Stortingsvedtak utløser en rekke økonomiske virkemidler

I kommunereformen er det fattet vedtak om sammenslåing av 121 kommuner til 47 nye kommuner. Fra 2020 har vi derfor 354 kommuner i Norge. Kommunene får dekket engangskostnader og reformstøtte. I tillegg får alle nye kommuner med mer enn om lag 8000 innbyggere etter sammenslåingen et regionsentertilskudd.

Torsdag 8. juni behandlet Stortinget proposisjonene om endringer i kommunestrukturen, oppgaver til kommunene, og ny inndeling av fylkeskommunene. Stortinget fattet vedtak i all hovedsak slik det ble foreslått i proposisjonene.

Alle sammenslåtte kommuner får engangstilskudd og reformstøtte

I Stortinget ble det fattet vedtak om sammenslåing av 111 kommuner til 43 nye kommuner. Til sammen i kommunereformen er det da fattet vedtak om sammenslåing av 121 kommuner til 47 nye kommuner. Dette gir 354 kommuner fra 1.1.2020.

Alle kommuner som nå slår seg sammen, omfattes av de økonomiske virkemidlene i kommunereformen. Kommunene får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell og den nye kommunen vil motta reformstøtte. Totalt blir det utbetalt 1 453,1 millioner kroner til dekning av engangskostnader. De nye kommunene vil totalt få 840,1 millioner kroner i reformstøtte.

100 millioner i regionsentertilskudd i 2017

Kommuner som slår seg sammen, og oppfyller kriteriene i tilskuddet, vil også motta det nye regionsentertilskuddet allerede fra 2017.

For 2017 utbetales halvårseffekten av regionsentertilskuddet, som utgjør 100 millioner kroner. Tilskuddet går til alle nye kommuner som får mer enn om lag 8 000 innbyggere etter sammenslåingen. Kommuner som mottar storbytilskudd får ikke regionsentertilskudd.

Regionsentertilskuddet fordeles til de nye kommunene, og tildeles med én sats per sammenslåing og én sats per innbygger. I 2017 utbetales tilskuddet til den enkelte kommune i sammenslåingen, men midlene bør brukes til fellestiltak for den nye, sammenslåtte kommunen.

Kommuner som slår seg sammen og som tapte på endringene i basistilskuddet og småkommunetillegget i inntektssystemet fra 2016 til 2017, vil bli kompensert for dette gjennom en egen overgangsordning fram til sammenslåingen trer i kraft.

Nye fylkeskommuner får dekket engangskostnader

I Stortinget ble det også fattet vedtak om sammenslåing av følgende fylkeskommuner:

  • Akershus, Østfold og Buskerud

  • Vestfold og Telemark

  • Aust- og Vest-Agder

  • Hordaland og Sogn og Fjordane

  • Hedmark og Oppland

  • Finnmark og Troms

Det er tidligere fattet vedtak om sammenslåing av Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. Det ble også bestemt at det skal settes ned et ekspertutvalg for å se på overføring av nye oppgaver til fylkeskommune.

Fylkeskommuner som nå er vedtatt slått sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Totalt blir det utbetalt 225 millioner kroner som skal dekke engangskostnader ved fylkessammenslåinger.

Flertall for nye oppgaver til kommunene

Stortinget behandlet også forslag om nye oppgaver til kommunene. Flertallet sluttet seg til regjeringens forslag om å overføre vigselsmyndigheten som i dag ligger hos domstolen og ansvaret for tilskudd til boligetablering og boligtilpasning. Det var også flertall for at store kommuner kan overta ansvaret for kollektivtransport etter søknad og på bestemte vilkår. (KMD)

Bevilger 3,8 millioner kroner til lokal plankompetanse

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fordelt over 3,8 millioner kroner i tilskudd til 30 ulike prosjekter og tiltak. Midlene skal bidra til å øke kompetansen i lokale og regionale prosesser innen planlegging, kart og geodata.

Tilskuddene er gitt til ulike virksomheter, organisasjoner og faglige nettverk. Dette skal bidra til å øke effektiviteten og kvaliteten på samfunns- og arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven.

