Bodø er Norges mest attraktive by

Bodø er kåret til Norges mest attraktive by for 2016. Viljen til å satse på sentrumsutvikling og prosjektet «Ny by – ny flyplass» avgjorde juryens valg av vinner.

– Bodø ser muligheter der andre ser begrensninger. Jeg gleder meg til å dele ut prisen, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. I skarp konkurranse med Asker og Hammerfest, falt juryen ned på Bodø som vinner av årets attraktive by-kåring.

– Det er to momenter som gjør at Bodø får prisen. Det ene er god sentrumsutvikling. Det andre er prosjektet «Ny by – ny flyplass». Her viser Bodø at de makter å snu det som i utgangspunktet er et problem, nemlig nedleggelsen av den militære delen av flyplassen, til en ressurs for byen, sier juryleder Erling Dokk Holm.

Bodø har stor befolkningsvekst og denne veksten er håndtert på en god måte. Sentrumsutviklingen er gjennom flere år blitt prioritert i kommunens planlegging og dette arbeidet har gitt resultater, mener juryen.

– Det bygges boliger i sentrum og dette er et av de viktigste grepene byer og tettsteder kan gjøre. Betydningen av at flere bor i den sentrale bykjernen kan knapt overvurderes. Smitteeffektene på annen by- og næringsutvikling er fundamental, sier Dokk Holm.

Økt satsning på uterom, både med hensyn til kvalitet i utformingen og størrelsen på dem, er et synlig bevis på at Bodø sentrum øker sin attraktivitet. Kommunedelplan for kollektivtrafikk har også vist seg å gi gode resultater.

– Byer som opplever sterk vekst har en tendens til å skusle vekk egne kulturhistoriske verdier. Slik er det ikke i Bodø. Vekst og vern balanseres godt, sier Dokk Holm. (KMD)

Klar tale om klima og miljø i plansaker

Kommunene har et hovedansvar for arealforvaltningen i Norge. Et nytt rundskriv fra Klima- og miljødepartementet klargjør når staten kan si nei til ny arealbruk som følge av miljøhensyn.

Klima- og miljødepartementet har sendt ut rundskriv T-2/16 til fylkesmennene, fylkeskommunene, Riksantikvaren, Miljødirektoratet og Sametinget, med føringer for hva som skal være grunnlag for å fremme innsigelse i plansaker.

– Kommunene spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å nå miljømålene. Arealplanlegging skal ta vare på klima- og miljøinteresser lokalt, regionalt og nasjonalt. Regjeringen legger stor vekt på lokaldemokratiet, men vil understreke at dersom kommunene ikke ivaretar de nasjonale og viktige regionale miljøinteresser på en god nok måte, kan miljømyndighetene fremme innsigelse. Det har lenge vært etterlyst en klargjøring fra staten om grunnlaget for å fremme innsigelse på klimaog miljøområdet, og nå kommer den, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Han legger til det nå blir mer forutsigbart for kommunene om miljømyndighetenes standpunkter.

– Rundskrivet skal bidra til å avdekke og løse konflikter med viktige klima- og miljøinteresser så tidlig som mulig i planprosessen. På den måten kan vi få færre innsigelser, sier Helgesen.

Rundskrivet gir føringer for hva som gir grunnlag for innsigelse, og hva som kan karakteriseres som miljøspørsmål av nasjonal eller vesentlig regional betydning.

På klimaområdet skal miljømyndighetene for eksempel vurdere om planforslaget bidrar til fortetting rundt knutepunkter og legger til rette for at transportvekst i byområdene tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

– Rundskrivet fornyer og forbedrer føringene til innsigelsesmyndighetene på miljøområdet. Jeg er også fornøyd med at kommunene får bedre innsikt i hvilke miljøhensyn som må søkes ivaretatt i planleggingen. Dette er viktig for kommunene og bidrar en bærekraftig og mer effektiv arealplanlegging, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Rundskrivet understreker også miljømyndighetenes ansvar for å delta aktivt så tidlig som mulig i planprosessene med kunnskap og veiledning til kommunene. (KMD)

Forslag til reguleringsplan for nytt regjeringskvartal

- Forslaget til reguleringsplan legger til rette for moderne, effektive og sikre kunnskapsarbeidsplasser. Det nye regjeringskvartalet blir en åpen og levende del av byen. Det blir nye byrom og det blir enkelt å ferdes for gående og syklende, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

I forslaget til reguleringsplan som ble lagt frem i dag, foreslår Statsbygg å bygge konsentrert med relativt moderate høyder. Hovedtyngden av ny bebyggelse legges i kvartalsstrukturen mellom Grubbegata og Møllergata. Et nybygg legges nord for Høyblokken. Sanner mener forslaget gir et godt grunnlag for det videre arbeidet.

