Engen, Ole Andreas H., Kruke, Bjørn Ivar, Lindø, Preben Hempel, Olsen, Kjell Harald, Olsen, Odd Einar og Pettersen, Kenneth Arne.

Cappelen Damm Akademisk 2016

393 sider

Fra himmel på jord, til dit vi ikke vil

Historien om moderne by- og samfunnsplanlegging fra midten av 1800-tallet er på mange vis fortellingen om et sosialpolitisk prosjekt med stor vekt på boligforhold. Eksempler på dette Friedrich Engels bok, «The condition of the working class in England» fra 1845, legen John Snows skjellsettende påvisning i 1854 av kloakk i drikkevannet i Soho i London som årsak til et kolerautbrudd, og ikke minst Ildefons Cerdà og hans urbanismeteori fra 1867. Senere mot slutten av 1800-tallet fulgte Patrick Geddes og Ebenezer Howard opp med sine idéer og prosjekter. Felles for alle disse pionerene var at de drømte om å skape et himmelrike på jord. Og i 1920- og 1930-årene profilerte Le Corbusier og funksjonalismen seg gjennom slagordet lys og luft.

Dette synet på planlegging holdt seg i hovedsak helt fram til 1970-årene, da vi i kjølvannet av 1968-opprøret begynte å få større fokus på negative sider ved samfunnsutviklingen i Vesten. Et viktig bidrag i dette skiftet av fokus var boka «Risikogesellschaft», fra 1986, skrevet av den tyske sosiologen Ulrich Beck. Her hjemme skrev Ottar Brox debattboka «Dit vi ikke vil» i 1995. Begrepet samfunnssikkerhet dukket opp for vel 20 år siden i ulike sammenhenger. Tidligere hadde vi vært godt kjent med begreper som brannsikkerhet og trafikksikkerhet i by- og samfunnsplanlegging.

Mastergrad i samfunnssikkerhet

Ved Høgskolen i Stavanger (fra 2004 Universitetet i Stavanger) hadde man i et par tiår arbeidet med sikkerhet, hovedsakelig knyttet til aktiviteten i Nordsjøen. I 1999 ble det etablert et eget 2-årig masterstudium i samfunnssikkerhet, som har utviklet seg til et meget vellykket program. Dette kan sjølsagt skyldes at vi siden har opplevd både 9.11 og hendelsene 22. juli. Men også på annet vis er det etter hvert blitt større oppmerksomhet på «det vi ikke vil ha», eller «dit vi ikke vil». Og det er fra dette miljøet i Stavanger at forfatterne av boka som her omtales, kommer.

Boka tar opp temaet samfunnssikkerhet i et vidt perspektiv. De seks forfatterne representerer et bredt spekter av samfunnsvitenskapelig fagbakgrunn, alle med erfaring i temaet samfunnssikkerhet og med ulik jobberfaring. Boka tar opp temaer som:

  • Risiko og samfunnssikkerhet i samfunnsvitenskapelig teori

  • Risiko og politiske beslutningsprosesser

  • Sikkerhetsstyring og kontroll

  • Sårbarhet, teknologi og organisasjon

  • Beredskap, kriser og krisehåndtering

  • Ledelsesverktøy i risikostyring

  • Paradokser og dilemmaer i samfunnssikkerhet

Av de 13 kapitlene i boka er det i første rekke kapittel 2, Samfunnssikkerhet og byplanlegging i et historisk perspektiv, kapittel 6, Samfunnssikkerhet, politikk og risiko og kapittel 7, Planlegging og beslutning som er mest relevant for by- og regionplanlegging.

Kapittel 2 tar leseren med tilbake til oldtidens byplanlegging med vekt på vern mot ytre fiender, med murer og ulike former for festningsverk. En viktig del handler om endringer i trusselbildet etter den industrielle revolusjonen fra begynnelsen av 1800-tallet og fram til i dag. Ikke overraskende avsluttes kapitlet med å peke på at sikkerhet har alltid vært sentralt i byplanleggingen.

Kapittel 6 om politikk og risiko går gjennom prosedyrer for beslutninger, og leseren blir fortalt hva slags dokument om sikkerhet som er sentrale i dagens forvaltning. Kapitlet handler videre om ulike juridiske og økonomiske virkemidler. Tre velkjente planleggingsteorier – Banfield med rasjonell planlegging, Lindblom med inkrementalismen, Etzioni med «mixed-scanning» – blir skissemessig presentert.

Kapittel 7 om planlegging og beslutning beskriver ulike former for sikkerhetsarbeid: internkontroll (IK), helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS), risiko- og sårbarhetsanalyser(ROS), beredskaps- og kriseplanlegging. Et viktig tema i kapitlet er det forfatterne kaller planlegging i møte med maktens rasjonalitet.

Fra fysiske objekter til prosedyrer og forhandlinger

Teoriene innen fagfeltet samfunnssikkerhet har endret seg over tid. Tidligere mente man at de fleste usikkerheter kunne fjernes ved hjelp av rasjonelle løsninger, og primært da fysiske løsninger. Bolten eller bjelken var for svak, det var bremsene eller en ventil som sviktet. Etter hvert ble det mer fokus på «menneskelige» feil og mangler, og i det siste tiåret har det blitt større oppmerksomhet på betydningen av informasjon og samhandling, både vertikalt og horisontalt i organisasjoner. Dette gjelder ikke minst angrepet på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Interessant i denne sammenheng er Gjørvrapporten (NOU 2012:14) som gjennomgikk hendelsene 22. juli, og som konkluderte med at der det sviktet, skyldtes det primært at: «Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelse har vært for liten, evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak og at evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull.»

I så måte er boka et godt eksempel på status quo for hvordan det undervises i og forskes på samfunnssikkerhet i dag. Den gir ingen eksempler på fysiske løsninger unntatt beskrivelse av sikring av byer med murer og festningsverk.

Studenter og folk flest som målgruppe

Bok omtales som et læreverk for bachelor- og masterstudenter. Den retter seg også mot ledere og ansatte innen privat og offentlig sektor og andre som ønsker å bli oppdatert innenfor et teori- og praksisfelt i hurtig utvikling. Dette er en meget vid målgruppe, og det vil sannsynligvis være vanskelig å nå alle.

Boka skjemmes noe ved unødvendige gjentakelser av sentrale begrep og teorier innen samfunnssikkerhet og planlegging. Et generelt innledningskapittel hvor sentrale begrep, teorier og analysemetoder ble presentert, kunne gjort innholdet lettere tilgjengelig for leseren.

Men for all del, dette er en meget aktuell og leseverdig bok som berører de fleste av oss, i en verden der samfunnssikkerhet er på dagsorden på mange og ulike arenaer.