Fokus på boligpolitikk i nordnorske kommuner

Svolværs boligmarked har vært dominert av dyre, flotte panoramaleiligheter for de få som har råd. Men nå stimulerer Vågan kommune utbyggerne til å bygge for folk flest. Les hva mer de og åtte andre nordnorske kommuner har fått ut av å fokusere på boligpolitikk i et samarbeid med Husbanken.

Vågan kommune har tatt en aktiv rolle i sin boligpolitikk for å sikre at boligmarkedet møter behovene til hele befolkninga. Det har også de andre deltakerne i Husbankens fokuskommunesamarbeid gjort.

I rapporten kan du lese hvilke utfordringer kommunene hadde, hvilke tiltak de prøvde, hvilke de lyktes med, hvilke som ikke gikk så bra og hva de lærte av det hele.

I tillegg til Vågan kommune var det Alstahaug, Brønnøy, Vefsn, Fauske, Vestvågøy, Sortland, Hadsel og Lenvik med. Alle kommunene er regionale sentra med lite mobilitet i boligmarkedet.

Mål for samarbeidet:

  • Bidra til økt kompetanse slik at boligpolitiske utfordringer og tiltak integreres i kommunens planverk.

  • Iverksette boligpolitiske tiltak som sikrer at vanskeligstilte på boligmarkedet får hjelp.

I rapporten fremheves seks suksesskriterier for det boligsosiale arbeidet. Disse dreier seg om forankring, strategi, samordning, kompetanse, ressurser til gjennomføring og brukermedvirkning.

Husbanken håper at arbeidet fokuskommunene har gjort vil inspirere andre kommuner til å sette i gang prosesser for å sikre god, helhetlig boligpolitikk.

Rapporten er forfattet av Husbanken med bidrag fra deltakerkommunene. (Husbanken)

Framtidens bygder

Ti utvalgte småkommuner har siden 2012 deltatt i det nasjonale forbildeprogrammet Framtidens bygder i regi av Norske arkitekters landsforbund, ZERO og TreFokus. Etter fire år med klimavennlig stedsutvikling, presenteres nå erfaringene.

Mottaker er energi- og miljøkomiteen og kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, og overrekkelsen finner sted på konferansen ZEROexpo på Youngtorget.

Styrker sentrum

Prosjektleder Alf Waage i Norske arkitekters landsforbund mener det har skjedd en endring i holdningene til klimavennlig stedsutvikling de siste årene.

– Jeg mener vi kan merke en endring i holdningen hos lokalpolitikere og i kommunene. Det er lettere å snakke om fortetting i sentrum enn før, sier Waage til Arkitektnytt.

– Jeg tror det er en konsekvens av det man har snakket om og jobbet med i storbyene. Man ser at det har relevans for små steder. Vårt argument var at hvis vi skal nå klimamålene, må denne storsatsingen også tilpasses mindre steder med færre ressurser i kommuneadministrasjonen.

Waage mener man ser et sterkere ønske i småkommunene om å styre befolkningsveksten til sentrum og samarbeide med næringslivet om å styrke bygdesentrene, både når det gjelder bolig og handel.

Ny stortingsmelding

Det er ordførerne fra fem av de ti pilotkommunene som overrekker dokumentet i ettermiddag: i Herøy, Lunner, Birkenes, Kviteseid, Rakkestad.

I etterkant vil Framtidens bygder foreta en grundig oppsummering sammen med kommunene, KS, Husbanken og andre samarbeidspartnere for å se hvilke innspill de vil komme med i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 og stortingsmeldingen om «bærekraftige byer og sterke distrikter», som også er bebudet i 2017. (Arkitektnytt)

Nye høydedata vil gi bedre beredskap

Regjeringen foreslår å bevilge 36 millioner kroner til en ny digital kartmodell over terrenget i hele Norge. – En slik digital 3D-modell vil bidra til å gjøre hverdagen tryggere for innbyggere som er utsatt for flom og skred. Modellen vil gjøre det enklere å beregne flomsoner og skredfare langt mer nøyaktig enn i dag, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Omlag 150 000 nordmenn bor i kommuner som kan rammes av flom, skred eller ras. I tillegg er skoler, sykehus, barnehager, næringsbygg og veier i de samme områdene utsatt for ekstremvær.