Tilgjengelig og sikkert

– Reguleringsplanen legger til rette for at gående og syklende kan ferdes fritt i området, blant annet langs ulike akser gjennom kvartalet. Mot Deichmanske bibliotek og Trefoldighetskirken foreslås en park (Regjeringsparken). Planen åpner også for næringsvirksomhet i Møllergata.

– Forslaget gjør det enklere å ivareta sikkerheten og vi slipper stengte gater og restriksjoner i andre deler av byen. Sikkerheten skal ivaretas på en god, smidig og diskret måte som ikke går utover bylivet, sier Sanner.

Høyblokka blir kvartalets sentrum

Kommunaldepartementet foreslår også å erstatte de to nåværende etasjene på toppen av Høyblokka med fire nye til bruk for Statsministerens kontor. Høyblokka vil bli regjeringskvartalets høyeste bygg.

– Det er viktig å ha historien med når vi planlegger for fremtiden. Høyblokka har siden den ble oppført i 1958 symbolisert den utøvende statsmakten i Norge. Jeg er glad vi ivaretar kvalitetene til Høyblokka og at bygget igjen blir regjeringskvartalets midtpunkt og regjeringens møteplass, sier Sanner.

Videre fremdrift

Forslaget til reguleringsplan sendes i dag på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Når høringen er gjennomført, vil Statsbygg behandle høringsuttalelsene og oversende planforslaget til Kommunal og moderniseringsdepartementet for endelig vedtak. Endelig reguleringsplan vil ventelig vedtas tidlig i 2017.

Den vedtatte reguleringsplanen danner grunnlaget for forprosjektet og byggeprosjektet.

Statsbygg har utarbeidet en fremdriftsplan som innebærer at saken kan behandles av Stortinget i 2019. Basert på den tentative tidsplanen vil en fasedelt innflytning i det nye regjeringskvartalet kunne skje fra 2023 eller 2024.

Reguleringsforslaget vil være på høring fram til 31. oktober. (KMD)

Stortinget støtter regjeringens forslag til regionreform

Stortinget behandlet i begynnelsen av juni Meld. St. 22 (2015− 2016) Nye folkevalgte regioner – rolle struktur og oppgaver. Flertallet på Stortinget støtter forslaget om ti nye regioner. De støtter forslaget om mer forpliktende regional planlegging og forslaget til endringer i oppgaver og ansvar som ligger i meldingen. Men de ber også om mer.

Stortingsflertallet mener nye regioner bør utgjøre funksjonelle enheter, der sammenhengende bo- og arbeidsmarkeder som hovedregel ikke bør deles. Flertallet støtter regjeringens forslag til kriterier for ny regionstruktur, og ber regjeringen foreta en balansert og samlet vurdering av ny regionstruktur i lys av målene med reformen og kriteriene for ny struktur, etter at fylkeskommunene har fattet sine vedtak.

Stortingsflertallet mener også at den regionale statsforvaltningen og de nye regionene må spille mer på lag og at staten regionalt er avgjørende for utvikling av den enkelte region. Samtidig ber flertallet om ytterliggere oppgaveoverføringer og vurderinger av dette.

Stortinget ber regjeringen:

  • sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til regionene når den nye regionstrukturen er fastlagt og senest våren 2017.

  • i regionreformen sørge for at administrasjonen av fylkesvegnettet (deler av sams vegadministrasjon) blir underlagt de nye folkevalgte regioner.

  • i forbindelse med regionreformen styrke nytt regionalt folkevalgt nivås rolle i integreringsarbeidet i forbindelse med sysselsetting og utdanning/kompetanseheving, samt som bindeledd mot kommuner, næringsliv og frivillig sektor.

Forslagene i Meld. St 22 og Stortingets behandling av denne, følges nå opp med berørte fagdepartementer og internt i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Trønderne har allerede fattet vedtak om sammenslåing og nye Trøndelag vil tre i kraft fra 2018. Øvrige fylkeskommuner er bedt om å fatte vedtak om sammenslåing innen 1. desember i år. (KMD)

Erfaringer med samordning i planleggingen

På oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Asplan Viak undersøkt erfaringer med samordning gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Resultatene fra arbeidet er samlet i en utredningsrapport.

