Varsler ny industrimelding: Ruster industrien for fremtiden

Ny teknologi, roboter og digitalisering vil forandre måten vi jobber på. Nå skal regjeringen ruste industrien til å møte endringene.

– Norge har en stolt industrihistorie. Samtidig ser vi nå en teknologisk utvikling som i årene fremover vil endre norsk industri slik vi kjenner den, sier næringsminister Monica Mæland.

Norsk industri står overfor store endringer. Bedriftene må i økende grad finne lønnsomhet utenfor petroleumssektoren. Ny teknologi vil prege og endre industribedriftene.

– I industrimeldingen vil vi drøfte hvordan vi kan sørge for at næringspolitikken bidrar til å fremme god omstillingsevne, økt bærekraft og fortsatt høy konkurransekraft i norsk industri. Og vi vil se på industrien i lys av det grønne skiftet, sier Mæland.

Et av temaene i meldingen vil være å se på i hvilken grad bedrifter, arbeidstakere og kompetansemiljøer kan håndtere og utnytte de varslede endringene.

– Vi har gode forutsetninger for å møte de nye trendene. Vi har flere sterke kompetansemiljøer som leverer bærekraftige løsninger. Vi har en kultur for innovasjon og omstilling. Og vi har et unikt samarbeid mellom fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjonene og staten, sier næringsministeren.

Teknologitrendene er særlig interessante for Norge som et høykostnadsland. De kan blant annet føre til at vi kan hente hjem igjen visse typer industriproduksjon som tidligere er satt ut. Ny teknologi legger også til rette for mer effektiv, mer presis og mer automatisert produksjon. Den vil føre til nye produkter, nye verdikjeder og nye forretningsmodeller. Samtidig vil utviklingen også by på utfordringer for både bedrifter og arbeidstakere.

– Jeg ser frem til å jobbe tett med de store industribedriftene, organisasjonene i arbeidslivet og fagmiljøene for å utvikle en god industripolitikk for landet vårt, sier Mæland.

En rekke andre land og regioner arbeider med tilsvarende problemstillinger. Selv om norsk industri har sine særtrekk, er de aller fleste trendene globale.

– I meldingen vil vi se nærmere på hvordan andre land jobber med disse spørsmålene, sier næringsministeren. (NFD)

Flere nye gulrøtter i kommunereformen

Nytt inntektssystem vil bli det kraftigste økonomiske virkemiddelet i kommunereformen, men den inneholder flere gulrøtter.

Den siste gulroten ble lansert i debatten om kommunalbudsjettet i Stortinget: Kommuner som er tidlig ute i kommunereformen, får 2 millioner kroner per sammenslåing. Dette gjelder nye Sandefjord og nye Larvik, som allerede har søkt, samt Rissa og Leksvik, Hof og Holmestrand, og Tjøme og Nøtterøy, som vil søke rundt nyttår. Begrunnelsen er læringsverdien disse gir andre kommuner.

Kommuner som slår seg sammen, får dekket egangskostnader etter en standardisert modell. Dekningen varierer fra 20 millioner kroner for to kommuner med under 20.000 innbyggere til 65 millioner for fem eller flere kommuner med over 100.000 innbyggere.

I tillegg får kommuner som slår seg sammen i reformperioden, reformstøtte. Den varierer fra 5 til 30 millioner kroner, avhengig av folketallet i den nye kommunen. Pengene utbetales på tidspunktet for sammenslåingen.

Inndelingstilskuddet gjør at den sammenslåtte kommunen beholder tilskudd i inntektssystemet som om den var to eller flere kommuner i 15 år, med en nedtrapping de neste fem årene. Her er praksis endret, slik at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, blir beregnet ut fra inntektssystemet i 2016. De skjermes altså for endringene som foreslås fra 2017 i 15–20 år.

Regjeringen har varslet at disse ordningene vil bli strammet inn etter reformperioden. (Kommunal Rapport)

Landsbyfest på Dokka.

Nordre Land kommune prioriterar langsiktig samfunnsutvikling

– Bli einige om retning og mål. Involver mange og skap forpliktande samarbeid. Hugs å lyfte fram eldsjelene og feire dei små, søte suksessane. Det er råda frå Nordre Land.

