NIBR har gjennomført en «helhetlig samfunnsanalyse» av Tromsøregionen, som del av byregionprogrammet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Formålet med prosjektet har vært å kartlegge og analysere dagens situasjon, blant annet å foreta en analyse av i hvilken grad økt samspill og samarbeid i regionen kan føre til mer regional vekstkraft og vekst. Prosjektet viser at det er mulig å øke samarbeidet i regionen langs flere dimensjoner, og at økt samarbeid kan bidra til å utløse et framtidig vekstpotensial i regionen, spesielt dersom man satser innenfor områder der regionen har styrker og fortrinn.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) satte i mars 2014 i gang et utviklingsprogram for norske byregioner. Formålet med programmet er å øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland for å styrke den regionale vekstkraften.

Byregionprogrammet er delt inn i to faser. Fase I, som avsluttes i begynnelsen av 2015, legger vekt på kunnskapsinnhenting og en helhetlig samfunnsanalyse. Fase II skal etter planen starte sommeren 2015 og fokusere på strategier og tiltak.

Tromsøregionen

33 byregioner ble etter søknad invitert til å delta i programmet i fase I. Tromsøregionen, bestående av Tromsø, Karlsøy, Balsfjord, Lyngen og Storfjord kommuner, er én av disse.

ByR-prosjektet «Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen» kom i gang i mai 2014. Det ble etablert et sterkt styre med byråd for næring, kultur og idrett i Tromsø som leder. Ellers var alle omlandskommunene representert med ordfører og rådmann eller kommunaldirektør. Å sikre en solid politisk forankring ble ansett som helt nødvendig for å lykkes med arbeidet. Følgende hovedmål ble utarbeidet for prosjektet: Skape grunnlag for vekst i hele Tromsøregionen.

Analysen, som finnes tilgjengelig i NIBR-rapport 2015:4,1 omfatter demografi, næring, infrastruktur og bolig, tjenestetilbud, senterstruktur og samarbeid, med hovedvekt på demografi og næring, som vi også fokuserer særlig på i denne artikkelen. For en mer detaljert gjennomgang av analysen, og for drøfting av temaer knyttet til samarbeid, infrastruktur, transport og boligmarked i regionen, viser vi til rapporten.

Analyseperspektiv

I tråd med den nasjonale oppgaven om å rette et kritisk blikk mot påstanden om at byene fungerer som motor eller lokomotiv for omlandet, ble dette perspektivet en av føringene i samfunnsanalysen. En alternativ hypotese er at Tromsø vokser på bekostning av omlandet, det som ofte betegnes som imperialisme-perspektivet.

Gjennom å analysere ulike former for samhandling og integrasjon (flytting, pendling mm) i lys av regionforstørring, vil en kunne finne ut hvordan regionen henger sammen. Dette, sammen med de ulike næringsøkonomiske ressursene og kompetansen i regionen og i de enkelte kommunene, skulle også analyseres med sikte på å si noe om grunnlaget for videre verdiskaping og vekst. Hva er fortrinnene, mulighetene og begrensingene for utviklingen framover?

Bosetting og befolkningsutvikling

Tromsøregionen er preget av et stort og allsidig senter og et langstrakt og tynt befolket omland. Over 75 % av regionens 84 450 innbyggere (2014) bor i Tromsø byområde. Holder vi oss til kommunetallene er Tromsøs andel om lag 85 %. I resten av Tromsøregionen er det små tettsteder og mye spredt bosetting. Enkelt sagt er det en monosentrisk region, en region med et stort hode og tynn og langstrakt kropp.

Befolkningsutviklingen preges av solid vekst, som i all hovedsak skyldes Tromsøs utvikling. Det må likevel bemerkes at Storfjord kommune over lang tid har hatt befolkningsvekst og at Balsfjord de siste årene også har hatt en positiv utvikling.

Tromsøregionen har stort potensial for framtidig vekst. Ikke minst gir den fantastiske naturen vekstmuligheter for «opplevelsesnæringer» av ulike slag. For eksempel har nordlysfotografering blitt svært populært blant utenlandske turister i senere tid. Bildet er tatt i Tromsø, med «Ishavskatedralen» i bakgrunnen.

