Presentasjon av «Byrom – en idehåndbok» (2016) 104 sider, utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Idehåndboka skal inspirere til utvikling av byrom og byromsnettverk i byer og tettsteder. Den viser gode ideer, strategier og eksempler. Målet er at den skal være et praktisk verktøy, i første rekke for kommuner, men også for næringslivsaktører, utbyggere, konsulenter, innbyggere og utdanningsinstitusjoner.

Plan- og arkitektkompetanse mangler i rundt to av tre norske kommuner. Derfor har departementet valgt en tilnærming til stoffet som er enkel å sette seg inn i. Idehåndboka tar opp tema på tvers av sektorer og legger vekt på tverrfaglig utvikling for å oppnå bedre helhetsløsninger. Vi har sammenstilt komplekse tema og forenklet dem slik at idehåndboka er så generell at den kan brukes til planlegging av byromsnettverk i alle byer og tettsteder uansett størrelse, ressurser og ambisjonsnivå.

Bakteppe

Norge urbaniseres, og over 80 % av befolkningen bor nå i Norges 990 tettsteder. Noen steder vokser, mens andre er preget av fraflytting. All by- og stedsutvikling skal være miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftig. Dette er tydelig fremhevet i nasjonale styringsdokumenter, blant annet gjennom statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og Meld. St. 18 Berekraftige byar og sterke distrikt. Her gis det blant annet signaler om at fortetting skal skje rundt kollektivknutepunkter, og at vi må utvikle steder som både er attraktive for næringslivet og som er sunne og gode å bo i, med tilgang til både urbane og grønne kvaliteter. Nasjonal transportplan forutsetter at økt biltrafikk i de store byområdene skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Videre skal økt regn og flom ivaretas igjennom klimatilpasning, jfr. statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. For å styrke den sosiale bærekraften og lokaldemokratiet, må kommunene jobbe mer med ulike medvirkningstiltak og utvikle sine metoder på feltet. Det vil bidra til at stedsutviklingen gir større trivsel, inkludering, folkehelse og bedre omgivelser – også for barn, unge og eldre. Det siste er poenget er sentralt i FNs bærekraftsmål 11: «Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige». Idehåndboka er et godt verktøy for å nå delmål 11.7; «Innen 2030 sørge for allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre samtpersoner med nedsatt funksjonsevne.»

Utfordringer

Kommunene er stort sett gode til å utarbeide overordnede planer for grønnstruktur, gang- og sykkelveier. Byrommene har ennå ikke fått samme plass i den kommunale planleggingen, selv om det finnes mange gode unntak. Grunnen til at byrommene faller mellom to stoler, er nok at de tilhører mange ulike arealformål, har både offentlige og private eiere og at det er uklarhet om hvem som har ansvaret for å forvalte og drifte dem.

De fleste byer og tettsteder har sine plasser og parker, men mangler en helhetlig plan eller strategi for alle typer byrom, hva de skal romme og hvordan de henger sammen. Ikke minst er det underskudd på gode byrom utenfor sentrum. Mange offentlige plasser og grøntarealer har ikke fått oppmerksomhet på lang tid. Få estetiske eller sanselige kvaliteter eller dårlig tilrettelegging for ulike aktiviteter bidrar til kjedelige steder som få oppsøker. Andre byrom mangler byliv eller folkeliv, kanskje fordi de ligger på feil sted, eller fordi ingen har forhørt seg godt nok om hvilke ønsker innbyggerne egentlig har for «sine» byrom.

Det er ikke uvanlig med brudd og barrierer i bystrukturen. Vi finner ofte dårlige sammenhenger mellom byrom og i gang- og sykkelveinettet lokalt, og dårlige forbindelser til og mellom sentrum, bydeler, grender og boligområder.

Vi vil se behov for flere klimatilpasningstiltak i årene som kommer, og det gir kommunene en gylden anledning til å bygge om sine gater, plasser og parker for blant annet å ivareta regnvannet bedre. I en slik ombygning kan man både få smarte VVS/VA-løsninger og grønnere omgivelser med et rikere biologisk mangfold til glede for innbyggerne.

Et eksempel er styrtregnplanen som København kommune la etter storflommen i 2011, der alle vannførende gater og byrom i nedbørsfeltet skal bygges om innen en 20-årsperiode. Å utvikle og styrke et byromsnettverk kan også øke de urbane kvalitetene på stedet, forbedre kvaliteten i de fysiske omgivelsene og bygge stedsidentitet. Idehåndboka viser hvordan byrom og byromsnettverk kan bidra til å løse noen av utfordringene vi står overfor fremover.

Illustrasjonen viser et nettverk av byrom og forbindelser for gående og syklende. Brukbarhet, nærhet, sammenheng, kvalitet og bynatur er kriterier for gode byromsnettverk. Ill. Lala Tøyen.

10-minuttersbyen

10-minuttersbyen en et overordnet premiss i utviklingen av byromsnettverk. Visjonen er at alle skal ha tilgang til hverdagslivets viktigste målpunkter innen ti minutters gangavstand. Det tilsvarer omtrent én kilometer, som er det de fleste er villige til å gå før de velger andre transportmidler, og da som regel bilen. For å få ned bilbruken og få transporten over på gange og sykkel, må vi legge opp til en arealutvikling der en god kombinasjon av de tilbudene folk trenger ligger i gangavstand. Det inkluderer ikke minst byrommene der man møtes, handler, leker, jogger, slapper av eller tar hverdagsturen. For å oppnå det trengs bedre sammenhenger i bystrukturen og enklere tilgang til ulike byrom.

