Bakgrunn

Opplevelse av sammenheng i livet (OAS) handler om evnen til å møte stressende livssituasjoner og motgang. Vi vet lite om hvilke faktorer som påvirker OAS hos barn på ungdomsskolen. I henhold til Aaron Antonovskys teorier er denne aldersgruppen viktig, siden OAS dannes og utvikles til en stabil personlighetsfaktor gjennom ungdomsperioden. Vi ønsket å analysere hvilke faktorer som var assosiert med høy OAS i seks kommuner på Sørlandet. Oppgaven har således et friskhetsperspektiv der fokus er rettet mot det som kan skape god helse og hvordan funnene kan brukes som grunnlag for kommunal planlegging.

Mål og metode

Oppgaven undersøkte hvilke faktorer som påvirker en sterk opplevelse av sammenheng og god psykisk helse hos unge i Birkenes, Iveland, Søgne, Songdalen, Vennesla og Lillesand kommune. Disse seks kommunene gjennomførte alle NOVAs UngData spørreundersøkelse (n=1631) i november 2013. I undersøkelsen var det innarbeidet 13 tilleggsspørsmål for vurdering av OAS. Det ble laget seks additive indekser basert på sammenstilling av høyt korrelerte spørsmål i UngData-undersøkelsen: foreldreinnvolvering, skoletrivsel, venner, foreldreøkonomi, fysisk aktivitet og depresjon. Det ble også gjennomført univariate og multivariate lineære regresjonsanalyser for å teste hvilke indekser som hadde uavhengige effekter på OAS.

Resultater

Gutter har generelt en sterkere OAS enn jenter, og OAS blir svakere for begge kjønn utover ungdomsskolen. Det er et særlig stort fall mellom 8. og 9. skoletrinn. Foreldreinvolvering er den variabelen i undersøkelsen som bidrar mest til en sterk opplevelse av sammenheng og god psykisk helse hos barna, etterfulgt av skoletrivsel og foreldreøkonomi.

For å forsterke OAS hos barn i ungdomsskolen bør det legges størst fokus på barn i 8. og 9. skoletrinn. Adekvate tiltak bør sikre foreldreinvolvering, med andre ord å forsterke skole-hjem samarbeidet. Skolens interne arbeid på skoletrivsel bør også bli sterkere. Skolen bør kanskje også ha et særlig blikk på elever som kommer fra familier med svak foreldreøkonomi.

Konklusjon

Våre funn indikerer at både skolen, foreldre og elever bør dras aktivt inn i den konkrete planleggingen av tiltak som kan bidra til sterk opplevelse av sammenheng og god psykisk helse hos unge.