Flytting

Flyttemønsteret i Tromsøregionen er interessant. Tromsø kommune har stort sett hatt nettoinnflytting, selv om tallene varierer fra år til år. Flytteoverskuddet skyldes en til dels stor netto innvandring fra utlandet, mens det er nettoutflytting til resten av landet. Det er imidlertid nettoinnflytting fra Nord-Norge til Tromsø, men altså en enda større nettoutflytting til Sør-Norge, spesielt til Osloregionen med over 150 personer pr. år.

Innad i Tromsøregionen er det tydelig at Tromsø har vært endestasjonen for de fleste utflytterne fra omlandskommunene. Hele 62 % av dem som har flyttet fra Karlsøy de siste ti årene har slått seg ned i byen. Den laveste andelen har Storfjord med ca. 38 %. Kun 5 % av dem som flytter fra Tromsø har bosatt seg de fire nabokommunene, mens over 35 % har havnet i Osloregionen.

Figur 1: Gjennomsnittlig antall flyttinger til og fra Tromsø årlig i perioden 2009–2013. Omlandskommunene i Tromsøregionen.

I de aller siste år er det blitt en ny flyttebalanse i Tromsøregionen. Samlet sett har det vært en liten nettoutflytting fra Tromsø til omlandskommunene. Det er Balsfjord og Storfjord som har positiv balanse, mens det fra Lyngen og Karlsøy fortsatt er nettoutflytting til Tromsø.

Yngrebølgen

Hvordan flytteprosessene mellom kommunene i Tromsøregionen vil utvikle seg framover, er usikkert. Noen forhold taler for at omlandskommunene vil komme bra ut. Det gjelder de høye boligkostnadene i Tromsø, den positive arbeidsplassutviklingen i deler av omlandet, og ikke minst den kommende «yngrebølgen».

Med yngrebølgen siktes det til den store veksten i unge voksne mellom 25 og 35 år de kommende ti år. Denne gruppen vil vokse med 23 % i landet som helhet, mens den i Tromsø kommune, som i andre større bykommuner, vil vokse med over 40 % eller omkring 4 000 personer. Denne yngrebølgen, som er en stor ressurs for framtidig utvikling, representerer også et potensielt utflyttingsoverskudd fra Tromsø. Dette kan muligens nabokommunene og andre kommuner dra nytte av. Selv om det også vil være en liten positiv yngrebølge i omlandskommunene, med unntak av Lyngen som får en tilbakegang på 18 %, er det Tromsø som ligger an til å få det store overskuddet.

Figur 2: Antall innpendlere til Tromsø i 2013.

Pendling

Hele 89 % av arbeidsplassene i Tromsøregionen finnes i Tromsø kommune. Likevel er det kun omkring 5 % av disse arbeidsplassene som besettes av pendlere. Det er en lav andel sammenlignet med andre større byer i landet. Andelen har heller ikke økt. Det betyr likevel ikke at pendling er uten betydning for omlandskommunene. De har til sammen over 900 pendlere til Tromsø. For sysselsettingen i disse kommunene utgjør Tromsøpendlerne 14–20 % av samlet arbeidsstyrke. For Karlsøy, som har den største andelen, betyr dette mye for arbeidet med å opprettholde bosettingen og folketallet. Det må også nevnes at det er langt færre som pendler fra Tromsø til nabokommunene. Oslo og andre større byer er viktigere utpendlingsmål for tromsøfolk.

Næringsmessige egenskaper og utviklingstrekk

Tromsøregionen er en serviceregion i den forstand at sysselsettingen i privat og offentlig tjenesteyting dominerer (82 %). Andelsvis er offentlig sektor noe større enn gjennomsnittet for mellomstore byregioner. Dette skyldes Tromsøs rolle og funksjon som landsdelssenter, med et større innslag av høyere ordens tjenester og statlige virksomheter enn folketallet i kommunen skulle tilsi. Regionen, med Tromsø i spissen, har landsdelens største administrasjons-, kunnskaps- og næringsmiljø, og landets største fiskerihavn.

