ifølge en undersøkelse av Promenaden Fashion District medført at færre trafikanter, fallende årlig omsetning i butikkene, vanskelig varelevering, vanskelige forhold til håndverkere, vanskelige transportforhold for eldre, økt prostitusjon og økt kriminalitet.

Men hvorfor fungerer ikke nåværende løsninger i Oslo sentrum og andre byer optimalt? Hva gjør blomsterkrukker med oss mentalt, vi ser dem i bybildet? Blomsterkrukkene er blitt nye betongpullerter. Vi vet alle hvorfor de står i bybildet, det er for å forhindre terrorangrep. Selv om trusselen er minimal, blir vi ofte minnet på den. Så hvordan kan vi terrorsikre på en måte som ikke konstant minner befolkningen på terrortrusselen? Det er denne oppgaven vi står ovenfor.

Vi vet at med terrorsikring kan man aldri skape en fullstendig tilstand av sikkerhet. Det vil alltid være en gjenværende risiko og et trusselbilde som er i stadig forandring. Men vi kan gjøre noe, og vi kan gjøre det integrert og fleksibelt, slik at det skaper en verdi for byen og innbyggerne.

Integrert sikkerhetstilstand synligjør demokratiet og skaper naturlig trygghet

Det store spørsmålet er hvordan intelligent og integrert terrorsikring virker parallelt med åpne og demokratiske byrom. Det tverrfaglige arkitektkontoret SLA har antropologisk kunnskap om alminnelige menneskers hverdagsliv og tankemønstre. I vårt arbeid bestreber vi oss på arkitektoniske løsninger som kamufleres i et natur­basert design av byrom og landskap som samtidig skaper merverdi for innbyggerne.

I SLA kaller vi metoden og tilnærmingen til terrorsikkerhet for «naturlig trygghet», der sikringen er integrert i designet, arkitekturen og byrommene. Dermed skapes det både en fysisk sikring, og det oppleves som trygt for befolkningen, uten at de blir minnet på terrortrusselen når de ser blomsterkrukker, pullerter, etc. Metoden skaper byromsintegritet og en helhetlig terrorsikring som kan anvendes både på strategisk nivå (utviklingsplaner, etc.) og på prosjektnivå (bygninger, mindre byrom, etc.).

I SLAs design av det nye Regeringskvarter i Oslo fungerer grønne terrasseparker som naturlig parametersikring mot potensielle ­angrep. Illustration: SLA/Team Urbis.

SLAs design af det nye Regeringskvarter i Oslo er holdt åpent, tilgengelig og demokratisk, samtidig som det er fullt sikret mot potensielle angrep. ­Illustration: SLA/Team Urbis.

SLAs byromsdesign for Interna­tional Criminal Court (ICC) i Haag bruker det lokale sanddynelandskap til å skape naturlig sikring og avskjerming mot potensielle ­angrep.Foto: SLA/Torben Petersen.

Lokal natur og nennsom kotering skaper en åpen, men likevelt sikret International Criminal Court.Foto: SLA/Torben Petersen.

Ved å kombinere multifunksjonelle og grønne kantsoner med universell design sikrer SLAs design tilgengelighet og integrert sikring ved International Criminal Court i Haag, uten pullerter og gjerder. Foto: SLA/Torben Petersen.

I SLAs byromsdesign for SEB Bank i København kombineres integrert parametersikring med grønne og rekreative byrom for eksempelvis skatere.Foto: SLA/Magnus Klitten.

SLAs kombinasjon av hvit mikroklimaregulerende betong og sterk beplantning skaper naturlig sikring og gode byrum for SEB Bank i København. Foto: SLA / Magnus Klitten.

Den integrerte terrorsikringen skaper et naturlig og «lagret» integrert desig av byrom, landskap og bygninger som frembringer ny bynatur, økt livskvalitet og liv. De såkalte «sikkerhetsregulerende byrom og landskap» skaper dermed avstand (og forhindrer angrep) uten at det skal skape en fysisk barriere i byrommet.

