Vi har det ikke så verst. Norge er blant de tryggeste land i verden. De nordiske landene er alle blant de 25 sikreste på The Global Index’ liste.

Vi har et grunnleggende behov for å beskytte kroppen og eiendeler mot skade, og på mange måter har vi lykkes. Det moderne samfunnet er et sikrere samfunn. Antall plutselige dødsfall i Norge har gått nedover helt fra industrialiseringen. Fra etterkrigstiden har antall bl.a. drukningsulykker, trafikkulykker og dødsfall til havs gått ned. Dette skyldes i høy grad innsats fra myndighetene, gjennom holdningskampanjer og standardisering av sikkerhetstiltak.

Velferdsstatens omsorg for innbyggerne reflekteres også i helsetiltakene. I etter­krigstiden var hjerte- og karsykdommer en vanlig årsak til at menn døde før de nådde pensjonsalder. Ingrid Espelid Hovigs Fjernsynskjøkkenet, som gikk på NRK fra 1964, handlet ikke først og fremst om å lage god mat, men å lage sunnere mat som inneholdt mindre fett. Gjerne fisk. Mange av programmene fikk besøk av ernæringsfysiolog som kunne forklare hvorfor det var gunstig å spise fisk. Da røykeloven ble innført i 2005, førte det til en kort periode med klaging. Skal vi ikke få lov til røyke på bar heller nå, Mullah Høybråten? Denne perioden med misnøye varte ikke lenge. Etter kort tid var de fleste var glade for røykeloven, også røykerne.

Tiltakene virker. Vi godtar dem. Krav til sikkerhet har gitt frihet fra skader, men har tatt fra oss frihet til andre ting. Det legger begrensninger spontanitet, utfoldelsesrom, og kanskje også individuell evne til å vurdere risiko.

Ungdomsarbeidere mener barn er så beskyttet at de aldri har lært seg å unngå skade. De bør komme seg opp i trærne, ramle ned, og være mer forsiktige neste gang, sier de. I Australia innførte man tidlig på 1990-tallet lover som påbød at man syklet med hjelm. Det antas at hjelmpåbudet førte til at mange, særlig de unge, sluttet å sykle. Landskapsarkitekter uttrykker at barnehager blir stadig mer like hverandre. Krav til sikkerhet og framkommelighet gjør at de må utformes som et minste felles multiplum. Dette går åpenbart på bekostning av andre kvaliteter. Klatrestativet må vekk om ikke det er et fallunderlag på bakken.

Trenger vi å bli minnet på å passe på gjenstander? For musikere er det et evig hodebry å frakte skjørt og verdifullt utstyr med fly. Om man pakker det godt nok til at det virkelig er forsvarlig, blir det tungt og dyrt. Og utstyr som er pakket inn, får gjerne brutal behandling av bagasjepersonalet. Den nylig avdøde tromme­slageren Paolo Vinaccia løste visstnok dette problemet ved å ikke pakke det inn i det hele tatt. Han festet destinasjonslappen på trommer og cymbaler og la dem rett på transportbåndet. Da gikk de ikke i stykker lenger.

Vår tid kjennetegnes av særlig to fenomener. Begge innebærer voldsomme omveltninger over hele kloden, og de innebærer nye former for sårbarhet. Det ene er digitalisering og informasjonsteknologi. Det andre er klimaendringer og tap av naturarealer og artsmangfold.

I dette nummeret av Plan legger vi vekt på disse to fenomenene. Vi har også ryddet plass til trusler som har vært kjent i uminnelige tider, som å få juling på gata. God lesning!

Ivar Winther, redaktør