Svært lite av den planleggingsteorien som diskuteres i internasjonale journaler og bøker påvirker den faktiske planleggingspraksisen i Norge. Det kan være mange grunner til det. Én er at teoriene er nettopp det – teorier, idealistiske og normative oppstillinger av hvordan planprosesser bør foregå, men disse oppskriftene er svært vanskelige å oversette til den komplekse virkeligheten som planleggingen foregår i. Dette til tross for alle veiledere og læringshefter som planleggere tilbys, om medvirkning, stedsutvikling, tilflyttingsarbeid, omdømmebygging, integrering og lokalt utviklingsarbeid. Problemet med å implementere modellene i praksis er så stort at det nå nylig er gjennomført en studie av hvorfor kunnskapen om tilflyttingsarbeid, som det finnes mye av, ikke tas i bruk ute i de fraflyttingstruede kommunene.