For mange år siden bestemte Roar Svenning seg for å gjøre hjemstedet sitt til en kul plass. Løsningen ble å planlegge byggingen av en innovativ urban landsby. Glem alt du vet om bygdeutvikling. Dette er Bygda 2.0.

På en sprengningstomt på Stokkøya i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag har anleggsmaskinene så smått begynt å innfinne seg. Etter flere år med prosjektarbeid er stedsutviklingsprosjektet Bygda 2.0 endelig i gang for alvor.

− Dette er en milepæl for prosjektet, sier Roar Svenning, som sammen med Ingrid Langklopp har jobbet fram idéen om en redefinering av bygda slik vi har kjent den til nå.

En redefinering

Sentralt i den redefineringen de to presenterer, står påstanden om at det er helt nødvendig å bruke de riktige virkemidlene for å komponere framtidige attraktive bygdesamfunn for kompetente mennesker. Bygda 2.0 arbeider på et overordnet plan med å snu fraflyttingstrenden fra landsbygda med tanke på hvor viktig bosetting og verdiskaping i distriktet er for fremtiden.

− Vårt prosjekt kan kalles en avansert bemanningsplan for rurale strøk. Vi skal omprogrammere bygda og lage en ny versjon. En mer brukervennlig, urban og attraktiv versjon, slår Svenning og Langklopp fast.

Reparasjon, og ny retning

At den gamle idéen om en urban landsby skulle havne akkurat her, i den steinørkenen vi nå står, har sin bakgrunn i et enormt masseuttak i forbindelse med bygging av molo og bro til naboøya. På Stokkøysida etterlot anleggsarbeidet et stort skjemmende sår i landskapet. Dette såret tenkte Roar Svenning det måtte gå an å reparere.

− Vi ville starte med å reparere noe som var ødelagt, nemlig arret som broarbeidet til Linesøya har etterlatt seg. Vi ville se på en slags metode for å aktivere dette naturinngrepet på en positiv måte, i stedet for å la området forbli negativt ladet, eller i beste fall at det ble «reparert» med gress og busker, forteller Roar Svenning.

Den andre innfallsvinkelen for å gå løs på dette arbeidet er en ny retning for stedsutvikling på den norske landsbygda, der samtidsarkitektur, forståelsen av sosiale mønster, antropologi i forhold til beveggrunner for menneskers bosetning og et potensielt valg om et ruralt liv, står i sentrum.

− Vi vil utvikle en bevisst symbiose mellom bosetting og næring, for på den måten å gjøre det attraktivt både i forhold til bolig- og næringsutvikling. Prosjektet Bygda 2.0 kan enkelt beskrives som utvikling av en landsby. Vi ønsker å gjøre en samtidstolkning av den norske bygda med tanke på å øke verdiskapning og bosetting i utkanten. Dette skal vi gjøre gjennom å skape et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø i fjæresteinene, med en bevissthet om hva som beveger seg i tiden, og hva som kommer, forklarer makker Ingrid Langklopp.

Bro-og molobyggingen til naboøya etterlot et stort sår i landskapet på Stokkøya. Tanken på å reparere naturinngrepet ble starten på bygdeutviklingsprosjektet Bygda 2.0. – For å tiltrekke oss kompetente mennesker må distriktet tilby attraktive boliger i et miljø som snakker til urbane mennesker, mener Roar Svenning og Ingrid Langklopp. (Foto: Lars Olufsen)

Bolig, næring og forskning

Denne lille landsbyen i Sossvika, som stedet heter, skal ha boliger, forskjellig type næringsvirksomhet, samt være et sentralt punkt for ulike forskningsaktiviteter. Bolig, næring og forskning er alle kjente faktorer isolert sett, men Bygda 2.0 ønsker å se på dette i en ny og mer dynamisk komposisjon.

− Med utgangspunkt i de særskilte fortrinn som finnes i Sossvika vil vi tilrettelegge for bosetting og verdiskapning i distriktet gjennom en unik sameksistens av boliger, nærings- og forskningsaktiviteter. En tydelig og dynamisk komposisjon med stor overføringsverdi til andre distrikter i Norge og utlandet, rett og slett en innovasjon i distriktsutbygging, hevder de to gründerne.

Ett skritt videre

God arkitektur er et nøkkelord for at Bygda 2.0 skal bli et attraktivt sted for å bo og leve. Fantastisk utsikt og natur, bygninger tilpasset og integrert i landskapet sammen med en kompromissløs arkitektur, skal skape et dynamisk og sammensatt miljø med bevegelse og aktualitet.

I 2005 ble reiselivsbedriften Stokkøya Sjøsenter etablert. På knappe ti år har bedriften, som er eid av familiene Svenning og Langklopp, blitt en betydelig aktør i både trøndersk og nasjonalt reiseliv. Overnattingsdelen med de 13 «sub-lugarene» og spisestedet Strandbaren har, sammen med et hyttefelt bestående av mer enn 20 moderne kysthus, også fått oppmerksomhet langt utover landets grenser. Hele anlegget har en spektakulær plassering langs en sandstrand ut mot storhavet på utsiden av Fosenhalvøya. Her hvor himmel og hav møtes, har de to familiene gjort om Roars familiegård til en moderne reiselivsbedrift. Nå er turen kommet til å ta konseptet et skritt videre.

