Katarina Despotovic og Catharina Thörn: Den urbana fronten – En dokumentation av makten över staden.

Arkitektur Förlag, 2015

ISBN: 978 91 86050 93 1

Selvfølgelig foregår det en kamp om Göteborg, om hvem som skal tjene penger på byutviklingen, slik det gjør i alle byer. Det som derimot er noe spesielt, er at det nå foreligger en utmerket dokumentasjon av hvordan et «slag» av denne typen konkret gjennomføres. Om hvilke våpen som brukes, om hvor lang tid det kan ta, og ikke minst om hvem som er vinnere og om hvem som er tapere.

Boka som gir denne innføringen heter Den urbana fronten – En dokumentation av makten över staden. Bak boka står fotografen Katarina Despotovic og sosiologen Catharina Thörn. De har begge omfattende erfaring i å beskrive makt- og kulturspørsmål.

Geografisk er utgangspunktet bydelen Kvillebäcken på Hisingen, sentralt beliggende på nordsida av Götaälven. Men i og med at forfatterne forstår hva som er på gang, allmenngjør de på en utmerket måte den moderne kampen om byen gjennom dette konkrete eksemplet. Dermed kan boka også brukes som et læremiddel for å forstå slike stridigheter om byen i dagens kontekst.

Vi starter på 1980-tallet. Området som tidligere hadde mye industri, begynte å bli fraflyttet. De to store eiendomsutviklerne NCC og Wallenstam forstod at det på sikt kunne bli gode fortjenester her. Derfor startet de oppkjøp av eiendommer. Men ikke alt, noe var fortsatt kommunalt og noe var eid av mindre enheter, gjerne bilverksteder og bruktbilforretninger.

Etter hvert er det blitt færre av disse også, men lokaliseringen var fortsatt rimelig. For en del eiendommer ble det derfor søkt om og oppnådd bruksendring, særlig til forsamlingslokaler: moskéer, klubber og kulturforeninger osv.

Vel og merke; kommunen gav bare midlertidige bruksendringer, men brukerne samlet inn penger og pusset opp. Flere av dem, som den gambiske foreningen, kom flyttende hit fra en annen sentral bydel. Som følge av byfornyelsen der, hadde det blitt for dyrt å bli værende. Andre som slo seg ned var kiosker, lunsjrestauranter, kaféer, en afrobutikk, en tyrkisk slakter osv. Noen eide og noen leide.

Vi er nå tidlig på 2000-tallet, og mens kommunens planmyndigheter tidligere hadde skrevet om «ett område med sociala värden och potensial för småskalig utveckling», begynte språkdrakten i de offisielle dokumenter å bli endret. Nå het det «ett centralt beläget område med brokigt innehåll» som gir «ett ovårdat och förfallet intryck», og «socialt sett är området av splittrad karaktär».

Parallelt med dette får kommunens eiendomskontor laget en kartskisse med en høyere utnyttelsesgrad enn hva som har vært diskutert så langt. På denne tiden finnes det ingen offisielle planer om rivning, slik den nye skissen viser. Skissen er heller ikke offisiell eller arkivert, men dens innhold skal likevel omtales som «känd och sanktionerad» av det kommunale utviklingsselskapet Norra Älvstranden, som for øvrig snart bare blir Älvstranden Utveckling og med et større geografisk nedslagsfelt.

Tydelig skepsis til planer for det nye Göteborg.

Det blir her for langt å gjengi hele forløpet som fører til rivning og nybygg av dyre boliger pluss utpressing av det meste av virksomheten, som tidligere var sett på som mangfoldig. Denne viser seg etter hvert ikke å være «hållbar» eller «bärkraftig». Med andre ord, den passer ikke inn sammen med målgruppene for de nye leilighetene, som er single eller yngre familier med god inntekt.

Boka har masse flotte foto, som gir en fin stemning. Manglene er primært at vi får vite for lite om bydelen Hisingen som helhet. Her er få opplysninger om hvor mange boliger som allerede finnes der og hvem som bor i dem.

Kartene er ok og viser lokaliseringen i Göteborg, men i og med at en del av innholdet dreier seg om hvordan et område ekspanderer etter hvert som utviklerne kaster seg over området, burde det ha vært kart som viser dette. Pedagogisk kan det gi bedre forståelse av prosessene forfatterne ønsker at vi skal forstå.