Dette er essensielt i fremtidens terrorsikring for byrommet, for byen er vårt demokratiske samlingspunkt og symbol på et fritt og åpent samfunn. Derfor må de være sikre og åpne, trygge og frie. Bevisstheten om å skape visuelt integrerte løsninger som bidrar til den estetiske opplevelsen av byen, vinner terreng. Vi bør arbeide mot at alle sikkerhetstiltak bidrar til å synliggjøre demokratiet. Integrerte sikkerhetstiltak er ofte stedspesifikke og kan innarbeides i bymiljøet gjennom terreng, materialer og design. Tiltakene kan utformes som skånsomme og respektfulle inngrep i bymiljøet. Ikke bare er de risikoreduserende, men de fremhever også de historiske sporene, de estetiske verdiene og opplevelsene. Samtidig kombinerer de praktiske løsninger innenfor trafikk, klimatilpasninger og opphold.

Eksempler på naturlig sikring som skaper merverdi og livskvalitet

I SLA arbeides det allerede nå internasjonalt og tverrfaglig med å terrorsikre byrom, landskap og bygninger slik som det nye Regjeringskvartalet i Oslo, International Criminal Court (ICC) i Haag og SEB Bank i København.

I SLA sitt arbeid med gjenoppbygningen av Regjeringskvartalet i Oslo er det fokuset på hvordan det nye terrorvernet kan gå hånd i hånd med det åpne og demokratiske byrom. Oslos Regjeringskvartal er Norges demokratiske midtpunkt og et symbolbygg for det åpne og frie Norge. Området omkring må derfor være sikret og åpent, trygt og fritt. I SLAs naturbaserte design fungerer grønne terrasseparker som naturlig perimetersikring mot potensielle angrep. Den samlede sikkerheten består av et indre og ytre perimeter som ligger forskjøvet i gater og byrom. De sammenhengende perimetersikringene består av eksisterende bymasse, nye sikkerhetstiltak, organisatoriske tiltak, trafikkregulering og tilgjengelighet. Studioet arbeider med sikkerhet på et bystrategisk nivå, så det kommer ikke til å bestå av individuelle og ikke-integrerende ad hoc-løsninger som skaper en barriere og unødvendig synlighet. I stedet blir perimeterne formet av stedspesifikke ankomstportaler til nye byområder. Den integrerende sikringen bidrar også til å gjøre området bilfritt, mer tilgengelig for fotgjengere og syklister, og øke byrommets kvalitet.

SLAs naturbaserte byromsdesign for ICC i Haag bruker det lokale sanddynelandskapet for å skape naturlig beskyttelse og forhindring mot potensielle angrep. Landskapet ved ICC i Haag kombinerer frodig natur med ICCs høye sikkerhetskrav i et ikonisk og imøtekommende landskaps- og byromsprosjekt som passer til det internasjonale samfunnets viktigste institusjoner. Landskapet består av syv karakteristiske gårdsrom som representerer de medvirkende landene, inkludert den skandinaviske furu- og konglegården, den afrikanske hagen med rød jord og spennende beplantning, en koreansk og en nederlandsk takhage. Resultatet er et risikoredusert bylandskap og en åpen forplass. I stedet for å lage en barriere foran ICC med murer og piggtråd, åpner institusjonen opp for offentligheten gjennom en avansert, men nær bearbeiding av landskapet.

Mellom SEB Banks to kontorer på Kalvebord Brygge i København har SLA skapt et byrom som på et unikt vis binder bygningene sammen med hverandre og resten av byen. Området er bygd opp som en frodig nordisk bergside, der terrenget stiger fra gateplan til en neste etasjehøyde og forvandler taket på bankens store parkeringshus til et aktivt og rekreativt bylandskap. Her kombineres integrert perimetersikring med grønne og rekreative byrom som med en kombinasjon av hvit mikroklimaregulerende betong og sterk beplanting skaper naturlig sikkerhet og optimaliserte byrom. De 200 trinnene og hellende flater skaper en forbindelse mellom byrommet og kontorbygningens forskjellige nivåer og gir mulighet for både lek og opphold. Byrommet er også Københavns første klimatilpassede byrom. De hvite betongplatene reflekterer solen og alt regnvannet samles og brukes til vanning av beplanting og avkjøling av byrommet om sommeren.