NAMO

− De bærende idéene bak en redefinering av bygdebegrepet er de samme som er realisert i driften av Stokkøya Sjøsenter. Natur, arkitektur, mat og opplevelser (NAMO) er de sentrale elementene som vil gi bygdebegrepet et innhold som gjør det attraktivt for tilflytting. At det står mange tomme hus på landet er ikke attraktivt nok for potensielle tilflyttere.

Bygda 2.0 er en «microcity» på trøndelagskysten der bomiljøet er plassert helt nede i fjæresteinene. Minilandsbyen skal inneholde bolig, næring og forskning. (Illustrasjon: Pir II Arkitektkontor)

Bygda må tilby kvaliteter som er basert på en bevissthet i forhold til natur, kultur, arkitektur, teknologi og bærekraft, tror Roar Svenning. Ingrid Langklopp utdyper:

Bygdeboksen blir navet i den nye bygda, og skal stå ferdig i mai neste år. Bygdeboksen vil romme kulturelle og sosiale aktiviteter, kurs og konferanse, matlab og bakeri samt produksjons- og kontorfellesskap. (Illustrasjon: Pir II Arkitektkontor)

− Det er folk som skaper bygdene. En stabil befolkningsutvikling fordrer derfor en sammensetning av ulik kompetanse. Vi vil tilstrebe en likhet i det psykografiske utgangspunktet, altså det grunnleggende verdigrunnlaget som gjør at folk vil leve livet sitt i distriktet, men samtidig søke etter tilflyttere med et ulikt demografisk utgangspunkt. Vi er i kontakt med folk i mange aldre, med ulik fagkompetanse og fra mange forskjellige steder. Felles for alle er et verdigrunnlag bygd på bærekraft, natur, arkitektur og opplevelse. Jeg tror ikke en bestandig bygdeutvikling bør være bransjespesifikk. Ser vi til andre kystkommuner i nærheten finner vi stor tilflytting av utenlandsk arbeidskraft basert på behovene til blant annet oppdrettsindustrien. Mange av disse bor i midlertidige, og tilfeldige boliger. Dette vil ikke nødvendigvis føre til en varig utvikling av disse stedene. Vi vet alle at behovet for arbeidskraft i industribedrifter er skiftende, og disse tilflytterne har valgt å bosette seg i distriktet utelukkende på grunn av jobb. De vil kunne forsvinne dersom arbeidsmarkedet endrer seg. Bygda 2.0 jobber ut fra en tanke om at et felles verdigrunnlag er en mer bestandig komponent i bygdeutvikling enn det store arbeidsplasser representerer. Vi tror stedskvalitet i seg selv er et bærende element.

Microcity

Det har vært viktig for prosjektet å definere den nye landsbyen som et sted der folk skal bo fast. Dette er ikke et sted for folk som vil skaffe seg ei fancy hytte. Bygda 2.0 opererer med et såpass politisk ukorrekt begrep som boplikt.

− Det vil ikke bli aktuelt å selge hus eller leilighet til noen som skal være her fire helger i året, for å si det sånn. Men på en annen side er ikke folk én ting lenger. Mange har stedsuavhengige arbeidsplasser og kan ha tilhold flere steder. Vi ønsker å være en «brain magnet» overfor mennesker med forskjellige bakgrunn og kompetanse, og kommer derfor til å tilby boliger i differensierte størrelser for både eie og leie. Slik vil vi sikre et tilbud tilpasset alle. Distriktet trenger både lærere og leger, servitører og sykepleiere. Vi vil tilby moderne boliger i et fortettet miljø som kan skape grobunn for sosialt nøytrale møteplasser. Vi vil skape et urbant miljø i rurale omgivelser. En urban minilandsby. En microcity, utbryter Ingrid Langklopp.

Sol, sjø og utsikt

Hvordan vi vil leve livene våre, og hva som er viktig når vi skal bestemme oss for hvor vi skal bo henger ifølge Bygda 2.0 sammen med boligens utforming, og stedet den er plassert på. På Stokkøya ligger den mektige trønderske kystnaturen like utenfor døra, både på land og på sjøen. Tomtas beliggenhet mot sørvest gir optimale solforhold fra tidlig formiddag til sent på kveld, men stedets kanskje aller beste kvalitet er nærheten til sjøen og utsikten mot storhavet, Linesøya, skipsleia og fastlandet.

Universell utforming

Det skal bygges boliger og nærings- og forskningsfasiliteter i ulike former, avhengig av behov og den enkelte tomts beskaffenhet. Det skal utvikles fellesområder og gode utearealer. Å kunne oppleve Stokkøyas unike natur hjemme i egen bolig og på arbeidsplassen er et viktig premiss for arkitekturens form. Arkitekturen skal skape gode uterom. Her skal lages sykkelveier, utsiktspunkt, lekesoner og fellesarealer for store og små.

− Vi vil se på tilgjengelighet og universell utforming, som også er et stort politisk satsingsområde. Bygda 2.0 på Stokkøya er et område der dette kan utvikles på flere nivåer. Gode boliger, rekreasjon og bruk av utearealene er en viktig del av livet i den nye landsbyen. Vi vil utfordre og utrede tilgjengelighet og universell utforming for å gi alle en hverdag med muligheter til å delta på lik linje både i arbeid og fritid, inne i og utenfor husene, sier Svenning.

Mat- og energilab

Den såkalte bygdeboksen vil bli basen på området, og har hele tiden vært planlagt som første byggetrinn. Bygget skal være en kombinasjon av kontorfellesskap, verksted, matlaboratorium og kurs/kultur/konferansesal. I bygget skal det brukes glassplater som en gang prydet et av Trondheim kommunes gamle kontorbygg. Gjenbruk av materialer glir naturlig inn i prosjektets filosofi om bærekraft og smarte løsninger.

− I tillegg til næringslokaler vil bygdeboksen bestå av et kontorfellesskap med arbeidsplasser for faste leietakere og frie, såkalte samarbeidsarealer (co-working space). Det vil også bli produksjonslokaler og en matlab. Også på energisiden vil Bygda 2.0 bli et sted for forskning på ny teknologi og nye innovative løsninger. Vi har allerede etablert et samarbeid med SINTEF Teknologi og Havbruk i Trondheim og Nesset Sjømat i Flatanger, for å utrede hvordan tare kan utnyttes som mat. I tillegg samarbeider vi med SINTEF Byggforsk og de to midtnorske næringsklyngene Smartgrid Services og Smartwater Cluster, om et prosjekt som skal utvikle smarte løsninger for strøm og vann. Vi har som mål at Bygda 2.0 skal være et laboratorium for smarte innovative løsninger på begge disse feltene. Det er blant annet klart at all belysningen i bygdeboksen blir «off-grid ». Sol og vind skal sørge for belysningen uten påkobling til strømnettet, forteller Ingrid Langklopp.

Fornøyd med kommunen

Den første styrkeprøven for de to utviklerne har vært å få reguleringsplanen gjennom den kommunale forvaltningen.

− Vi er så heldige å ha Pir II Arkitektkontor i Trondheim som medeiere i prosjektet, så arbeidet med reguleringsplanen ble gjort gjennom dem. Selv om vi hele tiden har hatt et svært godt samarbeid med Åfjord kommune, ble det likevel mer omfattende enn vi regnet med, sier Langklopp og Svenning.

Egentlig lå det et krav om en detaljreguleringsplan for de 30 målene som prosjektet rår over, men de slapp heldigvis unna med en områdereguleringsplan.

− Vi er svært fornøyd med at Åfjord kommune gav oss denne muligheten. Å måtte detaljregulere et pionérprosjekt ville vært lite hensiktsmessig, og i tillegg svært dyrt. En detaljplan ville også medført en ny runde med regulering fordi prosjektet utvikler seg organisk, og ikke etter en bestemt plan, forklarer Langklopp.

Bygda 2.0 er en videreføring av filosofien bak reiselivsbedriften Stokkøya Sjøsenter. Sentralt står elementene natur, arkitektur, mat og opplevelse. Bedriften ble etablert i 2005 og har fått omfattende nasjonalog internasjonal oppmerksomhet. (Foto: Dan Ågren)

De grunnleggende spørsmålene

Anleggsmaskinenes første oppgave blir å berede grunnen for bygdeboksen som skal stå ferdig i mai neste år. Samtidig skal også de to første bolighusene ferdigstilles. I tillegg har de to prosjekteierne en målsetting om byggestart for et større leilighetsbygg med ni leiligheter. Imens reiser Roar Svenning landet rundt på seminarer om arkitektur, stedsutvikling, innovasjon, bygdeutvikling og reiseliv. Det er voldsom interesse for de problemstillingene som Svenning og Langklopp har bragt inn i den norske bygdeutviklingsdebatten. Ifølge Roar Svenning prøver de å gi et mulig svar på de helt grunnleggende spørsmålene som distrikts-Norge står overfor.

– Hva slags type folk skal bemanne de rurale områdene i fremtiden, der man henter mesteparten av både spiselige og ikke-spiselige råvarer? Bygde-Norge opplever en «hjerneflukt» som gjør at hovedtyngden av kompetansen bosetter seg i urbane strøk. Men med tanke på å utvinne, utvikle og ivareta framtidas råvarer, trengs det kompetente mennesker til å drifte landsbygda.

– Vi må gjøre bygda smartere og mer attraktiv for mennesker som vil være med å videreutvikle bygdene med engasjement og kompetanse, hevder Roar Svenning.