Distriktssenteret peikar på Nordre Land som ein kommune med ein offensiv og positiv utviklingskultur. Sidan 2010 har kommunen retta merksemda på landsbyliv.

Koplingsboks

– Samfunnsutvikling er eit kontinuerleg arbeid. Kommunen må tenkje langsiktig, og arbeidet må forankrast i planverket. Politiske vedtak viser at «dette er noko vi vil», seier næringsrådgivar Stine Røen.

Kommunen brukte bulystprosjektet «Ekte landsbyliv» til å rigge seg som ein utviklingsorganisasjon.

– Kommunen er tilretteleggjar og koplingsboks. Ein må knyte ressursane saman, slik at verdifull kompetanse ikkje forsvinn om prosjektleiaren byter jobb. Like fullt trur eg det er viktig at ein i starten har ein dedikert person med overordna ansvar for å tenkje utviklingsarbeid, og ein overordna plan for kvar ein ynskjer å gå, seier rådgjevar Ingrid Bondlid.

Grip sjansar

Kommunen arbeidar kunnskapsbasert og systematisk.

– Men ikkje alt kan planleggjast. Følgjer du planane for slavisk, risikerer du å oversjå nye vegar. Ein utviklingsorganisasjon må kunne identifisere utviklingskraft, vere open for innspel og gripe sjansar, seier Røen og Bondlid. Bulystprosjektet arrangerte landsbyråd, slik at innbyggjarane fekk seie si meining.

– Det er tidkrevjande, men effektivt for å spreie eigarskap og engasjement, seier dei. Element som kommunen ville arbeide vidare med etter bulystprosjektet, er tekne med i den strategiske nærings- og utviklingsplanen.

Ville kvarandre vel

– Det er viktig med synlege resultat på vegen, samtidig som ein arbeider mot mål langt der framme. Landsbyfest og landsbykonferanse er døme på det, og det vil vi halde fram med, seier dei.

– Kva må til for å halde oppe utviklingstrykket?

– Mykje handlar om kommunikasjon, samhandling og nettverk, og om evne til å gjennomføre og stadig tenkje på nye måtar. Legg ut på facebook, vis fram det som skjer, ver litt frampå. Vi må heie på eldsjelene, feire suksessane og ville kvarandre vel. Landsbyomgrepet har fest seg hos både næringslivet og dei frivillige, og mange brukar det no. Ekte landsbyliv har kome for å bli, seier dei.

Landsbystatus og prosjektet

Ekte Landsbyliv har bidrege til at Landsbyen Dokka har fått mykje positiv merksemd og interesse frå andre. Interessa kjem både frå stader som også ønskjer å bli landsby, og frå andre som arbeider med tilsvarande utviklingsprosjekt. (Distriktssenteret)

Foreslår å avvikle samkommuner

Det blir ikke mulig å etablere nye samkommuner, og dagens samkommuner må være avviklet innen 2020. Dette foreslår regjeringen i et nytt lovforslag som er sendt til Stortinget.

– Det er viktig at kommuner har solide fagmiljøer som kan håndtere lovpålagte oppgaver og tilby gode tjenester til innbyggerne. Hvis kommuner trenger å samarbeide på så mange tjenesteområder som det samkommunen gir mulighet for, er det et bedre alternativ å slå seg sammen, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Samkommunen er en samarbeidsmodell for kommuner og fylkeskommuner. Modellen er hjemlet i kommuneloven og legger til rette for samarbeid om å utføre lovpålagte oppgaver. Hvis Stortinget vedtar lovforslaget blir det ikke anledning til å etablere nye samkommuner. Samkommuner som eksisterer i dag, må avvikles innen 1. januar 2020.

Det finnes i dag kun to samkommuner i Norge. Innherred samkommune er et samarbeid mellom Verdal og Levanger. Midtre Namdal samkommune er et samarbeid mellom Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes. Begge samkommunene ligger i Nord-Trøndelag. Lovforslaget var på høring våren 2015. (KRD)

Ny rapport om framtidas transportbehov i Oslo-området

- Prognosene tilsier en fortsatt sterk befolkningsvekst i hovedstadsregionen. Dette vil legge press på transportsystemet både for person- og godstransport. Regjeringen arbeider med flere tiltak for å løse disse utfordringene. Men dersom vi skal legge til rette for et godt og effektivt transportsystem i Oslo-området på lengre sikt, viser denne utredningen at det er nødvendig med store, kostnadskrevende grep. På den annen side går det fram av beregningene at det vil lønne seg for samfunnet å bygge ut prosjektene som anbefales i utredningen.