Tromsøregionen har en allsidig næringsstruktur der mange bransjer er representert innen ressursbaserte næringer, maritime næringer, kunnskapsintensive næringer, opplevelsesnæringer, handelsog distribusjonsnæringer. I en nasjonal kontekst er imidlertid regionen særlig spesialisert innenfor sjømatnæringer, maritime næringer og reiseliv, samtidig som UoH-, FoU- og helsesektorene er overrepresentert. Dette er brede nærings- og sektorområder der regionen har utviklet styrker og fortrinn i nasjonal sammenheng. Mens Tromsø kommune bidrar med styrke innenfor alle disse næringene, har omlandskommunene særlig styrke innen marine næringer, reiseliv og til dels landbruk.

Internt er regionen karakterisert ved arbeidsdeling og differensiering mellom by og omland. I byen er mye av nærings- og kunnskapsmiljøet i regionen konsentrert, og byen er allsidig spesialisert innenfor servicenæringer rettet mot et regionalt og et (inter-) nasjonalt marked. Byen har viktige servicefunksjoner for befolkning og næringsliv i hele regionen, og har fått en økende andel av regionens tjenesteyting som følge av sentralisering og endogene vekstmekanismer (i handel, bank, transport og KIFT 2). Byen er regionens kunnskaps- og innovasjonssenter for ulike næringer og sektorer, og den er vekstsenter for kunnskapsintensive næringer, opplevelsesnæringer og handel.

Omlandskommunene har en mindre del av regionens næringsmiljø fordelt på mange småsteder og spredtbodde områder, men med enkelte tyngdepunkter særlig i Lyngen og Balsfjord. I omlandet ligger mye av regionens naturressurser og ressursbaserte næringer, men også enkelte spesialiserte industribransjer med unik kompetanse. Omlandet er i tillegg viktig som rekreasjonsområde for bybefolkningen og tilreisende. Bak dette hovedmønsteret er imidlertid omlandskommunene forskjellige når det gjelder næringsvariasjon og -spesialisering, regional integrasjon og vekstrater i folketall og arbeidsplasser. Samlet har by og omland ulike ressurser og spesialiseringer, gjensidige avhengigheter og påvirkninger samt potensialer for vekst og utvikling gjennom samhandling.

Vekstregion

Tromsøregionen har vært en vekstregion med sterkere utvikling i arbeidsplasser i siste tiårsperiode enn fylket og landsdelen, men med noe mindre vekst enn landet som helhet. Mye av veksten i regionen har kommet de senere årene. Tromsø kommune har hatt større relativ og absolutt vekst de siste ti årene enn omlandskommunene. I omlandskommunene har utviklingen vært svært ujevn. Dette skyldes blant annet ulikheter i næringsstrukturer, kommunikasjonsmessig integrasjon og spredningseffekter fra byen.

Regionens tilvekst har særlig kommet i offentlig og privat tjenesteyting. De store vekstbransjene i privat sektor målt i arbeidsplasser har vært KIFT, bygg og anlegg, handel og opplevelsesnæringer. Samtidig har det vært betydelig reduksjon innen sjømat og landbruk. Det som har vært regionens vekst- og nedgangsbransjer har i stor grad vært det samme både i Tromsø og i omlandskommunene. Et unntak er handelsnæringen der sentralisering og kjøpesenterutvikling har gitt sterk vekst i Tromsø og samtidig sterk nedgang i omlandskommunene. Et annet unntak, om enn i mindre skala, er deler av industrien som har hatt vekst i omlandet og nedgang i byen. Bak ligger blant annet enkelte større bedriftsutflyttinger fra Tromsø til Balsfjord, som har god tilgang på tilrettelagte næringsarealer og infrastruktur.

Fortrinn, utfordringer og muligheter

Tromsøregionen som verdiskapingsmiljø har generelle fortrinn og muligheter knyttet til store naturgitte ressurser, historisk-kulturelt særpreg, allsidige næringsstrukturer, solide kunnskapsmiljøer og innovasjonsinfrastrukturer. Byens, og til dels omlandets attraktivitet som bosted for ulike utdanningsgrupper, som besøksområde for tilreisende og lokaliseringssted for bedrifter, gir gode muligheter for næringsutvikling og økt verdiskaping.

