Digitalisering vil omforme deler av næringslivet og offentlig sektor. Det kan bidra til økt effektivitet og bedre produkter og tjenester. Digitalisering krever at bedrifter og organisasjoner skaffer seg relevant kompetanse og andre ressurser. Vi argumenterer for at det samtidig må skje endringer i eksisterende, eller oppbygging av nye, regionale innovasjonssystemer for at digitalisering skal få større omfang. Regionale strategier for økt digitalisering av næringsliv og offentlig sektor må ta hensyn til at det er nødvendig å samstemme utvikling av ressurser på bedrifts- og systemnivå.

Ny digital teknologi, knyttet til blant annet «tingenes internett», robotikk og kunstig intelligens, vil bidra til betydelige endringer i store deler av næringslivet og offentlig sektor. Utviklingen beskrives som en teknologisk revolusjon, i noen sammenhenger som den fjerde industrielle revolusjonen eller industri 4.0. Da framheves storstilt automatisering av enkle, rutinemessige så vel som mer kompliserte, intellektuelle arbeidsoppgaver. Det kan lede til færre jobber i visse sektorer, men også til flere jobber på grunn av økt konkurransestyrke i mer effektive bedrifter og på grunn av hjemhenting av tidligere utlokaliserte arbeidsoppgaver.

Denne artikkelen diskuterer hvordan digitalisering, forstått som en innovasjon, kan skje, og spesielt hva som kan hemme og fremme digitalisering i næringslivet. Ut fra dette drøfter vi hvordan digitalisering kan stimuleres med politiske virkemidler.

Digitalisering er flere ting

Første punkt er å ha en oppfatning av hva digitalisering består i. Digitalisering er et ullent begrep som gis mange betydninger. Vi velger å se digitalisering som tre ulike prosesser og resultater. For det første krever digitalisering vitenskapelig kunnskap. For eksempel er avansert bruk av algoritmer og maskinlæring sentralt for å avgjøre hvilke saker som kommer først opp i nettaviser. For det andre omfatter digitalisering utvikling og produksjon av digitale produkter og tjenester, som roboter, droner og bankløsninger som Vipps. Det tredje er bruk av digitale produkter og tjenester for å effektivisere privat og offentlig virksomhet og for å utvikle bedre produkter og tjenester. Ett eksempel er ulik velferdsteknologi så eldre kan bo trygt hjemme lengre.

Eksisterende innovasjonssystemer kan hemme digitalisering

Hvordan skjer digitalisering? Hvordan tar private bedrifter og offentlige virksomheter i bruk digitale løsninger? Vi tolker spørsmålene i lys av at næringsliv og offentlig sektor er del av innovasjonssystemer som kan være regionale, nasjonale og teknologiske. Disse systemene består av aktører, nettverk og institusjoner som bidrar til å fremme innovasjoner. Institusjonene kan være av både formell (lover og reguleringer) og uformell (kultur) art, men felles for dem er at de bygges opp over lengre tid. Støttende institusjoner er positivt siden de kan bidra til økt konkurransekraft for de næringene eller sektorene som innovasjonssystemer er bygget for å støtte, som ofte er sterke næringer og sentrale offentlige tjenester. Samtidig, fordi disse institusjonene tar lang tid å endre, kan de også hemme fremveksten av nye næringer, teknologier og arbeidsmåter – som innføring av digitale produkter, tjenester og arbeidsmåter.