Dette sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i forbindelse med at han sammen med byråden for miljø og samferdsel i Oslo og fylkesordføreren i Akershus mottok en konseptvalgutredning om økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo. Samferdselsdepartementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune ga i 2013 Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) for hvordan framtidas transportutfordringer i hovedstadsregionen skal løses fram mot 2060. Hovedoppgaven har vært å utvikle et konsept med et attraktivt tilbud og nok kapasitet til å håndtere trafikkveksten i kollektivtrafikken.

Hovedtrekkene fra KVU-en ble presentert 13. august i år. Da var ikke arbeidet med kostnader, samfunnsøkonomiske beregninger, transportanalyser og anbefalt rekkefølge for anbefalt konsept helt ferdig.

Store behov og kostnader, men samfunnsøkonomisk lønnsomme

De endelige, anbefalte løsningene for å møte transportutfordringene er omfattende. Kostnaden for alle tiltakene som foreslås er til sammen anslått til om lag 74 milliarder 2014-kroner. Alt i alt er prosjektene som foreslås samfunnsøkonomisk lønnsomme, både med og uten målrettet trafikantbetaling.

Fram mot 2030 foreslås det i utredningen at buss, trikk og sykkel skal få bedre plass. En ny metrotunnel fra Majorstuen til Bryn via Stortinget må bygges og åpnes før 2030. Det er også nødvendig å bygge og åpne en jernbanetunnel fra Oslo S til Lysaker i årene etter 2030.

Det anbefalte konseptet gir de reisende et gode alternativer til personbil både til arbeids- og fritidsreiser. Et transportnettverk med høy frekvens, høy pålitelighet og punktlighet skal sørge for dette. Næringstransport på vei får bedret framkommelighet i rushtid.

Regjeringen er i gang med viktige tiltak

Konseptvalgutredningen tar blant annet for seg store prosjekter som ikke er planlagt. Men arbeidet med å løse transportutfordringene i hovedstadsområdet er allerede i gang.

– De siste årene er togtilbudet blitt kraftig forbedret. Det er 100 flere tog i trafikk nå enn for fem år siden, og vi kjøper stadig inn nye tog. Det settes stadig nye passasjerrekorder med tog, og dette viser at folk ønsker å ta toget når de får et godt tilbud. Vi kommer til å arbeide videre med tiltak for å gjøre togtilbudet enda bedre. Jeg vil også nevne byggingen av Follobanen mellom Oslo og Ski. Dette er Norges største samferdselsprosjekt og vil gi et mye bedre togtilbud mellom Oslo og Akershus.

Staten er for tiden i forhandlinger med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune om en langsiktig bymiljøavtale.

– En bymiljøavtale vil gjøre det enklere å legge til rette for at flere sykler, går og bruker kollektivtransport i hovedstadsområdet i årene framover. Forutsatt at avtalen kommer på plass, vil utbyggingen av Fornebubanen kunne få et statlig tilskudd på inntil 50 prosent av prosjektkostnadene. Det samme er tilfelle for en eventuell forlengelse av T-banelinjen fra Ellingsrudåsen videre mot Ahus, sier Solvik-Olsen.

Videre prosess for konseptvalgutredningen

Konseptvalgutredningen skal nå på høring samt kvalitetssikres av eksterne konsulenter. Utredningen blir så en del av grunnlaget for regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2018–2029. (SD)

Flere fylker tar i bruk EU-verktøyet «smart spesialisering»

- Det er flere grunner til at dette skjer akkurat nå: Omstillingsbehov i næringslivet, økt internasjonal konkurranse, grønt skifte og redusert petroleumsaktivitet, sier FoU-rådgiver Anna-Marie Hatlestad i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Smart spesialisering er et begrep å lære seg først som sist. Det er EUs metode for å videreutvikle regionalpolitikken i Europa. I smart spesialisering skal regionene analysere næringsstrukturen, identifisere sine fortrinn og prioritere satsinger som kan skape nye muligheter basert på regionens fortrinn. Virkemidler skal brukes smart slik at konkurransekraften styrkes. Dette forutsetter at det offentlige samordner sin satsing innenfor innovasjon, forskning og regionalpolitikk – gjerne også utdanning – med klare, strategiske mål for øyet.

