Statsviterne Andreas H. Hvidsten og Øivind Bratberg har skrevet boken «Hva er statsvitenskap?», og ønsker å gi oss alle et innblikk i politikken og dens vesen. Gjerne på trikken hjem. Øyvind Bratberg utdyper.

Første spørsmål gir seg selv: Hva er statsvitenskap ?

– Statsvitenskap er det systematiske studiet av politikk, av politiske institusjoner og beslutninger med ønske om å dels forstå politikkens vesen og dels forklare dens utfall. Der har du i hvert fall et forsøk på definisjon.

Det er et eksempel i boka der et kollegium av amerikanske statsvitere kommer med bekymringsmelding vedrørende Donald Trump. Er det sånn at statsvitenskapelige spørsmål blir mer lettfattelige når rammene for politikk settes under press ?

– Ja, man forstår i hvert fall mer om de demokratiske kriteriene og nødvendigheten av demokratiet. Dette er kanskje litt vanskelig for oss som fagpersoner, man skal jo først og fremst analysere og forstå, ikke ta stilling. Men involvert vil man på et eller annet plan være uansett, det går ikke an å klatre opp i et tårn og si at «dette er oss og dette er dere der ute». Problemet gjelder for alle samfunnsfag, man er ikke koblet fra det samfunnet man studerer.

Er statsvitenskap det samme i forskjellige land? Hvordan er statsvitenskap i Kina, for eksempel ?

– Statsvitenskapen, slik vi kjenner den i dag, er aller mest et vestlig fag, et fag man forbinder med et fritt offentlig ordskifte og ganske vellykkede demokratier. Det var i Vesten at viktige standarder for faget ble satt i tiårene etter annen verdenskrig, og de preger det fortsatt. Så det enkle svaret er at det ikke mye futt i kinesisk statsvitenskap, nei. Men det finnes unntak, som i studiet av forvaltning og effektiv administrasjon. Dessuten kan man jo også argumentere for at politisk makt, institusjoner og beslutninger i Kina er noe av det viktigste statsvitenskapen burde befatte seg med.

Dere nevner fire «norske» hovedretninger i statsvitenskapen, forklar kjapt …

– Den første er politisk teori, som i hovedsak styrer mot idéhistorie og teoretiske tankerekker. Den andre er internasjonal politikk, som vel gir seg selv, det handler om utenrikspolitikk og internasjonale forhold. Den tredje er komparativ politikk, altså sammenligningen av politiske beslutninger innenriks, og den fjerde er offentlig politikk og administrasjon, som analyserer iverksettelse av politikken og organiseringen av offentlig sektor.

Hvem er så boka ment for ?

– Den er skrevet for alle som har interesse for politikk og som lurer på hva statsvitenskap har å by på. Den er egnet for studenter i startgropen, de som er ferske i faget, men den er også en debattbok for folk som har vært i faget lenge. Der vi ønsker å debattere hvor faget er i dag, hvor det er på vei og hvor det burde være på vei.

Dersom du skulle ha overtalt en kommende student i å velge statsvitenskap som fagfelt, hva ville du sagt?

– Det er gode grunner til å engasjere seg politisk. Men det er sannelig også gode grunner til å engasjere seg analytisk, for de to henger åpenbart sammen. Statsvitenskap er et fag som gir innsikt i hvordan stat og samfunn er organisert, men også hvilke ideer det er tuftet på og hvilke store og små stridsspørsmål vi alle må ta stilling til. Hvis vi vil demokratiet vel - og det gjør vi jo, de aller fleste av oss.

Statsvitenskapen er aller mest et vestlig fag, et fag man forbinder med et fritt offentlig ordskifte og ganske vellykkede demokratier, ifølge Øivind Bratberg. Foto: UiO.

Fortell litt mer om bakgrunnen for boken. Hvordan kom samarbeidet mellom deg og Andreas Hvidsten i stand, og hvordan ha dere jobbet frem boken sammen?

– Andreas er en ordentlig tenker i faget, ikke minst om de lange linjer i fag og historie. Jeg ville vært begeistret konsulent, jeg, dersom manuset var hans, men så ble det i stedet et utmerket samarbeid ut av det. Helheten har blitt mer enn summen av hva hver av oss to kunne skrevet, tror jeg.

Nobelprisvinner i fysikk, avdøde Richard Feynman, skal visstnok ha bli spurt av et fakultetsmedlem å forklare hvorfor spin ½ ħ adlyder Fermi-Dirac-statistikk. «Jovisst», svarte han og gikk i gang med å forberede en forelesning for førsteårsstudentene. Noen dager senere kom han slukøret tilbake og måtte innrømme at det ikke lot seg gjøre, han la til: «Og det betyr at vi egentlig ikke forstår det.» Er det visse ting ved statsvitenskapen som ikke lar seg forklare i dette formatet ?

– Nei, det synes jeg ikke egentlig ikke. I de tilfellene er det gjort unødvendig komplisert, som i mange andre universitetsfag er det alltids noen som forveksler høyt abstraksjonsnivå med noe som er særlig sofistikert. Men alt burde la seg forklare.

Så man kan godt si at boken trengs nå ?

– Ja, det er et godt tidspunkt nå. Vi har mange debatter om hva faget skal være, den systematiske politiske analysen har vært med oss i hele vår sivilisasjon, men nå har vi en verden som endrer seg veldig raskt, samtidig som uante datamengder kan analyseres. På noen områder er statsvitenskapen på vei bort fra sine egne røtter. Vi tror at man har mye å lære av fagets historie.

Hva er det som går tapt nå man komprimerer massevis av kunnskap ned til en liten bok som dette ?

– Det kan være en større utfordring å skrive kort enn langt, fordi det krever ganske streng utvelgelse og presisjon. Det som først og fremst går tapt er tilleggsstoff og sidespor, samt all støttelitteraturen man vanligvis vil referere til og drøfte i en lengre bok.

Må man dumme det ned litt for å få med alle ?

– Ikke i det hele tatt, det er mer en test på om du klarer å være tydelig og forstås utenfor de leirbålene vi sitter ved til vanlig. Du trenger ikke å dumme ned, altså, men man må fremstille klart og tydelig hva man vil si. Det er enkelt og greit det.

Maktbegrepet står sentralt i statsvitenskapen. Plan- og bygningsloven kan forstås som et koplingsverktøy for et utall av lover og er sentral for utøvelse av lokaldemokratiet. Vi skriver om den i dette nummeret. Vet du noe særlig om den ?

– Vi går ikke inn den spesifikt i boken, den er ikke helt i det landskapet her, mer i grenselandet mellom statsvitenskap og juss. Vi har jo med en del om demokratikritikk og hvordan forholdet bør være mellom politikk, forvaltning og lovverk. Men personlig har jeg ikke noe nært forhold til plan- og bygningsloven, altså. Den faller nok mer på forvaltningsekspertenes bord.

Hvem håper du å se lesende på denne boken ?

– Vi håper den treffer den vanlige overskuddsleseren, som trenger en bok på trikken eller nattbordet om et fag og et felt de skulle visst mer om. Folk som lurer på hva som er verdien til faget, det er topp om de finner verdi i boka.