Et eksempel på dette finner vi både i den norske og den internasjonale avisindustrien. Denne industrien har gått gjennom en transformasjon knyttet til digitalisering som omfatter det bransjen kaller «digital først» (Singer, 2018). Det innebærer at produksjonsprosessen tilknyttet den digitale avisen styrer strategier og prioriteringer i organisasjonen, og som også skal ha de ansattes høyeste prioritet (Hagen et al, 2018). En studie gjort våren 2019 av lokalaviser i Schibsted (som nå er blitt en del av Polaris Media) viste hvordan avisene sliter med digitalisering fordi mange ansatte ikke anser den nye teknologien de har tilgang til som nødvendig eller relevant for sitt arbeid (Eriksen, 2019). Schibsted utviklet en digital plattform, Schibsted Media Technology, for publisering i nett­aviser. Likevel har ansatte en svært variert forståelse for hvorfor det er et så stort fokus på det digitale gjennom nettavisene, når papiravisene fortsatt selger. Dette eksempelet viser hvordan uformelle institusjoner i form av en sterk organisasjonskultur som bygger på gamle og lange historiske prosesser for produksjonen av papiraviser hemmer digitalisering.

Bygging av ressurser i organisasjoner og i innovasjonssystemer

Eksemplet fra lokalavisene får fram at teknologi alene ikke nødvendigvis fører til storstilt digitalisering i virksomheter. Det vil ofte være behov for å endre innovasjonssystemer som virksomheter inngår i. Det synet baseres på at alle former for innovasjonsprosesser omfatter å bygge opp kunnskap og andre ressurser innad i organisasjoner, samt å hente inn supplerende kunnskap og ressurser utenfra. Slike ressurser defineres bredt til å bestå av institusjonelt nedfelte regler, lover og reguleringer, rutiner, vaner; kunnskap og ferdigheter blant, men også arbeidsstyrken, men også infrastruktur naturressurser samt kapasiteter i form av kompetanse og teknologi innad i organisasjoner. Disse ressursene har blitt formet av historiske prosesser i og rundt organisasjoner, og er også en del av historien til den regionen og landet de befinner seg i.

Ut fra et slikt syn vil en digital transformering i næringsliv og offentlig sektor være knyttet til endring av ressurser i både organisasjoner og innovasjonssystemer. Slike endringer består av tre typer. Den første er gjenbruk av eksisterende ressurser som vil si å bruke allerede eksisterende ressurser på nye måter eller for å løse nye oppgaver. For eksempel har vi sett at bedrifter som har innført metoder for kontinuerlig forbedring via lean har nytte av denne kompetansen når digitale løsninger skal tilpasses bedrifters produksjonsprosesser. Den andre typen av endring går ut på dannelsen av nye ressurser som kan omfatte ny kompetanse og kunnskap i organisasjoner og nye lover og regler som både kan danne og beskytte markeder for nye produkter og tjenester. Norsk elbil-poltikk er et eksempel på det siste. Til slutt har vi skroting av gamle ressurser som kan hemme endringsprosesser. Med andre ord kan arbeids- og styringsmetoder som har vært vellykket tidligere bli både utdaterte og ineffektive.

Et eksempel på styrking av ressurser for digitalisering hovedsakelig i det regionale innovasjonssystemet i Agder, er etableringen av Mechatronics Innovation Lab (MIL) ved Universitetet i Agder. MIL rådgir industribedrifter når det gjelder automatisering av produksjonsprosesser, særlig med bruk av robotteknologi. MIL bidrar til at bedrifter enkelt kan skaffe seg ny kunnskap om digitale verktøy og prøve ut nye teknologier, som kan påskynde effektivisering av produksjon.

Digitalisering kan fremmes gjennom endret innovasjonssystem

Eksemplet med MIL viser at digitalisering kan fremmes gjennom endringer i innovasjonssystemer. Endringer kan skje samtidig som kompetanse og kultur i organisasjoner og i næringer videreføres eller «arves». Selve arvingen skjer da eksempelvis ved at bedrifter effektiviserer gjennom å digitalisere eksisterende aktiviteter og gjennom såkalt path branching, som går ut på at en ny, relatert regional næring bygger på allerede eksisterende kunnskap og kompetanse i en region. For eksempel digitaliserer mange trevarebedrifter i Agder for å møte større konkurranse. Digitalisering omfatter gjerne mange områder i bedriftene, for eksempel markeds­føring gjennom nettside, kundekontakt gjennom CRM-system og integrering av produksjonsstyring, produksjon og regnskap. Produksjonsprosesser digitaliseres gjennom stadig mer oppgradering av maskiner og bruk av roboter. Det gir blant annet raskere produksjonstid og bedre muligheter for skreddersøm og ordreproduksjon. Digitaliseringen skjer ofte gjennom internt arbeid, interne ideer og eksisterende kompetanse i bedrifter og med hjelp til digitalisering av for eksempel hjemmeside, arbeidsflyt og produksjonsprosesser fra leverandører av tjenester og maskiner og fra MIL.