Bedre høydedata vil gi kommunene, utbyggere og andre bedre oversikt over hvilke områder som kan være utsatt, og det blir enklere å begrense skadene på et tidligere tidspunkt.

– I dag mangler vi nøyaktige høydedata for store deler av landet. Beregningene blir derfor ikke gode nok, og beredskapen svekkes. Det er derfor viktig å starte arbeidet med å lage en langt mer detaljert høydemodell for hele Norge, sier Sanner.

Den nye terrengmodellen skal i stor grad bygge på flyfoto og laserskanning fra fly. Den tredimensjonale modellen vil gi oversikt over hvor langt inn og hvor høyt vannet vil stige ved flom.

– Regjeringens forslag til ny terrengmodell gjør at vi kan se hvor det er størst fare for skader på bygninger, veier og lokalsamfunn. Dette vil gjøre hverdagen tryggere for innbyggerne i risikoområder for flom, sier Sanner.

Det er Kartverket som får ansvar for å lage en felles nasjonal høydemodell. Arbeidet skal gå over fem år i tett samarbeid med NVE, Norsk institutt for bioøkonomi, samferdselsetatene, Kystverket, kommunene og flere andre etater som NGU og kulturminnemyndigheter. Et pilotprosjekt ble startet i 2015. Nå starter arbeidet med å utvikle en fullskala høydemodell.

En nasjonal høyde- og terrengmodell vil gi:

  • Bedre vern mot flom og ras

  • Mer effektiv planlegging på land og i kystsonen

  • Bedre jordvern og forebygging av jorderosjon

  • Større kunnskap om skogressurser

  • Sikrere luftfart

  • Styrket beredskap mot klimaendringer

  • Økt kunnskap og bedre kartlegging av kulturminner, mineraler og naturressurser

Gode høydedata er også avgjørende for at detaljplanlegging av veier, jernbane, bygg og anlegg skal gå raskere. I dag må byggeprosjekter vente flere måneder på disse dataene.

Det vil koste totalt 300 millioner kroner å etablere en slik høydemodell. (KMD)

LUK-satsinga er evaluert

Flere kommuner har blitt sterkere utviklingsaktører og arbeider kontinuerlig med å bygge opp attraktive lokalsamfunn. Det mener Telemarksforsking og AFI, som har gjennomført følgeevaluering av satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK).

Sluttrapporten gir en vurdering av satsingens resultater totalt sett og i hvert fylke.

Trekker fram Vestfold og Møre og Romsdal

Telemarksforskning trekker fram at Vestfold og Møre og Romsdal er de fylkeskommunene som har scoret best når det gjelder å gjøre kommunene til sterkere utviklingsaktører, og som arbeider kontinuerlig med å bygge opp attraktive lokalsamfunn.

Måloppnåelse

Evaluatorene har funn som viser bra måloppnåelse:

  • Flere kommuner har blitt sterkere utviklingsaktører og arbeider kontinuerlig med å bygge opp attraktive lokalsamfunn.

  • Initiativ fra innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner er godt integrerte i utviklingsarbeidet.

Fortsatt forbedringspotensial

Det er også områder hvor evalueringen peker på at arbeidet kan bli bedre. Fylkeskommunene har bedre kompetanse, men ikke bedre kapasitet til å styrke arbeidet med lokal samfunnsutvikling i kommunene. (KMD)

Nytt kurs: «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging»

Hvem har ansvaret dersom bebyggelse og infrastruktur i en kommune rammes av flom, skred eller andre uforutsette hendelser? I hvilken grad er hensynet til klimaendringer, naturrelaterte farer og storulykkebedrifter innlemmet i arealplaner? I en tid med stadig økende utbyggingspress, kombinert med økt forekomst av ekstremvær og klimaendringer, hviler det et stort ansvar på kommunene og utbyggere å ta hensyn til risiko og sårbarheter i reguleringsplaner og byggesaker. Plan- og bygningsloven krever at kommunens planlegging skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skader på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier med videre. Men hvordan kan kommunene fremme samfunnssikkerhet i arealplanleggingen?

