Hvem

Bernt Eirik Isaksen Lyngstad

Ordfører i Kåfjord kommune/Gáivuotna suohkan/Kaivuono komuuni

Hva

Nordnorsk fjellovervåking

I fjellrike Kåfjord kommune nord i Troms finner vi Arbeiderpartiets Bernt Eirik Isaksen Lyngstad, nyvalgt ordfører. Han har lang erfaring med fjellovervåking, som nestleder for Nordnorsk fjellovervåking. Det trengs, for den fjellrike kommunen har flere fjell på NVEs farekart, hvor særlig et parti av fjellet Gámanjunni beveger seg flere cm i året. Hvordan håndteres vissheten om at det er 1 % sjanse for at store masser fra over tusen meters hold kan rase ned i Manndalen?

Kåfjord er etterhvert blitt kjent som et sted hvor fjellene stadig beveger seg, hva er siste oppdatering ?

– Tre av de syv høyrisikoobjektene som seksjon for fjellskred i NVE overvåker, ligger i Kåfjord. Indre Nordnes, Jettan og Gámanjunni. Disse beveger seg med en årlig hastighet på 1–6 cm. Bevegelsene er sesongvariert med blant annet økte hastigheter fra våren som følge av temperaturøkning og tining.

For å måle dette er et avansert system på plass, hvordan fungerer dette ?

– NVE, som nå har ansvar for over­våkingen, bruker ulike målesystemer for å ha kontroll på bevegelsene i fjellpartiene. Det brukes borehulls­instrumenter under fjellovervåking, og på overflaten brukes strekkstag, tiltmetere, lasere, seismografer, geofoner, værstasjoner og GPS. I tillegg måles fjellpartiene med radar fra bakkenivå (GB-InSAR) og radarsatellitter (SB-InSAR). Alle disse dataene samles inn via datamaskiner og loggere, og analyseres daglig av vakthavende geolog. Det utarbeides dags- og ukesrapporter. Hvis det er bevegelser som går over satte terskelverdier, hever NVE farenivået og varsler beredskapsaktørene. For at disse instrumentene skal fungere og levere data til geologene, er det etablert en teknisk overvåking. Her lages det også en daglig statusrapport for overvåkingen. De som har teknisk vakt har alltid kontroll på infrastrukturen som brukes til overvåking.

Er det noe som skiller Kåfjord fra andre steder i landet med tanke på rasfare ?

– Det som skiller Kåfjord fra de fleste andre kommuner er at i tillegg til de vanlige rastypene som eksisterer i andre kommuner, så er vi utsatt for påfølgende flodbølger etter et eventuelt fjellskred i Indre Nordnes og Jettan. I tillegg har vi fjellskred på Gámanjunni som kan rase ned i en dal hvor det vil bli en oppdemning av elv. Dette skaper utfordringer med hensyn til arealplanleggingen i kommunen. Vi er nødt til og vi er pålagt gjennom Teknisk forskrift til å ta hensyn til dette i all samfunnsutvikling. Frigjøring av areal for boligbygging, næringsarealer og øvrig offentlig infrastruktur som skoler, barnehager og helsebygg, blir dermed en vanskelig øvelse. Heldigvis har vi hatt staten og NVE i ryggen som har hjulpet oss med store deler av disse utfordringene. Det er vi takknemlige for!

Dere har jobbet med en beredskapsplan, hva er hovedmomentene i denne ?

– Kort fortalt er hovedmomentene varsling og evakuering. Balansegangen mellom fokus på formidling av risiko og det å formidle trygghet er en utfordrende øvelse. Det skal varsles i tide og det er et soleklart mål at det ikke skal være noen skadde eller døde. I tillegg er samarbeid med NVE, NGI, Politi, Fylkesmann og andre beredskapsaktører viktig.

Hva er det mest utfordrende med tanke på å planlegge for risiko ?

– Det å ha god nok risikokommunikasjon med innbyggerne er utfordrende. Når sannsynligheten er kartlagt så er tidfestingen for slike typer risiko også utfordrende. Heldigvis har vi god kompetanse og kunnskap om de overvåkede fjellpartiene. Og kunnskapen øker proporsjonelt med overvåking og forskning. Derfor fikk vi eksempelvis i 2018 en nedjustering av oppskyllingshøyden for en flodbølge i Lyngenfjordbassenget.

Du har vært nestleder for Nordnorsk fjellovervåking, er du selv bekymret for situasjonen i Kåfjord, med tanke på den kunnskapen du har ?

– Jeg er ikke bekymret for at vi får skadde eller tap av menneskeliv som følge av eventuelle ras eller påfølgende flodbølger. Det jeg derimot er bekymret for, er båndleggingen av areal som kunne vært brukt til utvikling av vår kommune. I tillegg er jeg bekymret for de økte kostnadene vår kommune har hatt og i framtiden vil få med tanke på rassikring og tilskudd til eventuell flytting. Uansett, det er vår oppgave å sikre våre innbyggere så langt det lar seg gjøre samtidig som vi skal ha en god dialog med befolkningen i de områdene dette gjelder. Sikringene i seg sjøl skal ikke skape frykt.

Fører mer kunnskap til mer redsel? Sagt på en annen måte, har du tro på denne form for overvåkning, eller gir den en falsk trygghet ?

– Jeg er sikker på at den forskningen som i dag foregår i Norge og internasjonalt er gull verdt for overvåking av ustabile fjellpartier. Det gir trygghet! Det samme gjelder forskning på annen type ras som for eksempel snøskred som vi i Kåfjord og regionen her er spesielt utsatt for. Jo mer kunnskap vi tilegner oss, jo tryggere blir vi på at overvåkingen og øvrig forskning fungerer.

Hvilken kompetanse tar du med deg inn i ordførerjobben ?

– Det er helt klart en fordel for meg at jeg har min bakgrunn fra arbeid med beredskaps og overvåking av ustabile fjellpartier. Det hjelper meg til å forstå dynamikken mellom stat og kommune og hvor viktig det er at vi samarbeider og har planverk som fungerer.

Er det i Kåfjord snakk om små ras-utsatte steder, eller er det en mulighet for at et ras kan påvirke større områder ?

– I Kåfjord har vi begge deler. I Skar­dalen er det blant annet tre husstander som er utsatt for snøskredfare mens hele Kåfjorden blir berørt i forbindelse med eventuelle flodbølger etter et fjellskred. Derfor er potensielt berørte alt fra få personer til flere tusen.

Er det en diskusjon i kommunen om hvorvidt folk bør flytte fra rasutsatte områder, eller er det en vilje til å bli boende ?

– Både og. Det er gitt flyttetilskudd for områder som ikke kan sikres som følge av snøskred. Dette har vært et samarbeid mellom NVE og Kåfjord kommune. I tillegg har vi sikret områder mot steinsprang og snøskred slik at våre innbyggere skal kunne bo trygt på sin hjemplass. Men det er en pågående diskusjon om flytting av innbyggere i områder som er direkte berørt av et fjellskred i Gámanjunni. Dette er utfordrende for både Kåfjord kommune og for storsamfunnet. Men mest av alt er dette en stor påkjenning for de av våre innbyggere som er utsatt for denne faren. Det er også utfordrende for den enkelte å kunne planlegge for framtiden når vi har slike trusler som gir restriksjoner for utbygging.