Metoden brukes av regioner og land i EU, og flere norske regioner er blitt med i smart spesialiserings-plattformen. Torsdag 1. oktober var seksti personer fra hele landet samlet til regionalpolitisk verksted i Bodø, med nettopp smart spesialisering som tema.

Nordland først ute

Nordland har arbeidet med smart spesialisering siden 2012, og var første norske region i plattformen. Bedrifter fra hele fylket var med på å lage «Et nyskapende Nordland», fylkeskommunens innovasjonsstrategi for perioden 2014 til 2020.

– Fordi Nordland var først ute får vi mange spørsmål om hva smart spesialisering er, og hva vi gjør. Vi har rett og slett ikke kapasitet til å svare alle, sier seniorrådgiver Una Sjørbotten som arbeider med å implementere strategien.

Næringslivet i Nordland utvikler seg bra

– Mye av industrien går veldig bra, og har en positiv verdiskaping. Sysselsettingsutviklingen er ikke like positiv; det skapes ikke jobber i et stadig mer automatisert og effektivt næringsliv. De nye jobbene skapes i dag innenfor ulike tjenestenæringer som ofte er lokalisert i de største byene. Skal vi ha arbeidsplasser og sysselsetting i Nordland i framtiden må vi derfor jobbe smart, noe smart spesialisering gir oss verktøy til, sier Sjørbotten.

Agder må prioritere regionens fortrinn

Agderfylkene har også meldt seg inn i plattformen for smart spesialisering.

– Vi har de senere år bygd sterke klynger innenfor petroleumsrettet leverandørindustri. Med langsiktige kontrakter har vi hatt en forsinket reaksjon på nedgangen innen olje og gass, men nå står vi med begge beina i disse utfordringene. Jo mer spesialisert næringsliv, jo mer sårbar er man. Det er også et moment å ha med seg. Men nå gjelder det å vri fokus fra fossilt brensel til fornybar energi, og bruke kompetansen på nye måter, sier næringssjef Wenche Fresvik i Aust-Agder fylkeskommune.

En plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping i Agder fra 2015 til 2030 er nylig publisert.

– Over hundre personer var involvert i arbeidet. Slik planen foreligger er den ikke tilstrekkelig spisset til å tjene som smart spesialiserings-verktøy. Vi må identifisere regionens komparative fortrinn og våge å peke på hva som skal forsterkes og hva som skal tones ned, sier Fresvik.

Øst og vest

FoU-rådgiver Anna-Marie Hatlestad leder arbeidet med å utvikle en smart spesialiserings-strategi i Møre og Romsdal fylkeskommune. Ambisjonen er å ha en handlingsplan klar til påske 2016.

– Metoden i smart spesialisering er velegnet til å identifisere svakheter i vårt regionale innovasjonssystem, den vil gjøre oss tryggere på at vi prioriterer de viktigste driverne, vi får mulighet til å samarbeide med andre EU-regioner og håper også på enklere partnersøk for regionens bedrifter, sier Hatlestad.

Også Østlandssamarbeidet snuser på smart spesialisering. Samarbeidet har eksistert siden 1993, og omfatter åtte fylkeskommuner med nærmere 2,6 millioner innbyggere.

– Så langt er lite gjort. Men mye skal gjøres! sier sekretariatsleder Jon Petter Arntzen.

For øyeblikket utfører Oxford Research en analyse av næringsstrukturen i området. I løpet av høsten avklares det om en strategi skal omfatte hele regionen, deler av den eller hvert fylke for seg.

– Over nyttår arrangerer vi et seminar i Oslo om smart spesialisering. Målet er å få i gang dialogen mellom sentrale aktører om en forsknings- og innovasjonsstrategi for smart spesialisering, sier Arntzen. (KMD)