Et godt eksempel for å illustrere path branching, som riktignok er mer «grønn» enn digital omstilling, er den norske solarindustrien. Her gjenbrukes gamle ressurser, eksempelvis kunnskap om prosesser innenfor metallurgisk industri. Denne kunnskapen kombineres med ny kunnskap for å skifte fra en spesialisering knyttet til å produsere magnesium og aluminium til silisium. Eksempelet kan vise til at solarindustrien ikke bare har arvet kunnskap, men også mye av den gamle arbeiderkulturen. Dette fordi solarindustrien kunne sikre mangfoldige arbeidsplasser til arbeidere fra den metallurgiske industrien som da var preget av nedleggelser. Gjennom dette sikret solarindustrien en god og kunnskapsrik arbeidskraft, men det skapte også legitimitet på den uformelle siden gjennom en oppfattelse om at denne typen industri var ønsket. Dette var viktig, da solarindustrien har vært preget av en allmenn oppfattelse om at den er lite viktig for Norge, noe som var tett knyttet opp mot en diskurs innenfor energipolitikken som var mindre støttende til bruken av solenergi (Åm, 2015). Gjennom dette eksempelet ser vi hvordan innovasjonssystemer kan endres fra å støtte en type næring til en annen, ved at eksisterende kunnskap settes sammen med ny kunnskap eller brukes på nye måter.

Et godt eksempel for å illustrere path branching, er den norske solarindustrien. Her gjenbrukes gamle ressurser, eksempelvis kunnskap om ­prosesser innenfor metallurgisk industri. Foto: Diego Delso/Wikimedia Commons.

Digitalisering gjennom delvis nyskapt innovasjonssystem

Digitalisering kan også kreve større endringer i innovasjonssystemer. Det kan være behov for å utvikle helt ny kunnskap og politikk som støtter en ny næring. Et eksempel er en klynge av bedrifter i Osloområdet som utvikler digitale læremidler. Bedriftene er organisert i Oslo Edtech Cluster. Flertallet av bedriftene er forholdsvis nye og små. Entreprenørene har stort sett høyere utdanning, og ofte har bedrifter en kombinasjon av entreprenører og ansatte med pedagogisk og IT-utdanning og erfaring.

Bedriftene som produserer læringsteknologi danner en ny næring som er del av en endring fra analoge til digitale teknologiske plattformer i bokbransjen (Øiestad og Bugge 2014). Vanlige lærebøker er fortsatt aktuelle, men digitale produkter og løsninger, som ulike «lærende» spill øker raskt. Selv om de store forlagene også legger om til utvikling og salg av digitale læremidler, har det vokst fram en ny næring på siden av, og i konkurranse med, den tradisjonelle analoge bokbransjen. Den nye næringen er støttet av et voksende marked for digitale læremidler i norsk skolevesen, som har fungert som et skjermet, offentlig marked. Videre har Regionalt forskningsfond Hovedstaden læringsteknologi Edtech som et av de prioriterte områdene for innovasjonsprosjekter i perioden 2016–2019. Startuplabben ved Forskningsparken i Oslo har vært en viktig inkubator for nye læringsmiddelbedrifter og Oslo Edtech Cluster har satt i gang og organisert felles aktiviteter. Med andre ord har flere nye organisasjoner og virkemidler i innovasjonssystemet bidradd til å støtte opp under den nye næringen.