Departementet legger stor vekt på at alle som deltar i planprosesser, har tilstrekkelig kunnskap om sine rettigheter, plikter og om hvordan planarbeidet forløper. Dette vil bidra til at kommunene og fylkeskommunene legger opp til god medvirkning i planarbeidet, er effektive og at planene har god kvalitet.

Departementet har også som målsetting å øke den tekniske standarden på slike planer. Dette kan oppnås blant annet ved å utvikle nye elektroniske hjelpemidler i saksframstillingen og å samordne prosessene fra plan til byggesak.

I år har departementet fått 41 søknader fra 30 ulike søkere. Det samlede søknadsbeløpet var på cirka ti millioner kroner. 30 prosjekter og tiltak har samlet fått tildelt 3,85 millioner kroner.

Disse søkerne har fått tildelt tilskudd:

  • Geodatasamarbeidet i Nord-Gudbrandsdalen

  • Norconsult Informasjonssystemer AS

  • Geoforum Troms

  • NOIS brukerforum for GIS i Hedmark og Oppland i samarbeid med NMBU

  • Geoforum og Plan- og temadatautvalget i Buskerud

  • Nettverk for bedre samspill og dataflyt i bygg- og anleggsprosjekter

  • Geoforum Sogn og Fjordane

  • Geoforum, nasjonalt

  • Oslo Open House

  • Sentrumsselskapet Arendal by

  • Naturvernforbundet

  • Sekretariatet for videre- og etterutdanning i samfunnsplanlegging

  • Norsk BOBY

  • DogA

  • KS

  • Norske Arkitekters landsforbund

  • Wiese Wettre konsulenttjenester

  • Norsk Sentrumsutvikling

  • Universell utforming AS

  • Haugesund kommune – byutvikling

Eit enklare regelverk for medverknad i kommunane

Stortinget vedtok 2. juni 2017 regjeringa sitt framlegg om ei ny generell føresegn i kommunelova § 10 b om råd i kommunar og fylkeskommunar for eldre, personar med funksjonsnedsetjing og ungdom. Framlegget inneber at reglane om brukermedverknad blir samla i ei lov og med eit ansvarleg departement. Det har vore eit ønskje frå regjeringa at det skal bli enklare for både brukerne og kommunane å få oversikt over regelverket.

Hovudoppgåva til råda vil vere å uttale seg i saker som er viktig for levekårene til eldre, personar med funksjonsnedsetjing og ungdom. Detaljerte reglar for dei einskilde ordningane – om råda sine oppgåver, organisering og sakshandsaming - skal fastsetjast i forskrift.

Eldre og personar med funksjonsnedsetjing skal framleis ha ein lovpålagd rett til medverknad, medan ei tilsvarande lovfesta ordning for ungdom skal vere frivillig for kommunane og fylkeskommunane. Dersom ein kommune eller ein fylkeskommune ønskjer å ha eit ungdomsråd eller ei anna form for medverknad frå ungdom, må dei etter framlegget følgje det regelverket som er laga for ungdomsmedverknad.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i løpet av hausten starte forskriftsarbeidet og det blir tatt sikte på å ha eit regelverk klart til neste år. (KMD)

Kommuner som står ufrivillig alene etter kommunereformen får kompensasjon

Noen kommuner prøvde å redusere sine smådriftsulemper gjennom å slå seg sammen med andre i kommunereformen, men uten at nabokommunene ønsket det samme. – Dette er kommuner som reelt har forsøkt å bygge nye velferdskommuner, men fikk nei fra naboene. Disse får derfor en kompensasjon for endringer i inntektssystemet, sier kommunalminister Jan Tore Sanner.

I kommunereformen er det fattet vedtak om sammenslåing av 121 kommuner til 47 nye kommuner. I tillegg har flere kommuner ønsket å slå seg sammen med andre, men uten at det er fattet gjensidige vedtak i nabokommunene. Flere av disse kommunene tapte på endringene i basistilskuddet og småkommunetillegget fra 2016 til 2017.

– Dette kan oppleves som en uheldig konsekvens av endringene i inntektssystemet. Etter stortingets vedtak i kommunereformen, vil vi derfor nå fordele om lag 36 millioner kroner til 23 kommuner som står ufrivillig alene etter kommunereformen, sier Sanner.

Vurderingen er gjort av departementet i samarbeid med fylkesmannsembetene. Kommunene blir kompensert for halvparten av det de tapte på endringene i basistilskuddet og småkommunetillegget fra 2016 til 2017.

De største kommunene med over om lag 20.000 innbyggere, og kommuner som tapte mindre enn 100 kroner per innbygger, er ikke vurdert som aktuelle for kompensasjon. (KMD)

150 millioner til infrastruktur i kommuner som slås sammen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fordelt 150 millioner kroner i tilskudd til infrastruktur i kommuner som slås sammen. – Tilskuddene går til veier og felles digitalisering, og vil bidra til å knytte de nye kommunene bedre sammen, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

– Søknadene om tilskudd viser noen av mulighetene som ligger i å bygge en ny og sterkere kommune sammen. Jeg er glad for at så mange kommuner planlegger konkrete tiltak for å gi innbyggerne et bedre tjenestetilbud, sier Sanner.

Tilskuddsordningen kom på plass i samarbeid med KrF og Venstre i Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016. Tilskuddsordningen skal gå til infrastrukturprosjekter som bidrar til å legge til rette for og forsterke effekten av en ny og mer hensiktsmessig kommunestruktur. Ordningen ble styrket i 2017.

Kommunene har kunnet søke om støtte til etablering eller forbedring av veier og digitaliseringstiltak. Nasjonalt vedtak om sammenslåing i kommunereformen var en forutsetning for å motta tilskudd.

Departementet har i 2017 mottatt søknader fra alle de 47 sammenslåingene som er vedtatt i reformen. Maksimalt tilskudd til den enkelte sammenslåing i 2017 er 5 millioner kroner.

Tilskudd til infrastruktur kommer i tillegg til andre økonomiske ordninger for kommuner som slåes sammen i forbindelse med kommunereformen. Totalt utgjør engangsstøtte og reformstøtte til disse om lag 2,3 milliarder kroner.

I 2017 blir det gitt infrastrukturtilskudd til 41 sammenslåinger som involverer totalt 104 kommuner. Dette kommer i tillegg til 50 millioner kroner som ble gitt i tilskudd i 2016. (KMD)

Bedre samarbeid om areal og transport i hovedstadsområdet

– Oslo-regionen opplever sterk vekst og vi må styrke samarbeidet om areal og transport, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Nå nedsettes styringsgruppe for utredning av areal- og transportlegging i hovedstadsområdet.

Regjeringen ønsker å utrede løsninger som skal medvirke til mer effektivt arbeid med areal og transport i Oslo-regionen, blant annet muligheten for å etablere et eget hovedstadsråd. En slik utredning skal vurdere både forenklingsmuligheter innenfor dagens løsninger, og etablering av et eventuelt nytt, permanent organ, som f.eks. et hovedstadsråd. – Det er ikke snakk om noe nytt forvaltningsorgan, men en måte å effektivisere dagens ulike samarbeidsavtaler, og sikre at kommunene rundt Oslo får mer reell innflytelse, sier Sanner

Den politiske styringsgruppen for utredningsarbeidet består av kommunene Oslo, Bærum, Oppegård og Skedsmo, Akershus fylkeskommune, Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det er nå satt ned en politisk styringsgruppe for utredningsarbeidet, som fredag 23. juni fikk godkjent sitt mandat. Styringsgruppen ledes av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Statsråden var svært tilfreds med at utredningsarbeidet nå kan komme i gang:

– Vi skal vurdere hvordan vi kan sikre et mer effektivt arbeid med areal og transport i hovedstadsområdet. Stortingsflertallet har besluttet å beholde Oslo kommune som selvstendig kommune og fylkeskommune. Da er det viktig å finne løsninger som sikrer bedre koordinering og løsning av de særskilte transport- og arealutfordringene på tvers av fylkes- og kommunegrensene, understreker Jan Tore Sanner.