Et nytt kurs ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) i Heggedal tar sikte på å gi informasjon og opplæring på dette. Den 26.–27. januar 2016 arrangerer NUSB kurset Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. deltakerne vil i løpet av to fulle dager tilegne seg kjennskap til ulike lovkrav tilknyttet samfunnssikkerhet i arealplanlegging; kunnskap om metoder for kartlegging og analyse av risiko og sårbarhet; forståelse for hvordan klimaendringer påvirker risiko og sårbarhet i samfunnet; og deltakerne vil også få en introduksjon til bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS) som verktøy. Hensikten med kurset er å øke deltakerens kompetanse om å ivareta systematisk arbeid med samfunnssikkerhet i arealplanlegging slik at kravene i plan- og bygningsloven etterleves.

NUSB er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps(DSB). DSB utvikler for tiden en ny veileder om Samfunnssikkerhet i arealplanlegging etter Plan- og Bygningsloven. Denne veilederen, kombinert med ny forskning på temaet, vil utgjøre noen av hovedelementene i kurset.

Kurset egner seg for alle som ønsker mer kunnskap om samfunnssikkerhet og bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser i arealplanlegging. En svært viktig målgruppe er kommunale ledere og saksbehandlere som jobber med kommuneplaner og byggesaker. Kurset er dessuten aktuell for saksbehandlere hos fylkesmennene, samt for representanter for andre etater og institusjoner med ansvar for planlegging av arealbruk og utbygging.

Mer informasjon om kurset og påmelding finnes på www.nusb.no

Rapport: Å bygge en ny kommune

Erfaringer fra den danske kommunereformen 2004–07.

En rekke erfaringer fra arbeidet med å bygge nye kommuner i Danmark har overføringsverdi til den norske kommunereformen. Denne rapporten inneholder erfaringer fra danske kommunesammenslåinger – om hvordan det administrative apparatet jobbet for å bygge den nye kommunen etter at politikerne hadde vedtatt sammenslåingen.

Dette var omfattende og arbeidskrevende prosesser, som stilte store krav til de involverte. Samtidig opplevde mange det som inspirerende å være med å bygge en ny kommune.

I denne rapporten er disse erfaringene og funnene sentrale:

Overordnet

  • Rolleavklaringer, tydelighet og hyppige møter skapte grunnlag for et godt samarbeid mellom politikere og prosjektledelse.

  • Likeverdighet mellom kommunene som slo seg sammen, skapte godt samarbeidsklima.

  • Sammenslåingene var generelt mer arbeidskrevende enn hva kommunene forventet på forhånd.

Ledelse

  • God ledelse var helt sentralt for vellykkedesammenslåinger.

  • Det var en fordel å få på plass prosjektlederen så tidlig som mulig.

  • Det var klokt å etablere de grunnleggende elementene for den nye kommunen, som strategiplan og organisasjonsstruktur, så tidlig som mulig.

  • Tydelige prosjektplaner var avgjørende for å få til gode sammenslåingsprosesser.

  • Det var nyttig for lederne å støtte seg på overordnede prinsipper for den nye kommunen når ansatte skulle innplasseres i nye stillinger.

De ansatte

  • Samarbeid mellom ledelsen og de ansatte var avgjørende for å få til gode sammenslåinger.

  • Det utviklet seg en positiv energi blant de ansatte i kommuner som bevisst ønsket å bygge noe nytt.

  • Raske avklaringer til de ansatte om hvordan de ville bli påvirket av sammenslåingen var viktig.

  • God informasjon til de ansatte reduserte bekymringer og skapte entusiasme.

Den nye kommunen

  • Mange jobbet bevisst med å utvikle en ny, felles identitet for den nye kommunen.

  • Mange kommuner benyttet sammenslåingen til å innføre ny administrativ struktur.

  • Flere danske kommuner valgte en desentralisert struktur for tjenester og forvalting.