Tromsøregionens styrker, fortrinn og potensialer for næringsutvikling er særlig knyttet til matproduksjon fra sjø og land, maritime næringer, FoUog kunnskapsintensive næringer relatert til øvrig næringsliv samt opplevelsesnæringer.

Figur 3: Illustrasjon av næringsområder med særlige fortrinn og potensialer i Tromsø-regionen.

Innenfor disse brede næringsområdene er det mange spesialiserte bedrifter og delbransjer rettet mot ulike markedssegmenter allerede. Med unntak av handel og transport er dette i stor grad «eksportorienterte» basisnæringer, det vil si næringer som henter mye av sine inntekter i markeder utenfor egen region. Minst to av de omtalte næringsområdene over har relevans for alle kommunene i regionen, mens alle næringsområdene har relevans for Tromsø kommune.

I Tromsøregionen er det noen utfordringer for styrket næringsutvikling og økt verdiskaping framover. Det er mange småbedrifter, svak tilgang på risikokapital, utilstrekkelig tilgang på faglært arbeidskraft, et noe fragmentert innovasjonssystem og for dårlig transportinfrastruktur i deler av regionen. For å bedre betingelsene for innovasjon og næringsutvikling i hele regionen kan offentlig og private aktører i kommunene og fylket styrke samhandlingen på felt som:

  • Strategisk næringsplanlegging – på lokalt og regionalt nivå.

  • Klynge- og nettverksutvikling på strategisk utvalgte næringsområder i og mellom by og omland (se figur 3).

  • Styrke utdannings- og kompetansetilbudet på ulike nivåer for viktige næringer (inkl. etterutdanning, lærlingeplasser m.m.).

  • Videreutvikle gründerprogram og nettverk for nyetablerere i by og omland.

  • Styrke annen infrastruktur (samferdsel, såkornfond, koordinert virkemiddelapparatet)

Konklusjoner

Analysen av samspill og regional vekst i Tromsøregionen viser at regionen har et potensial for framtidig vekst. Næringslivet i sentrum (Tromsø) og omlandet er på mange måter komplementært, og det er en del samarbeid allerede i dag. Imidlertid finnes det uutnyttede potensialer for videre vekst, og her er økt samspill i regionalt verdiskapingsmiljø og innovasjonssystem en viktig faktor. Det er viktig for framtidig vekst å satse på de delene av næringslivet og kunnskapsmiljøene der regionen er sterk og har fortrinn, herunder å legge til rette for økt samhandling og koplinger på tvers for å styrke relatert nyskaping. Her kan lokal/regional planlegging og næringspolitikk spille en rolle.

For å kunne utløse de potensialer som finnes, er det viktig at representanter for næringsliv, befolkning og ikke minst for de fem kommunene jobber sammen mot felles målsettinger. Erfaringer fra byregionprosjektet viser at det er stor vilje til å delta i slikt samarbeid fra kommunenes side. Byregionprosjektet har hatt god forankring, både politisk og administrativt. I programmets regi har det vært avholdt seminar med deltakelse fra representanter for næringsliv og organisasjonsliv, og det ser ut til at interessen for å bidra mot felles mål er stor også her.

I tillegg finnes det utfordringer, blant annet på infrastruktur-, transport- og boligsida. Dette er, på mange måter, store utfordringer som samarbeid ikke kan løse alene. Tilgang på kapital vil være en viktig faktor her, og det må jobbes langsiktig for å utløse de nødvendige investeringene og andre tiltak (blant annet når det gjelder kollektivtransport) som skal til for å utløse de potensialer som finnes.

Tromsø har samlet sett gode forutsetninger for å framstå som et lokomotiv for hele Tromsøregionen og de nordlige områdene. Byens vekst skjer ikke ved at bedrifter og institusjoner fra omlandet flytter til byen, men gjennom en positiv utvikling i eksisterende næringsliv og offentlige statsinstitusjoner. Dette er på mange måter også en fordel for hele regionen. Flyttetallene fra de seinere år viser også at det er god flyttebalanse mellom Tromsø og de fire omlandskommunene.