Ut fra de innhentede erfaringen, peker Asplan Viak på at potensialet for bruk av planlegging som samordningsarena ikke synes å være tatt ut, og har avdekket flere utfordringer knyttet til planprosessene. Rapporten gir også en faglig drøfting av samordningsbegrepet samt en oversikt over lovgrunnlaget for samordning mellom plan- og bygningsloven og aktuelle særlover.

Rapporten fra Asplan Viak gir Kommunal- og moderniseringsdepartementet et faglig grunnlag for å vurdere tiltak som kan styrke samordningen og samarbeidet mellom aktørene i planprosessene. Slike tiltak skal bidra til bedre planavklaringer og mer effektiv gjennomføring av planer. Resultatene fra utredningen vil følges opp i arbeidet med ny melding til Stortinget om bærekraftige byer og sterke distrikter, i arbeidet med forenkling av utmarksforvaltningen og i arbeidet med forenkling av plan- og bygningsloven.

Erfaringsinnhentingen er basert på kvalitative intervjuer. Det er innhentet erfaringer med samordning fra informanter i ti kommuner og fylkesmannen og fylkeskommunen i fire fylker. I tillegg er det innhentet erfaringer fra noen regionale sektormyndigheter. Prosjektet har hatt en referansegruppe der flere direktorater deltok i tillegg til representanter fra kommuner, fylkeskommuner, fylkesmann og KS. (KMD)

Flytter statlige arbeidsplasser til Stavanger og Trondheim

Regjeringen har besluttet å overføre lønns- og regnskapstjenestene til departementene fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) i Oslo til Direktoratet for økonomistyring (DFØ) i Trondheim og Stavanger. – Vi styrker fagmiljøene og kan bruke ressursene bedre og mer effektivt, sier finansminister Siv Jensen (FrP).

Ansatte i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) som arbeider med lønn og regnskap, overføres til Direktoratet for økonomistyring (DFØ) 1. juli i år. De skal fortsette å jobbe i Oslo fram til 1. januar 2018, deretter skal tjenestene leveres fra DFØ sine kontorsteder i Stavanger og Trondheim.

– Statlige arbeidsplasser skal bidra til utvikling av sterke og attraktive regioner i hele landet. Det er inngått en avtale med Venstre om å lokalisere flere statlige arbeidsplasser utenfor Oslo. Når vi samler fagmiljøene kan Stavanger og Trondheim få om lag 30 flere statlige arbeidsplasser, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H).

Samler kompetansemiljøet

Ifølge en ny utredning kan staten spare 83 millioner kroner over ti år gjennom ulike tiltak for å effektivisere DSS sitt arbeid med lønn og regnskap. Gevinsten er ytterligere 26 millioner kroner dersom DFØ overtar ansvaret for å levere disse tjenestene til departementene.

– Mer enn 80 prosent av alle statlige virksomheter får i dag levert lønns- og regnskapstjenester fra DFØ. Det er naturlig at DFØ også overtar lønns- og regnskapstjenestene til departementene slik at disse samles ett sted, sier finansminister Siv Jensen.

Har rett til å følge oppgavene

Ingen ansatte blir sagt opp som følge av overføringen. De ansatte som er berørt har rett til å følge arbeidsoppgavene sine til nytt arbeidssted, og kan jobbe i Oslo frem til 1. januar 2018.

– De ansatte i DSS leverer gode tjenester og vi ønsker at flest mulig blir med videre, sier Sanner.

Ansatte i DSS som er direkte berørt, vil bli informert og ivaretatt i samsvar med gjeldende lov- og avtaleverk og retningslinjer for personalpolitikk ved omstillingsprosesser. (KMD)

Kjempeløft for bedre vannmiljø

Klima- og miljødepartementet godkjente 1. juli vannforvaltningsplanene for perioden 2016-2021, i tråd med EUs vanndirektiv. Det er satt miljømål for alle elver, innsjøer, kystvann og grunnvann i Norge. Planene er resultatet av mange års arbeid utført i de 11 vannregionene.