Konklusjon

Regionalt næringsliv møter store utfordringer fra blant annet teknologisk utvikling knyttet til digitalisering. Det gir behov for omstilling gjennom fornyelse av eksisterende næringsliv og i det lange løp også etablering av nytt næringsliv. Slike omstillinger krever endringer i bedrifter og også i samfunnet forstått som endringer i innovasjonssystemer. Eksisterende og nye bedrifter må bruke ressurser på nye måter og skape nye ressurser, som kunnskap, ferdigheter og holdninger, for å kunne utvikle og ta i bruk digitale løsninger. Men det må også skapes relevante ressurser i regionale innovasjonssystemer. Vi argumenterer for at ressurser på bedrifts- og systemnivået må matche for å oppnå regional omstilling og utvikling. For eksempel sliter lokalaviser i Agder noe med å få fullt trøkk på utvikling av nettaviser på grunn av en fortsatt sterk «papirkultur» i avisene. Trevarebedrifter er derimot i ferd med å digitalisere store deler av aktiviteten både ved hjelp av intern kompetanse og bruk av konsulenter, maskinleverandører og den ganske nye Mechatronics Innovation Lab ved UiA.

Regionale strategier for å stimulere til økt digitalisering av næringsliv og offentlig sektor må ta hensyn til nødvendigheten av endringer på organisasjons- og systemnivå. Strategier som kun konsentreres om å støtte digitaliseringsprosesser i bedrifter og organisasjoner risikerer å ha begrenset regional effekt dersom ikke ny kunnskap, teknologi, normer etc. spres til en rekke bedrifter og organisasjoner. Noe kunnskap vil spres fra bedrifter og organisasjoner som er tidlig ute med digitalisering, gjennom at andre bedrifter og organisasjoner observerer og lærer av pionerer. Dette skjer ved at ansatte kan ta med seg kunnskap fra disse pionerene til andre organisasjoner ved jobbskifte, og gjennom formelt samarbeid mellom organisasjoner. Likevel vil den regionale effekten trolig bli større dersom et regionalt innovasjonssystem utvikler supplerende ressurser, som relevant forskning og utdanning om digitalisering, virkemidler som kobler forskning og erfaringsbasert kunnskap i organisasjoner ved digitaliseringsprosesser og initiativ for å skape marked og legitimitet for nye, digitale løsninger, som i eksempelet med læringsteknologi.

Strategier som kun konsentreres om å oppgradere regionale innovasjonssystemer for å kunne bidra til digitalisering, kan også ha begrenset regional effekt. Det er mange eksempler på regioner som har satset på å lage nye Silicon Valley eller bygge vitenskapelig kunnskap innen nye teknologiområder, uten at det reflekteres i eksisterende kompetanse og strategier i eksisterende bedrifter og organisasjoner i regionen. Det kan gi såkalte «katedraler i ørkenen», avanserte kunnskaps- og forskningsmiljøer som har sine nettverk ut av regionen og som bidrar lite til det regionale næringsliv og offentlige sektor. Det understreker igjen nødvendigheten av samstemt utvikling av ressurser for digitalisering på både bedrifts-, organisasjons- og systemnivå.

Referanser:

Eriksen, E. L. (2019). I skjæringspunktet mellom digitalisering og kultur – En casestudie av to lokalaviser i Schibsted. Masteroppgave. Institutt for arbeidsliv og innovasjon, Universitetet i Agder.

Hanson, J. (2018). Established industries as foundations for emerging technological innovation systems: The case of solar photovoltaics in Norway. Environmental Innovation and Societal Transition, 26: 64–77.

Singer, J. B. (2018). Entrepreneurial Journalism. I T. P. Vos (red.), Journalism. Handbook of Communication Science series 19 (ss. 255–372 ).

Øiestad, S. & Bugge, M. (2014). Digitisation of publishing: Exploration based on existing business models. Technological Forecasting & Social Change 83: 54–65.

Åm, H. (2015). The sun also rises in Norway: Solar scientists as transition actors. Environmental Innovation and Societal Transitions 16 : 142–153.