Gjennom et omfattende forskningsprosjekt er plandelen av plan- og bygningsloven (pbl) fra 2008 evaluert. Etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) overtok ansvaret for norsk planlegging i 2013, ønsket man å undersøke om plandelen av loven fungerte etter sine intensjoner. EVAPLAN 2008 har gått over fire år og involvert planleggere, statsvitere, arkitekter og jurister fra seks norske forskningsinstitusjoner, og fem utenlandske universitet. Dette store omfanget kan gjerne sees som et uttrykk for hvor kompleks loven er og hvor viktig den er for norsk samfunnsliv. Rammene for folks hverdagsliv, utviklingen av våre fysiske miljøer, vår evne til å møte framtiden på en bærekraftig måte og svært mye annet berøres av loven. Cathrine Sandnes beskrev den i 2015 som «lokaldemokratiets Magna Carta». Redaktørene for boken, Gro Sandkjær Hanssen og Nils Aarsæther, som for øvrig begge er tilknyttet Plan, la på sensommeren fram resultatet: to bøker. Hva fant de?

Plan- og bygningsloven er en prosesslov som regulerer forholdet mellom statlige, lokalpolitiske og private hensyn. Her ligger det uten tvil motstridende interesser i flere retninger. Til tross for dette, har loven høy legitimitet blant de ulike aktørene. Den oppfattes som at den lykkes i å balansere ulike hensyn og at den representerer aktørene på en rettferdig måte.

Det er i mange tilfeller steile forhold mellom private interesser og planmyndigheter og en til en viss grad en forestilling om at planfeltet er et nullsumspill, der den ene partens interesser nødvendigvis går utover den andres, der eiendomsutviklerens planer har et ensidig inntjeningsperspektiv som går på bekostning av offentlige interesser, og tilsvarende, der planmyndigheten trenerer private områdereguleringsplaner, bare fordi de kan. I arbeidet med EVAPLAN mener man å se at det loven egentlig gjør, er å invitere alle impliserte interessenter til å komme med sine bidrag. I et bærekraftperspektiv, kan dette i beste fall gi et plussumspill. EVAPLAN gir en maktanalyse av i hvilken grad ulike interesser får gjennomslag i plansystemet.

Evalueringen kommer også med anbefalinger til endringer i loven og peker bl.a. på to problemer som ikke har blitt mindre siden 2008. Det ene er boligsektoren. Eierlinjen i Norge kommer mange til gode, men den er svært ekskluderende for de om lag 23 prosentene av befolkningen som leier. Det er et stort behov for sosiale boligtiltak og nye modeller for å gjøre terskelen lavere for å komme inn på boligmarkedet. Dette er ikke godt nok ivaretatt i den loven vi har i dag.

Et annet problem er klima og miljø. Da plan- og bygningsloven ble vedtatt i 2008, var erkjennelsen om at klimaendringene var menneskeskapte fortsatt en trussel, noe som lå i framtiden. I dag merker vi konsekvensene. EVAPLAN peker på at hensyn til klima og miljø er langt fra ivaretatt i den nåværende loven og kommer med klare anbefalinger til endringer.

God lesning av Plan og av EVAPLAN 2008.

Ivar Winther, redaktør