I masterkurset «Strategisk landskapsplanlegging» ved Institutt for landskapsplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har vi de siste årene prøvd ut en medvirkningsbasert metode for analyse av landskap og lokalsamfunn, kalt landskapsressursanalyse (LRA). I denne artikkelen vil vi dele bakgrunnen for og erfaringer med bruk av analysen i noen norske regioner og tilhørende lokalsamfunn, både gjennom masterkurset og i oppdragsvirksomhet med utgangspunkt i Aurland Naturverkstad AS.1

LRA danner utgangspunkt for utvikling av mulighetsstudier med tanke på å aktivisere natur- og kulturressurser i landskap og lokalsamfunn for bærekraftig verdiskaping og stedsutvikling. Dette skal munne ut i konkrete strategier som skal koples til pågående lokale og/eller regionale planprosesser etter plan- og bygningsloven. Så langt er analysen i størst grad prøvd ut i rurale regioner og lokalsamfunn, som ofte er truet av tap av arbeidsplasser og fraflytting på grunn av nedgangen i primærnæringene.

Internasjonalt finnes flere metoder som kombinerer dokumentasjon av stedlige ressurser med strategier for lokalsamfunnsutvikling, for eksempel den engelske «Asset Based Community Development» (ABCD)2 og den amerikanske «Community Capitals Framework».3 ECOVAST-organisasjonen (European Council for the Village and Small Town) har med bakgrunn i Den europeiske landskapskonvensjonen utviklet en metode for lokalsamfunn til å identifisere karakteristiske landskap og hvilke verdier disse representerer (ECOVAST 2006). LRA er altså ikke en unik metodikk, men skiller seg ut ved å integrere dokumentasjon av ressurser, medvirkningsbaserte mulighetsstudier, samt plan- og tiltaksrettede strategier i en mobiliserende prosess.

Landskapsbegrepet

Et sentralt utgangspunkt for metodeutviklingen er et endret landskapsbegrep; fra å være en statisk størrelse forbeholdt eksperter til en mer inkluderende innfallsvinkel hvor landskap er en felles plattform som krever deltakelse fra ulike fagdisipliner og fra lekfolk, de som faktisk bor og bruker landskapet til ulike aktiviteter. LRA er blitt anvendt som verktøy i utviklingen av regionale parker,4 som innebærer nye strategier for sammenhengende landskaper og tilhørende lokalsamfunn etter inspirasjon fra tilsvarende parker i andre europeiske land. Regionale parker må ikke forveksles med nasjonalparker og andre verneområder, siden regionale parker er initiert og utviklet nedenfra og basert på frivillig samarbeid mellom kommuner, næringsliv og frivillig sektor med tanke på å aktivisere natur- og kulturressurser for bærekraftig verdiskaping og stedsutvikling.

LRA kopler landskapskarakteranalyse med en analyse av folks relasjoner til sine landskap. Inspirasjon er hentet fra geografien og begrepet «sense of place», i denne sammenhengen oversatt til nynorsk som «stadkjensle». Analysen bygger på landskapskonvensjonen som legger vekt på relasjonen mellom landskap og mennesker. Dette kommer eksplisitt til uttrykk i selve definisjonen av landskap i konvensjonen: «Landskap betyr et område slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer».5

I tråd med dette omfatter landskap alle typer områder, fra fjell til kyst, fra villmarkspregede områder til tettsteder og urbane miljøer. Landskap kan også studeres og forstås på ulik skala, fra det regionale til det lokale, og i mange tilfeller vil det være nødvendig å veksle mellom nivåene. Regioner består av flere landskapstyper og lokalsamfunn, og et hvert sted må forstås i en større regional kontekst (Lorange 1977). Landskapskarakteranalysen søker å identifisere ulike landskap sine karaktertrekk, som gjør at vi kan gjenkjenne dem og skille dem fra omkringliggende områder. I en rapport fra Direktoretat fra naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) og Riksantikvaren beskrives en spesifikk framgangsmåte for å identifisere landskapskarakterer, men denne må tilpasses skala og problemstilling for hva analysen skal brukes til (DN og RA 2010).

