I bydel Alna i Oslo hjelper en gruppe kvinner med minoritetsbakgrunn andre minoritetskvinner til å styrke seg selv, sine barn og sine familier i møtet med det norske samfunnet. PLAN har snakket med Nasreen Begum, stifter av bevegelsen som kaller seg Bydelsmødre, for å høre nærmere om dette arbeidet.

Foto: Bydelsmødrene har stand ved åpningen av IKEA-tunnelen i Groruddalen. Nasreen Begum står lengst til venstre på bildet. (Foto: Bydelsmødre)

Nasreen Begum, du er initiativtaker og leder for Bydelsmødre, en frivillig forening som jobber for å skape aktivitet blant kvinner med minoritetsbakgrunn i bydel Alna i Groruddalen i Oslo. Hva er målet med foreningen?

Målet med Bydelsmødre er å støtte kvinner i bruken av egne ressurser. Dette styrker både kvinnene selv, deres barn og familier, og det skaper mulighet for en bedre framtid i Norge. Hensikten er å utdanne kvinner slik at de gjennom kunnskap og frivillig engasjement kan hjelpe andre kvinner som har behov for veiledning. På den måten kan vi bygge bro mellom lokalsamfunnet og det offentlige.

Fortell kort om din egen bakgrunn. Hvor lenge har du bodd i Norge?

Jeg kom til Norge fra Pakistan i 1996 og har hele tiden bodd i bydel Alna. Jeg har seks barn. Til å begynne med var jeg skeptisk til de offentlige tjenestene. Jeg var redd for å godta tilbudene jeg fikk, men innså at jeg måtte våge å stole på at både jeg og barna ville ha nytte av dem. Jeg har alltid hatt interesse for å lære nye ting, både om samfunnet og barns oppdragelse. Min største motivasjon for å delta på ulike kurs og arrangementer var mine barns framtid. Derfor valgte jeg å engasjere meg i frivillig arbeid hvor jeg kunne motivere andre mødre til å gjøre det samme.

Hva slags utfordringer har innvandrerkvinner i Groruddalen?

Mange har begrensede norskkunnskaper. Det utgjør en hindring for aktiv deltakelse i samfunnet, for deres barns hverdag og arbeidslivet. Språket er nøkkelen til et samfunn, og mangler du språket, er du utelatt fra flere arenaer. Det skaper også dårlig selvtillit og hever terskelen for å søke hjelp fra det offentlige.

Ulike kjønnsroller i innvandrerfamiliene gir moren en sentral oppdragerrolle. Hvis hun mangler kunnskap om sentrale tilbud og tjenester, går dette ut over hele familien. Det medfører ofte dårlige levekår med hensyn til helse, utdanning og økonomi.

Er mangel på tillit til myndighetene et problem blant innvandrerbefolkningen?

Ja, det er et stort problem. Innvandrere er ofte kjent med et helt annet system fra sine hjemland, noe som kan skape avstand til norske myndigheter. Et eksempel er politiet som mange har et anstrengt forhold til fra hjemlandet. Og denne mistilliten består, selv om de flytter til Norge.

Har det vært lett å få mødrene i bydelen med på frivillig innsats?

Frivillig arbeid er ikke særlig vanlig blant innvandrere i Norge. Mange er ikke klar over betydningen av slik innsats og hvordan det kan berike både lokalsamfunnet, dem selv og barna deres. Jeg har et stort nettverk i bydelen, og kvinnene har tillit til meg. Ved å fortelle om mine erfaringer har jeg forsøkt å motivere andre kvinner til innsats. Når de først forstår at det å være bydelsmor er en mulighet til å drive givende arbeid, har det ikke vært vanskelig å få dem med.

Hvilken rolle kan frivillig arbeid spille i forhold til offentlig innsats?

Mange frivillige jobber mot samme mål som det offentlige, men frivillige når ofte lettere fram til lokalsamfunnet og enkeltmennesker enn det offentlige. Frivillig arbeid, i form av informasjonsformidling om offentlige tjenester og tilbud, spiller derfor en viktig rolle.

Er arbeidet dere driver i bydel Alna koblet til Groruddalssatsingen?

Nei, ikke direkte, men integrering, helse og fattigdomsbekjempelse er jo blant satsingsområdene i Groruddalssatsingen. Og slik vi ser det, er vårt arbeid et viktig bidrag til dette. Jeg har selv vært aktiv innenfor Groruddalssatsingen de siste ti årene.

Hvordan arbeider dere i Bydelsmødre?

Selve konseptet «Bydelsmødre» er utviklet i Tyskland og Danmark. Vi i bydel Alna startet opp i 2016 etter en studietur til Danmark, med støtte fra Extra-Stiftelsen. I løpet av fjoråret gjennomførte 18 kvinner med bakgrunn fra elleve land en grunnutdannelse for å læres opp til å bli bydelsmødre. Selvhjelp Norge og fagfolk fra bydel Alna, spesielt Ellen Steen-Hansen fra Helseetaten, har vært aktive bidragsytere i denne utdanningen. For oss var det en stor opplevelse da ordfører Marianne Borgen og byråd Inga Marte Torkhildsen i desember i fjor overrakte diplom til alle som hadde gjennomført grunnutdannelsen, under en mottakelse i rådhuset.

Samtaler er kjernen i arbeidsmetoden vår. Alle bydelsmødrene har store nettverk, og de har god oversikt over de ulike tilbudene og tjenestene i bydelen og kan hjelpe andre, blant annet ved å henvise dem til ulike instanser. Et eksempel er en kvinne som hadde blødninger under graviditeten, men som ikke turte å oppsøke hjelp fordi hun var redd det kostet for mye. En bydelsmor fikk høre om dette og fortalte henne at svangerskapskontroll er gratis. Denne enkle informasjonen gjorde at hun unngikk en mulig spontanabort.

Kan du gi eksempler på tiltak dere har gjennomført.

Vi har satt i gang mange aktiviteter i forskjellige deler av bydel Alna det siste halve året, blant annet ulike aktivitetsgrupper for både kvinner og barn, møteplasser for isolerte hjemmeværende kvinner, samlinger for eldre, osv.

Kan opplegget brukes andre steder? Flere av bydelene i Oslo har vel mange av de samme problemene som Alna.

Vi har fått frivillighetsmidler fra Oslo kommune og midler fra ExtraStiftelsen for 2017. Målet er å videreutvikle arbeidet i Alna og å starte opp Bydelsmødre-grupper i bydel Grorud og i bydel Stovner nå i år. Vi har også fått henvendelser fra andre bydeler i Oslo. De ønsker informasjon for å se om det kan være interessant å stimulere til Bydelsmødre-grupper hos seg.

Hva slags tanker har dere om framtiden til Bydelsmødre?

Etter hvert ønsker vi å starte opp utenfor Oslo. Danmark har 600 ferdigutdannede bydelsmødre fordelt på 40 ulike steder. Akkurat nå er vi i etableringsfasen her i Norge, men vi håper å kunne bli landsdekkende som i Danmark. Der har en undersøkelse foretatt av Økonomer uten grenser vist at for hver krone man investerer i Bydelsmødre, får samfunnet mellom 3–10 kr tilbake. En rapport fra Trygfonden viser likeledes at Bydelsmødreinnsatsen i Danmark forebygger radikalisering.