Etter Stortingets behandling av regionreformen, Prop.84 S «Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå», er Oslo kommune fortsatt en selvstendig kommune og fylkeskommune. Stortinget har poengtert at dette krever enda større fokus på samarbeid og samhandling mellom Oslo og den nye fylkeskommunen bestående av Østfold, Akershus og Buskerud, samt omkringliggende kommuner.

Styringsgruppen skal vurdere forholdet mellom et eventuelt hovedstadsråd og nåværende og kommende samarbeidsarenaer og avtalesystemer innen areal og transport. De skal også vurdere forholdet til den fremtidige styringsgruppen for byvekstavtalen. Samtidig skal det også utredes minst en løsning som ikke krever etablering av et nytt permanent organ. (KMD)

Avtale om områdesatsing i Stavanger

Storhaug i Stavanger kommer dårlig ut levekårsmessig. Nå skal bydelen få et skikkelig løft. (Foto: Christian Nørstebø)

Staten og Stavanger kommune er enige om å inngå et langsiktig samarbeid om områderettet innsats i de nordøstlige delene av Storhaug bydel. – Områdesatsinger er viktige for å skape bedre levekår i bestemte bymiljø. Her vil tidlig innsats for barn og unge, gode bo- og nærmiljøer og sosiale entreprenørskap være viktig, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Intensjonsavtalen mellom staten og Stavanger kommune ble undertegnet av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og ordfører Christine Sagen Helgø (H) 21. august.

– Det er ingen tvil om at Storhaug er en spennende bydel med mange gode kvaliteter som kan utvikles videre i områdeløftet. Jeg har stor tro på det gode samarbeidet som nå kommer på plass, og ser frem til å følge arbeidet som skal gjøres de neste årene for å bedre levekårene i de nordøstlige delene av Storhaug bydel, sier ordfører Christine Sagen Helgø.

Den langsiktige avtalen omfatter de nordøstlige delene av Storhaug bydel i Stavanger og gjelder fra 2017 – 2024. Denne delen av bydelen har konsekvent skåret dårligst på levekårsundersøkelsene siden 2002, og skårer dårlig på områder som fattigdom, arbeidsledighet, kriminalitet, ungdomskriminalitet og helse.

– Nå som staten, kommunen og andre samarbeidspartnere skal gjøre en felles og målrettet innsats, kan vi bidra til å skape bedre bomiljø, levende lokalsamfunn og gode oppvekstvilkår for barn og unge. Her vil også sosiale entreprenører få en viktig rolle med sin evne til å skape nye veier til velferd og arbeid, sier Sanner.

Stavanger kommune har arbeidet med områdesatsing i Storhaug bydel siden 2014. Nå starter en felles utvikling av et nytt program. Satsingen skal bygge videre på den innsatsen som er gjort for å sikre en fortsatt positiv utvikling blant annet gjennom god integrering og utvikling av nærmiljøanlegg. Barnehager, skole og arbeid vil være sentrale innsatsområder.

– Jeg er glad for at de som vokser opp i Storhaug bydel med denne områdesatsingen kan få tilført større og målrettede ressurser til oppvekstmiljøet. Tilskuddsordninger som Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom og Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan gi Storhaug viktige bidrag til dette arbeidet fremover, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

– Ett av satsningsområdene på Storhaug er god inkludering gjennom tidlig innsats i oppveksttjenestene. Gjennom avtalen vil vi styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten i bydelen neste år, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.Det er opparbeidet mye kunnskap og erfaringergjennom andre områdesatsinger i Groruddalen, indre Oslo øst og Fjell i Drammen, som også Stavanger vil kunne dra nytte av.

– Vi må lære på tvers av byene hvilke tiltak som best skaper bedre bo- og bymiljøer. Byene våre vokser og vil vokse fremover. Skal vi ha bærekraftig byutvikling må vi skape bymiljøer der det er godt å vokse opp og trygt å bo og leve, sier Sanner. (KMD)