Mitt landskap – resultat av arbeidet med stadkjensle i et lokalt arbeidsverksted.

Stadkjensle-analysen har som formål å få forståelse for folks relasjoner til sine landskap og sitt sted, som bønder og andre fastboende, hyttefolk og besøkende. Dette gjøres primært gjennom intervjuer med enkeltpersoner, men også fokusgruppeintervjuer og spørreskjemaundersøkelse kan være aktuelle metoder. Stadskjensle-analysene skal ved siden av å få fram sentral kunnskap også være et mobiliseringsverktøy, hvor målet er større grad av medvirkning i pågående plan- og utviklingsprosesser på stedet. Dette innebærer at undersøkelser av stadkjensle bør finne sted i utvalgte faser av en plan- og utviklingsprosess, også i startfasen (Clemetsen og Krogh 2010).

Bakgrunnen for LRA

Landskapskonvensjonen operasjonaliserte landskapsbegrepet på en ny måte som bragte ressursperspektivet ut i et allment rom som gikk langt ut over hva den konserverende og sektoriserte kulturlandskapsdebatten på 1990-tallet var i stand til. Landskapet ble til en felles arena som alle og enhver kunne ta eierskap til. Alt året etter at konvensjonen trådte i kraft i Norge (2004), hadde flere regionale parkprosjekter gjennomført studieturer til de franske regionale natur- og kulturparkene. Disse parkene ble utviklet på 1960-tallet, med det formål å kombinere forvaltning og vedlikehold av verdifull natur- og kulturarv med stedsbasert næringsliv, bosetning og livskvalitet.

Telemarkskanalen Regionalpark. Notodden med sin spesielle industrihistorie av internasjonal betydning, er ett av mange unike rom i kanallandskapet som er omtalt i landskapsressursanalysen. (Foto: Morten Clemetsen)

Utviklingen av konseptet for LRA i Norge skjedde parallelt med utprøving og gjennomføring av oppdragsbaserte prosjekter i Aurland Naturverkstad, i samarbeid med Telemarksforsking og NMBU og med personer med kompetanse innen landskapsarkitektur, samfunnsplanlegging, natur- og kulturgeografi, bygdeutvikling, sosialantropologi og arkeologi. Oppdragene fungerte som en felles plattform for utvikling av begreper, framgangsmåte og pedagogisk tilrettelagte metoder for dialog og involvering av ulike aktørgrupper, uavhengig av hvilken rolle de hadde i en plan- og utviklingsprosess. Vi fant snart ut at tilnærmingen til hvordan man fikk del i folks kunnskaper og relasjoner knyttet til sted og landskap, måtte vurderes og tilpasses den enkelte situasjon.

Hva er en ressurs? Ser vi bare tømmerresursene, eller også sanserike furumoer som er attraktive og lett tilgjengelige for mange brukergrupper? Her fra Svullrya på Finnskogen. (Foto: Morten Clemetsen)

Eksempler fra praksis

Et av de aller første prosjektene som systematisk brukte landskapsanalyse som grunnlag for å identifisere stedsrelaterte ressurser og potensial, ble gjennomført i Herand i Jondal kommune i 2001 (Clemetsen 2001). Her ble områdebeskrivelser og analyser underveis lagt fram på folkemøter, med spørsmål om de ga et rett uttrykk for deres felles landskap. Denne dialogbaserte måten å arbeide på, ble senere gitt begrepet «gyldighetstest» og er blant annet benyttet i veilederen for landskapsanalyse i kommuneplan (DN og RA 2011)

Stadkjensle som metodisk grep kom først i bruk i et utrednings- og utviklingsprosjekt knyttet til grenda Urnes i Luster kommune, hvor lokalplanlegging krever særlige hensyn til Urnes stavkirke. Effekten av å samarbeide nært med lokalbefolkning illustreres av Bjørnstad (2009): «Her har det rullet planer og prosjekter i all tid, men dette er første gangen noen har spurt meg om noe som helst. Jeg blir nesten rørt» (grunneier på Urnes).