– Vannforvaltningsplanene er det største felles løftet som er gjort for vannet vårt, og resultatet blir bedre vannmiljø, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Vannplanlegging er ikke noe nytt i Norge. Det nye er at det settes miljømål for alt vann i Norge og at målene skal følges opp med miljøforbedrende tiltak fra alle berørte sektorer. Nytt er også at målene er knyttet til EUs vanndirektiv. Vanndirektivet har som mål at alt vann skal ha god tilstand i løpet av 2021. Situasjonen for vannet i Norge nå er at nær 70 prosent har god tilstand, drøyt 25 prosent oppnår ikke målet i dag og resten mangler vi tilstrekkelig kunnskap om. Den økologiske tilstanden måles på fisk, bunndyr og bunnplanter.

Kunnskapsbasert forvaltning gjennom vannforvaltningsplanene

– Vi har nå fått bedre oversikt enn noen gang over vassdragene og fjordene våre og hvordan de påvirkes av ulike inngrep eller forurensning. Planene angir også tiltak som må til for å bedre vannmiljøet, sier Helgesen.

Vannforvaltningsplanene er et omfattende og langsiktig prosjekt og skal oppdateres hvert sjette år fram til 2033.

– Vi kommer til å nå mange av miljømålene fram til 2021, men ikke alle. Dette er første runde, og det gjelder å prioritere de miljøforbedringene som gir oss mest igjen for innsatsen, sier Vidar Helgesen. Det er ulike prioriteringer i vannregionene, fra krypsiv på Sørlandet til spredt avløp og vannkraft i andre regioner. I den nasjonale godkjenningen har vi gjort noen overordnede prioriteringer bla når det gjelder vannkraft og samferdsel.

Miljøforbedringer i regulerte vassdrag

Planene inneholder miljømål i vassdrag regulert for kraftproduksjon. Det er laget en liste over elvestrekninger der det kan bli nødvendig med høyere vannføring enn i dag for få bedre vannmiljø. Dette kan medføre et visst krafttap.

– Regjeringen ga i januar 2014 en nasjonal føring om hvilke vassdragsreguleringer som bør prioriteres for miljøforbedring. Den er basert på en overordnet kostnytte-vurdering av forholdet mellom kraftproduksjon og vannmiljø. Planene følger opp dette og jeg mener vi har funnet en god balanse, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen. (KLD)

Kirken representerer en arkitektonisk nytolkning som sakralt bygg og kan symbolisere det nye ved Folkekirken – i vår tid, mener juryen.

Våler kirke er vinner av Statens byggeskikkpris 2016

Våler kirke i Våler i Solør ble kåret til årets vinner av Statens byggeskikkpris. Ulsmåg skole i Bergen og enebolig Bøe/Møller fikk hedrende omtale.

Kommunal- og moderniserings-minister Jan Tore Sanner delte ut prisen, som gikk til Våler kirke i Solør, ved byggherre Våler kirke- lige fellesråd og Arkitekt og Land- skapsarkitekt Espen Surnevik AS.

Sanner sa i sin tale at byggeskikk omgir oss alle, og angår oss alle. God byggeskikk handler om gode stedskvaliteter og et godt bomiljø. Dette innebærer blant annet å bygge energieffektivt, miljøvennlig og universelt utformet.

– Det gleder meg at interessen for byggeskikk er stor. Husbanken, som er sekretariat for prisen, har aldri før fått så mange påmeldte bygg, sa Sanner. Totalt 96 bygg ble foreslått til årets pris, hvorav syv av dem gikk videre til finalen.

Juryleder Anne Enger gikk igjennom begrunnelsen for at Våler kirke ble valgt som vinner og de hedrende prosjektene.

Fra juryens begrunnelse om Våler kirke

Våler kirke er et enestående vakkert og gjennomarbeidet arkitekturverk med en uvanlig høy kvalitet i utforming og utførelse. Arkitekt og byggherre har sammen skapt et fremragende forbilde for god byggeskikk og utviklet nåtidens kirkearkitektur. Den er en nytolkning av kirken som sakralt bygg. Det beriker stedet og blir et viktig møtested i bygda. Dette er et vakkert kirkebygg for vår tid, et bygg å være stolt av!

For første gang har juryen for Statens byggeskikkpris valgt et kirkebygg som vinner av prisen. Våler kirke i Solør ble påtent og brant ned i 2009. Etter det fulgte en lang og krevende prosess i lokalsamfunnet. Nå står den nye kirken der – litt nedenfor grunnmuren til den gamle korskirken. Kirken er kledd i tre – det høver seg for skogsbygdene. Den fremstår åpen, lys og vennlig. Det er et vakkert kirkebygg. Kirken representerer en arkitektonisk nytolkning som sakralt bygg og kan symbolisere det nye ved Folkekirken - i vår tid. (KMD)