Fleksible sikkerhetsstrategier som kan tilpasses skiftende trusselscenarier

I arbeidet med urban terrorsikring må vi innse at trusselbildet er i stadig endring og at vi i prinsippet alltid er et skritt bak. Det er derfor viktig å arbeide med fleksible sikkerhetsstrategier som kan tilpasses og endres dersom det kommer nye trusselscenarier. På den måten skaper vi en innebygget fleksibilitet som gir mulighet for en samlet sikkerhet som kan oppgraderes eller nedgraderes.

For det er summen av tiltak som utgjør den totale sikkerheten i et byrom, byområder eller for en sårbar gjenstand. Summen av tiltak er både «harde» fysiske tiltak og de mer «bløte» usynlige taktiske tiltak, hvor man blant annet arbeider med medarbeideres sikkerhetsbevissthet på en arbeidsplass. Ved å se på summen av sikringsprosjektets tiltak, vil det i større grad være mulig å arbeide med en fleksibel plan som kan tilpasses over tid og i forhold til endringer. I stedet for å planlegge etter de høyeste sikkerhetskrav på steder, bør man arbeide med en strategi der sikkerheten periodevis kan oppgraderes med jevne mellomrom etter behov. På den måten består den samlede sikkerheten av en grunnsikring og en supplerende fleksibel sikring som kan implementeres med jevne mellomrom.

Prinsippene for en fleksibel terrorsikring bør innarbeides fra starten av et prosjekt. Et eksempel på fleksibel terrorsikring er en sikringsplan, hvor tiltak implementeres med jevne mellomrom. Eksempelvis har flere danske havner en fleksibel terrorsikring, som gjør at sikringen kun iverksetter periodevis og ved særlige behov. Dermed unngår havnene full adgangsbegrensning. Det har medført at havnene oppleves som mer åpne og tilgjengelige.

Å gjøre så lite som mulig, men tilstrekkelig

Selv om vi kan integrere og prøve å tenke på terrorsikkerheten fra starten av prosjektene, er en av våre viktigste oppgaver likevel å sørge for å gjøre så lite som mulig. Det trenger ikke å bety at sikringen forringes, men at det handler om å finne intelligente løsninger, og samtidig se på helheten og sammenhengen.

Vi kan bidra til å synligjøre både positive og negative konsekvenser som sikringen kan gi i et hvert byrom. Vi ønsker å bidra til en nyansert diskusjon om hvordan byene våre utformes og oppleves. Vi mener at vi bør skape livlige bymiljøer, og at en levende by er en trygg by. Glede og moro, butikker, planter, lekende barn, flotte blomster, kaféliv etc. skaper en følelse av trygghet. Den følelsen ønsker vi å skape hos befolkningen gjennom et naturbasert byromsdesign og arkitektur.

Denne prosessen starter vanligvis på et strategisk bynivå. I Oslo har man eksempelvis valgt å plassere alle departementer i et byområde. Det betyr at man kan minske omfanget av sikring spredt over hele byen, men samlokaliseringen betyr at det skapet et tettere samarbeid mellom deprartementetene. Så den helhetlige tilnærmingen er essensiell for å skape synergi. Dette er et godt eksempel på hvordan man kan tenke på hverdagslivet og arbeidsprosessene innen sikkerhet.

I vår rolle som rådgivere i dette komplekse og tverrfaglige feltet har vi en viktig oppgave med å balansere den sunne skepsisen ovenfor hvordan terrorsikringen vil påvirker byene våre. Vi må stille de riktige spørsmålene, tenke på synergier og helheter, men samtidig jobbe på en tverrfaglig måte. I stedet for å kun fokusere på å unngå ordensforstyrrelser ved sikringstiltak bør vi fokusere på at hvert eneste sikringstiltak også skal gi merverdi for byliv, innbyggere, trafikk, klima og estetikk. På den måten kan vi i felleskap skape en helhetlig og integrert terrorsikkerhet av fremtidens byer, som vil gi byen og innbyggerne høy fysisk sikkerhet, økt livskvalitet, mer urban natur med økt biodiversitet, og en maksimal opplevelse av trygghet.