Å løfte LRA opp på et regionalt nivå, kom for alvor på dagsorden med initiativet fra Telemark fylkeskommune om å utvikle Telemarkskanalen til en regionalpark. Formålet var å styrke samspillet mellom kanalen som et enestående kulturmiljø, regionalt særpreg og kulturell identitet i de seks kanalkommunene Tokke, Kviteseid, Nome, Sauherad, Notodden og Skien. Dette ble starten på en langsiktig prosess som besto av en rekke koordinerte enkeltelementer; regional landskapsanalyse med ressursvurdering og utviklingspotensial, utvikling og gjennomføring av et KS-finansiert pilotkurs i «Natur- og kulturbasert nyskaping» med 25 delta-kere fra plan- og næringsetatene i de seks kommunene samt enkelte reiselivsbedrifter og regionale næringsråd. I kurset ble det lagt stor vekt på at deltakerne skulle tilegne seg metodekunnskap for å kunne gjennomføre stadkjensle-undersøkelser og intervju i sine egne kommuner. Materialet som kom fram, ble presentert og diskutert i fellesskap, og etter hvert utviklet det seg et felles bilde på tvers av kommunene av hva som var felles knyttet til kanallandskapet og historikken, og hva som var de enkelte kommuner og bygder sine bidrag til variasjon og særpreg.

Til tross for noe skepsis til hele prosjektet i starten, så viste det seg etter hvert at det faktisk var mulig å finne en felles tråd mellom store bykommuner som Skien og små og spredtbygde samfunn som Tokke. Den samlede landskapsressursanalysen (Clemetsen og Knagenhjelm 2010) har dannet basis for videre prosess med etablering av Telemarkskanalen Regionalpark (2012). Som en følge av dette ble det opprettet et felles planleggerforum for alle kommunene.

LRA i undervisning og masteroppgaver ved NMBU

Arbeidet med Telemarkskanalen var også bakteppe da kurset «Strategisk landskapsplanlegging» ble introdusert på NMBU i 2009. Ni masterstudenter ble tatt godt imot av fylkeskommunen, kanalselskapet og de seks kommunene da feltdelen av kurset skulle gjennomføres. Studentene fikk komme rett inn i en regional plan- og utviklingsprosess med stor grad av nybrottsarbeid. Det viste seg snart at også studentene kunne bidra til både landskapskartlegging og ikke minst «sense of place»-undersøkelser. Senere har kurset blitt utviklet, og i dag deltar 25– 30 studenter fra ulike fagfelt på NMBU på kurset. Et viktig formål er å arbeide tverrfaglig, og studentene blir delt opp i grupper med deltakere fra ulike fagdisipliner. Noen av studentene har ønsket å fordype seg i LRA i sin master, noe som har gitt verdifulle bidrag til å utvikle metodikken videre.

Finnskogen natur- og kulturpark

I forbindelse med arbeidet med å etablere Finnskogen natur- og kulturpark ble denne regionen valgt som feltområde for masterkurset i Strategisk landskapsplanlegging høsten 2013. Finnskogen er en region som ikke bare strekker seg over kommune- og fylkesgrenser, men også går på tvers av riksgrensen mellom Norge og Sverige. Kulturen på Finnskogen er knyttet til den finske innvandringen som hadde sitt høydepunkt på 1600-tallet, og finnenes bruk av skoglandskapet gjennom blant annet svedjebruk som felles identitetsbærer. Arbeidet med regionalparken har bakgrunn i et ønske om å styrke steds- og næringsutviklingen i Finnskogen gjennom å videreutvikle områdets særpreg og identitet knyttet til finnekulturen.

Visualisering av stedlige framtidsmuligheter for opplevelsesnæringene ved Vermundsjøen på Finnskogen, slik de framkom i lokale arbeidsverksteder i 2014. (Illustrasjon: Aurland Naturverkstad AS)

Studentene ble delt i fem grupper med fokus på ulike deler av regionen. Hver gruppe gjennomførte en overordnet beskrivelse av sitt område med dokumentasjon av natur- og kulturforhold, landskap, bosetning, næringsvirksomhet, reiseliv, etc. Gruppene gjennomførte også en LRA for å identifisere landskapskarakterer, ressurser for verdiskaping og stedsutvikling, utfordringer for forvaltning av landskap og kulturmiljø, og mulighetsområder for stedsog næringsutvikling.