(Distriktssenteret)

Nytt universitet i Midt- og Nord-Norge

Det er allerede bestemt at Universitetet i Nordland (UiN) og Høgskolen i Nesna (HiNe) skal slå seg sammen. Nå får de Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) med på laget. Fra nyttår fusjonerer de under navnet Nord universitet.

Fellesstyret ved UiN/HiNe og styret ved HiNT anbefalte nylig sammenslåing av alle tre institusjonene. Regjeringen har i dag bestemt at de sammen blir et nytt universitet fra nyttår.

– Jeg er glad for at dialogen mellom institusjonene har ført frem. Nord universitet vil ha alle forutsetninger for å skape sterke fagmiljøer for lærerutdanning og sykepleierutdanning. Også innen akvakultur er potensialet stort for et universitet som dekker en stor del av Norges kyst, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Institusjonene har selv foreslått navnet Nord universitet. De peker blant annet på at det er samlende og identitetsskapende for universitetet, som strekker seg over et stort geografisk område.

Sammenslåingen er en del av strukturreformen – arbeidet med å lage en ny struktur i universitets- og høyskolesektoren.

(Kunnskapsdepartementet)

Statsbyggs forslag til regjeringskvartal

Kompakt og moderat var stikkordene da Statsbygg presenterte sitt forslag til nytt regjeringskvartal 6. oktober.

– Vi anbefaler et konsentrert kvartal med moderate høyder, sa direktør Harald V. Nikolaisen da han presenterte Statsbyggs forslag til byformprinsipper for et nytt regjeringskvartal.

– Vi er opptatt av fleksibilitet og effektivitet, derfor foreslår vi et kompakt kvartal som skal fungere for statsadministrasjonen i et 50-årsperspektiv. Dette er vårt ene hovedmål. Det andre er å bidra til god byutvikling i Oslo. Vi skal få til begge deler, sa Nikolaysen til et tallrikt presseoppbud i Statsbyggs hovedkvarter.

Et regjeringskvartal bestående av volumer innenfor ett kvartal med Akersgata som grense i vest og Møllergata som grense i øst, er anbefalingen fra Statsbygg. Statsmakten strekker seg derfor helt fra Deichmanske bibliotek og ned til Grensen. Denne renderingen ser kvartalet fra nordsiden og sørover mot Karl Johan.

Prosessen så langt

Statsbygg har som kjent fått i oppdrag å lede arbeidet med nytt regjeringskvartal på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det siste året har man derfor avviklet en idéfase, der seks team har deltatt i et parallelloppdrag og presentert sine ideer for hvordan et nytt regjeringskvartal kan utformes.

En uavhengig evalueringskomité, ledet av Jens Kvorning, professor ved Det kongelige danske kunstakademis skoler for arkitektur, design og konservering, leverte sin rapport i juni. Komiteen frarådet å bygge høyere enn Høyblokka og mente at arealnormen for antallet kvadratmeter kontorplass er for sjenerøs.

Konkret og grundig

Nå har altså Statsbygg utarbeidet sin anbefaling om byformprinsipper for et nytt regjeringskvartal «med de forutsetninger som legges til grunn på nåværende tidspunkt», som det heter på Statsbyggs hjemmeside. Statsbygg har plukket det de hadde sans for i parallelloppdraget, i tillegg til synspunkter fra komiteen som evaluerte parallelloppdraget, pluss innspill fra tungvektere som Oslo kommune, Riksantikvaren og Statens vegvesen.

Slik ser volumstudien til Statsbygg ut fra sørvest, med Youngstorget bak det nye kvertalet i Møllergata.

– Vi mener dette er et konkret og grundig beslutningsgrunnlag, sa Harald V. Nikolaisen, og understreket at dette er Statsbyggs alternativ og ikke nødvendigvis det som politikerne vil bestemme seg for til slutt.

I motsetning til de mest iøynefallende forslagene fra parallelloppdraget, inneholder Statsbyggs forslag ingen bygg høyere enn Høyblokka. Forslaget gir plass til 5 700 ansatte, som hver får 23 kvadratmeter tilrådighet. En god del areal er flyttet under bakkenivå. Hele området vil være åpent for gående og syklister. (Arkitektnytt)