Hva er byrom og byromsnettverk?

Definisjonen på byrom er her gater, plasser, parker, løkker og blågrønne rekreasjonsområder, det vil si alle offentlige uterom som er tilrettelagt for menneskelig aktivitet innenfor byggesonen. Byromsnettverk er infrastrukturen av gater, plasser, parker, blågrønne områder, gang- og sykkelforbindelser som kobles til hverdagens målpunkter og attraksjoner. Et byromsnettverk bidrar til bedre sammenhenger i bystrukturen og bedre tilgjengelighet til ulike typer byrom. Det skaper omgivelser som kan gi økt livskvalitet i hverdagen eller «levbare steder».

Illustrasjonen viser et byromsnettverk. 1) Sentrale byrom – store eller viktige byrom, 2) Mellomstore byrom som er viktige på områdenivå 3) Mindre lokale byrom og målpunkter 4) Nettverk av forbindelser – for gående og syklende 5) Forbindelser ut i landskapet – utenfor byggesonen. Ill.: Lala Tøyen.

Gangavstand til det folk har behov for i hverdagslivet. Ill.: Anagram design.

Fem kriterier for å oppnå et godt byromsnettverk

For å arbeide systematisk med byromsnettverk, har vi valgt en metode som fokuserer på tre hovedtema: folk, Infrastruktur og utforming, og herunder fem kriterier;

  1. Brukbarhet

  2. Nærhet

  3. Sammenkobling

  4. Kvalitet

  5. Bynatur

Forhold som er viktige under hvert av kriteriene er omtalt i hvert sitt kapittel. For eksempel er det under kriteriet «Nærhet» en liste over anbefalinger av hvilke byrom alle bør ha tilgang til, og avstanden til dem. Rådene er hentet fra ulike statlige retningslinjer og krav som er vedtatt på kommunalt nivå, i tillegg til egne anbefalinger.

Byromstrategi

Byromstrategien handler kort fortalt om hvordan utvikle et byromsnettverk med ulike byrom til forskjellig bruk, som tar utgangspunkt i hva folk eller næringslivet har behov for og som har gode forbindelser for gående og syklende.

For å komme dit bør kommunen ha en visjon for et godt og velfungerende byromsnettverk. I tillegg må det legges en langsiktig strategi for arbeidet, som blant annet sørger for at alle mindre tiltak trekker i samme retning.

Målet er å koble den fysiske strukturen bedre sammen med den sosiale strukturen på hvert sted. Registrering er derfor nødvendig, både de fysiske og sosiale forholdene må kartlegges, analyseres og kobles sammen.

Det er utviklet en verktøykasse med følgende tema:

  • Overordnede grep for byromstrategien, utforming av byromsnettverk og byrom

  • Registreringer og analyser av det fysiske og det sosiale miljøet

  • Plan for byromsnettverket

  • Midlertidige byrom

Det er viktig å kjenne plansystemet når en byromstrategi skal utarbeides. Idehåndboka gir derfor råd om hvordan og når en byromstrategi bør inngå i plansystemet. Den gir også en rekke gode råd for opparbeidelse av midlertidige byrom.

Idebank

Et eget kapittel i håndboka «Idebanken» er viet gode eksempler på lokale prosjekter, metoder og verktøy som kan inspirere og ha overføringsverdi til andre kommuner. Her omtales 24 eksempler på gode byrom, forbindelser og målpunkter, og åtte eksempler på aktuelle verktøy og metoder. Oppmerksomheten er rettet mot hverdagsanlegg som ikke er for dyre og som er mulig for de fleste å realisere, samt mot gode arbeidsmetoder som har vist seg å fungere.

Flanører i hovedstaden. Grünerløkka er et godt sted for fotgjengere. Foto: Ilja Hendel.

Erfaringer og tilbakemeldinger – hvem bruker idehåndboka?

Idehåndboka er brukt som metode, eller vist til i prosjekter i flere kommuner og byer som arbeider med byvekstavtaler, blant annet i Trondheim, Bergen, Bærum, Skedsmo, Ski, Ullensaker, Sandnes, Randaberg og Sola. Den er også pensum og anbefalt litteratur på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). I tillegg er den formidlet bredt gjennom en rekke foredrag på konferanser, seminar, kurs og nettverkssamlinger. En engelsk utgave vil foreligge i 2019. Den har også vært til inspirasjon for omorganisering av Bymiljøetaten i Oslo kommune (2018).

Hvem var med

«Byrom – en idehåndbok», er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved Planavdelingen, i samarbeid med ekstern ressursgruppe som besto av: Oslo kommune, Skedsmo kommune, Fredrikstad kommune, Bergen kommune, Fauske kommune, Nordland fylkeskommune, Akershus Fylkeskommune, Helsedirektoratet, Vegdirektoratet, Miljødirektoratet, Husbanken, Riksantikvaren, Design og arkitektur Norge, KS, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo, Dronninga landskap og arkitektkontoret Lala Tøyen.

Boken kan bestilles eller lastes ned på regjeringen.no.