Med bakgrunn i analyser og kartlegging ble studentene utfordret til å utarbeide overordnede plan-og utviklingsstrategier etter plan- og bygningsloven § 7-1. Strategiene ble presentert på møte med inviterte ressurspersoner fra både offentlig og privat sektor. Studentarbeidet ble mottatt med entusiasme og interesse, noe som trolig har bakgrunn i at studentene fikk fram hva landskapet betyr for folk, samtidig som de ga et ekspertbasert utenfor-blikk på ressurser og framtidige muligheter.

En strategi som ble lansert, var konkrete idéer for å utvikle Svullrya på norsk side og Lekvattnet på svensk til de sentrale portalene til Finnskogen, og samtidig tydeliggjøre Rotnavassdraget som ressurs og som forbindelseslinje. Torsby kommune i Sverige har nylig bevilget fire millioner kroner til et Finnekultursenter på Lekvattnet. Samarbeidet om Finnskogen natur- og kulturpark står sentralt i denne satsingen.

Avsluttende refleksjoner

LRA er ikke en ferdig utviklet metodikk, men et verktøy som er i kontinuerlig utvikling. I dette utviklingsarbeidet er dialogen med lokale interessegrupper viktig. Men også studentene ved NMBU er sentrale, ikke minst når det gjelder koplingen mellom mulighetsstudier og planlegging etter plan- og bygningsloven, hvor vi i kurset Strategisk landskapsplanlegging anvender metodikken i pågående plan- og utviklingsprosesser. Vi opplever at LRA kan gi kommunal og regional planlegging et mer innovativt element knyttet til steds- og næringsutvikling, tilpasset det enkelte sted eller region. Tradisjonell arealplanlegging har i stor grad fokusert på arealsonering tilpasset områder med høyt arealbrukspress, og er i mindre grad tilpasset rurale kommuner og regioner som sliter med fraflytting og behov for nye arbeidsplasser. Et viktig bidrag er også at LRA forbinder det regionale og det lokale, der landskapet blir en felles arena for samarbeid. Vi har opplevd et behov for å sette ord på hva hverdagslandskapet betyr for folk, og utvikle et språk som gjør relasjonen mellom folk og landskap relevant i pågående plan- og utviklingsprosesser.

Kilder:

Bjørnstad K. (2009): Stadkjensleprosjekt Ornes 2008/2009. Prosjekt-notat 01/2009. Aurland Naturverstad AS.

Clemetsen, M. (2001). Områdeprosjekt Herand. Landskapsanalyse og vurdering av utviklingstiltak. Aurland Naturverkstad BA, rapport 2-2001.

Clemetsen, M. og E. Krogh (2010): Landskapsressursanalyse. Verktøy for mobilisering, stedsbasert læring og verdiskaping. I Haukeland, P.I. (red.): Landskapsøkonomi. Bidrag til bærekraftig verdiskaping, landskapsbasert entreprenørskap og stedsutvikling. Telemarksforskning, rapport nr. 263 2010.

Clemetsen, M. og T.K. Knagenhjelm (2010): Landskapsressursanalyse – «Telemarkskanalen som regionalpark». Rapport 01-2010, Aurland Naturverkstad AS

Clemetsen M. E. Krogh, K.H. Thoren (2011): Landscape Perception Through Participation: Developing New Tools for Landscape Analysis in Local Planning Processes in Norway. In: The European Landscape Convention. Challenges of Participation. Eds: M. Stenseke og M. Jones. pp219–238. Springer Verlag

DN og RA (2010): Landskapsanalyse. Framgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi. Versjon februar 2010. Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren.

ECOVAST (2006): Landscape Identification. A guide to good practice. European Council for the Village and Small Town.

Finnskogen natur- og kulturpark (2013): Parkplan 2014–2024.

Lorange, E. (1977): Regional tenkning. Betingelse for god planlegging. Universitetsforlaget

Telemarkkanalen Regionalpark (2013): Basert på plan for etablering av Telemarkskanalen regionalpark av 16. april 2010, justert 20. februar 2012.