Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2)
av Nystad Jens Fredrik
(side 4-9)
av Erik Berg
Sammendrag

Fra å se urbanisering som en trussel (Habitat I, Vancouver, 1976) hvor fokuset var å bygge nok boliger, er FNs perspektiv med årene blitt bredere. Allerede Habitat II (Istanbul, 1996) pekte på byenes vekst som basis for bærekraftig utvikling i en urbaniserende verden. På Habitat III (Quito, 2016) var utfordringen snarere hvordan utviklingspotensialet i en urbanisert verden kan nyttes særlig for fattige grupper som del av helhetlig byutvikling. «Leave no one behind» – prinsippet ble understreket. At tenkningen gjennom 40 år ikke er lineær er tydelig: Habitat II fremmet deregulering av boligmarkedet, mens Habitat III går inn for sterkere deltakelse både fra stat, lokale myndigheter og sivilsamfunn gjennom ulike former for partnerskap.

(side 10-15)
av Kjersti Grut
Sammendrag

Byutvikling er motoren for å nå de globale målene for en global bærekraftig utvikling og kutt i klimagassutslipp, dersom det gjøres riktig. Det er et av de viktige budskapene i Ny urban agenda (NUA) som de 140 landene som deltok på FNs Habitat III-konferanse i Quito nå i høst har sluttet seg til. NUA har blitt et veikart for hvordan byer må skapes og utvikles i fellesskap for å bidra til oppfyllelse av FNs bærekraftmål.

(side 16-21)
av Adriana Allen og Tanu Priya Uteng
Sammendrag

The New Urban Agenda (NUA) should be filtered through the just lens and finally transformed into a just urban agenda. Though plethora of agendas exist, what is categorically lacking are just agendas. If the NUA is to be effective, we need to ensure that the implementation process is vigilant about implementing a just agenda.

(side 22-27)
av Odd Iglebæk
Sammendrag

Vi ser et av Istanbuls store stridstemaer allerede før vi har landet. Umiskjennelig er det en hengebro-profil som lyser i røde og hvite striper i novembermørket. Assosiasjoner går til jul, men poenget er vel mest å markere at her er jeg, en av Europas største broer, initiert og gjennomdrevet av meg! I praksis betyr det Tyrkias sterke mann – Recep Tayyip Erdogan.

(side 28-31)
av Michael Fuller-Gee, Geir Evensen og Øystein Neegaard
Sammendrag

Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor.

(side 32-35)
av Bjørn Ølberg
Sammendrag

Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.

(side 36-37)
(side 38-42)
av Helle Juul
Sammendrag

Arktis og Antarktis har tiltrukket sig fornyet opmærksomhed. I en virkelighed formet af globale klimaforandringer og en særegen politisk situation ved polerne, overlapper geofysik og geopolitik hinanden. Polaregnene er med tiden blevet vigtige bastioner for forskning i klodens tilstand, gennem forskning i geofysik, biologi og geologi er egnene blevet målestok for de klimaforandringer, vi står overfor. De samme klimaforandringer, der i stigende grad gør polaregnene tilgængelige for turisme, shippingruter og udvindingen af natur ressourcer og skaber en fornyet politisk interesse for området. Vi synes at gå en fremtid i møde, hvor en stigende menneskelig tilstedeværelse i polaregnene bliver en realitet, en fremtid hvor polarområderne er i forandring, og en fremtid hvor vi får brug for et nyt blik på polar arkitektur og urbanitet.

(side 44-47)
av Jon Naustdalslid
Sammendrag

Det er få område der klimaendringane vil merkast tydelegare enn på vatn. Ifølge klimaforskarane vil klimaendringane truleg føre til meir tørke, meir regn og fleire ekstreme vatn-relaterte vêrhendingar som vil påverke vasskvaliteten på ulike måtar (Alfsen et al., 2013; Hanssen-Bauer et al., 2009; Miljøvern-departementet, 2012; NOU 2010:10, 2010). I denne artikkelen skal eg drøfte norsk vassressursplanlegging i lys av dei utfordringane som eit endra og foranderleg klima vil få for planlegginga.

(side 48-53)
av Jørn Cruickshank
Sammendrag

Svært lite av den planleggingsteorien som diskuteres i internasjonale journaler og bøker påvirker den faktiske planleggingspraksisen i Norge. Det kan være mange grunner til det. Én er at teoriene er nettopp det – teorier, idealistiske og normative oppstillinger av hvordan planprosesser bør foregå, men disse oppskriftene er svært vanskelige å oversette til den komplekse virkeligheten som planleggingen foregår i. Dette til tross for alle veiledere og læringshefter som planleggere tilbys, om medvirkning, stedsutvikling, tilflyttingsarbeid, omdømmebygging, integrering og lokalt utviklingsarbeid. Problemet med å implementere modellene i praksis er så stort at det nå nylig er gjennomført en studie av hvorfor kunnskapen om tilflyttingsarbeid, som det finnes mye av, ikke tas i bruk ute i de fraflyttingstruede kommunene.

(side 54-55)
av Jan Sandal
  • ISSN Online: 1504-3045
  • ISSN Print: 0805-083X
  • DOI:
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon