Vinner av Statens byggeskikkpris 2014: Nytt hovedkontor for NSB og Gjensidige forsikring, Oslo

– Det er en stor ære for meg å dele ut Statens byggeskikkpris for 2014 til Rom Eiendom AS for nybygget i Oslo sentrum som er blitt hovedkontor for NSB og Gjensidige forsikring, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner under over-rekkelsen på Litteraturhuset i Oslo 18. juni. Bygget er tegnet at Lund+Slåtto Arkitekter AS. Landskapsarkitekt har vært Bjørbekk & Lindheim AS.

– Byggeskikk er ikke et statisk begrep. Det er et uttrykk for verdier i samfunnet, både i samtid og fortid. Det handler om respekt for de særtrekk som preger det enkelte sted, og samspillet mellom bygningen og de naturgitte og menneskeskapte omgivelser. Det handler også om å ta vare på det beste i vår kulturarv og samtidig peke fremover, bidra til videre utvikling. Ikke minst handler det om å gi en ny tolkning av det som er særskilt for stedet, på bakgrunn av samtidens behov, verdier og teknologi, sier statsråden.

Byggeskikkprisen deles i år ut for 32. gang. En lang rekke bygninger har gjennom disse årene blitt løftet frem og hedret som gode forbilder på norsk samtidsarkitektur og byggeskikk. 56 bygg er i år påmeldt og åtte gikk videre til finalen.

Vinner av Statens byggeskikkpris 2014: Hovedkontor for NSB og Gjensidige forsikring, Schweigaardsgate, Oslo. (Foto: Espen Gees/Husbanken)

Som kommunal- og moderniseringsminister har Sanner det overordnede ansvaret for en rekke områder av betydning for arkitektur og byggeskikk: Boligog bygningspolitikken, planlegging, eiendomsforvaltningen i staten og gjennomføringen av en rekke byggeprosjekter, blant annet regjeringskvartalet og gjenreising av dette.

Vinneren mottar et beløp pålydende 200 000 kroner.

Boligblokkene Tre Taarn, Rundeskogen i Sandnes og Nord-Østerdal videregående skole, Tynset er tildelt hedrende omtale. (KMD)

Folk flest vil bo i en liten by

I en ny meningsmåling svarer flertallet at de ønsker å bo i en småby eller i tettbygd strøk. Å bo i en storby havner på tredjeplass.

I undersøkelsen som er utført av Sentio for Nationen, svarer 29 prosent at de ønsker å bo i en liten by, mens 25 prosent ønsker å bo i tettbygd strøk.

Storbylivet velges av 24 pro-sent av de spurte. Drømmen om å bo på bygda og drive et småbruk deles av 16 prosent, mens bare 4 prosent ønsker å bo i et øde område, skriver avisen.

Flest kvinner foretrekker storbyliv

Det er kvinnene som er i flertall når det gjelder ønsket om å bo i urbane strøk. 28 prosent av kvinnene foretrekker storbylivet, mens 21 prosent av mennene svarer det samme.

Blant mannfolkene er det 18 prosent som ønsker å bo på et småbruk, mens 13 prosent av kvinnene har det samme ønsket.

– Drømmen om småbruk er en form for idyllisering, og ikke representativ for hverdagen til folk, mener forsker Lars Østby i Statistisk sentralbyrå.

Nordmenn flytter statistisk sett fra en kommune til en annen tre ganger i løpet av livet. (NTB)

En enklere og mer forutsigbar plan- og bygningslov

– Vi forenkler plan- og bygningsloven for at det skal bli enklere og billigere å bygge for innbyggere og næringsliv, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. I dag la han frem forslag til forenklinger av plandelen i plan- og bygningsloven.

Regjeringen vil med dette legge til rette for bedre, raskere og enklere plansaksbehandling.

– Vi har tidligere levert forslag til endringer i byggedelen av plan- og bygningsloven, skjerpet inn på praksis med innsigelser og sendt på høring forslag til forenkling i byggteknisk forskrift. Nå foreslår vi forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven. Til sammen vil dette gjøre det raskere og rimeligere å bygge for innbyggere og næringsliv, sier kommunal- og moderniserings minister Jan Tore Sanner.

Fjerner 5-­års fristen

I dag må et godkjent privat byggetiltak ha nytt vedtak i kommunen, dersom det ikke er påbegynt bygging 5 år etter at tillatelsen ble gitt. Regjeringen foreslår å fjerne 5-årsregelen og erstatte dette med et generelt krav om vurdering og oppdatering av plangrunnlag av planer som er ti år eller mer.

– Vi vil gi utbyggere og grunneiere mer forutsigbarhet. Dette vil redusere unødvendig byråkrati både for innbyggere, næringsliv og kommuner sier Sanner.

Tidsfrister for innsigelser

– Vi legger opp til mer effektive prosesser når innsigelser skal fremmes slik at utbyggere og kommuner raskere kan få avklart disse, sier Sanner.

Regjeringen foreslår å innføre veiledende tidsfrister for å sikre raskere behandling av innsigelsessaker. Kommunen skal innen to uker etter kommunestyrevedtak oversende saken til fylkesmannen, som deretter innen fire uker bør sende saken til departementet for endelig avgjørelse. Det foreslås også en frist på tolv uker for når reguleringsplansaker bør være ferdigbehandlet og fremmet for kommunestyret etter høring.

– Forslagene vil legge til rette for at saker ikke blir liggende ubehandlet i overgangen mellom behandlingsleddene, og vil gi økt forutsigbarhet for innbyggere, næringsliv og kommuner, sier Sanner.

Det er også foreslått enkelte endringer i bestemmelser om planprogram og konsekvensutredninger, blant annet for å kunne gjennomføre forenklinger i forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Det gis da et grunnlag for at det ved forskrift kan gis unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner, noe som vil legge til rette for redusert saksbehandlingstid og ressursbruk. (KMD)

Bærum kommune har fått europeisk planpris

Bærum fikk prisen for miljøvennlig utvikling på Fornebu. Det er den europeiske planleggerforeningen European Council of Spacial Planners ECTP-CEU som deler ut prisen. Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) og plansjef Arthur Wøhni var en del av delegasjonen som dro til Brussel og mottok prisen 5. mai.

Fornebu fikk prisen for miljøprofilen i planarbeidet. Fjordvarme, passivhusstandard i barnehagen, solcellepaneler på kjøpesentret, sentralt avfallssug, håndtering av regnvann i åpne systemer samt grønne tak er noen av løsningene som de europeiske planleggerne har lagt merke til. Blant bidrag fra 20 land ble Fornebu kåret som vinner på grunnlag av de høye miljøambisjonene.

Juryen trakk også frem at Fornebuplanen på en ekstraordinær måte demonstrerer at langsiktig fysisk planlegging kan gi grunnlag for en helhetlig tilnærming til komplekse miljøutfordringer. (KS)

Regionalparkane har myndiggjort bygdene og næringslivet

Etablering av regionalparkar i Norge gir eit større engasjement til vekst og verdiskaping i den berørte regionen. Det viser ei kartlegging i regi av Distriktssenteret.

Regionalparkane gir sterkare samhandling og nettverksbygging mellom offentlege og private aktørar, og på tvers av etablerte strukturar. Dette er hovedfunnet i ei kartlegging Distriktssenteret har gjort av tre regionalparkar og tre regionalparkprosjekt.

I Norge dreier regionalparksatsinga seg mykje om å finne gode og effektive måtar å organisera arbeid med lokalsamfunnsutvikling. Det handlar om å ta i bruk utviklingskapasiteten i eit område med felles verdiar, interesser og identitet.

Langsiktig samarbeid

Valdres natur- og kulturpark var den første etablerte regionalparken i Norge. Sidan 2007 har dei hatt ein langsiktig 10-årig samarbeidsavtale mellom regionrådet og næringslivet der også fylkeskommunen er med.

Næringslivet sine representantar er heilt klare på at parkorganiseringa har gitt næringslivet ei sterkare stemme inn i utviklingsarbeidet. Det er blitt større forutsigbarheit, og i mange samanhengar gode prosessar for å nå dei langsiktige måla. Dette seier Bjørg Brestad som er dagleg er leiar av Valdres Energi og nestleiar i regionalparken.

Frå konflikt til dialog

I Nærøyfjorden Verdsarvpark har ein lukkast å kome frå konflikt til dialog om naturvernet. Ivar Bjarne Underdal, som er prosjektleiar for levande fjord-prosjektet i regionalparken, seier at arbeidet som førte fram til ein regional-park i dette området var viktig.

Hva er ein regionalpark?

Ein regionalpark er eit definert landskaps- og identitetsområde i Norge. Parken har som formål å få til auka samarbeid om ivaretaking og vidareutvikling av natur- og kulturverdiar. Det auka samarbeidet skal styrka næringsmoglegheiter, attraktiviteten og bulysta. På den måten får vi eit levande lokalsamfunn i bygdene og i bynære områder.

Ein regionalpark er også ein modell for å bruke landskap som er verna eller har særleg verdi som utviklingsfaktor. Det gir eit anna perspektiv – enn det ofte konfliktfylte naturvernet – på å ivareta viktige kultur- og naturverdiar som ein integrert del av den langsiktige regionale utviklinga i området. Difor er det viktig å skilje mellom til dømes ein nasjonalpark og ein regionalpark.

Alle dei seks regionalparkane og -prosjekta i tillegg til 16 andre parkprosjekt har fått støtte av det nasjonale verdiskapingsprogrammet for Norske lokale og regionale parkar (2012–2014). Det har gått regi i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Vi fekk etter kvart til gode dialogar med regionale og sentrale styresmakter, fortel Underdal. Han seier vidare at dei har gått frå umyndiggjering i retning av myndiggjering av bygdene og lokalbefolkning for eiga utvikling.

Unike parkar

Ein regionalpark i Noreg er ikkje bygd opp rundt ein bestemt modell. Kvar regionalpark er unik. Samstundes er det nokre fellestrekk som trer fram. Mellom anna å skapa ein ny og breiare samhandlingsarena på tvers av kommunar og som inkluderer både offentlege og private aktørar i ei fastare organisering enn i dei tradisjonelle prosjektformene eller lause nettverka.

Kartlegginga og analysen til Distriktssenteret understreker at dei etablerte regionalparkane har vore gjennom langvarige prosessar i forkant, noko som er naudsynt for å skapa ei felles forståing av innhaldet i omgrepet regionalpark.

Eit verktøy for regional utvikling Omlag 70 norske kommunar er i dag med i ein etablert regionalpark, eller i gang med eit parkprosjekt. Dette viser at det er eit stort engasjement for å sjå på om dette verktøyet kan vera aktuelt for å skapa den krafta for vekst og utvikling som mange kommunar og regionar ynskjer. (Distriktssenteret)

Starter arbeidet med å utrede regioner

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lyst ut en utredning av et regionalt folkevalgt nivå.

– Da kommunereformen ble behandlet i Stortinget i juni, ba Stortinget regjeringen om å gjennomgå oppgavene til et regionalt nivå. Departementet har nå lyst ut dette oppdraget, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Oppdraget består i å sammenstille og vurdere eksisterende utredninger, slik at regjering og Storting får et godt faglig beslutningsgrunnlag.

– Utredningen av et regionalt nivå vil skje parallelt med arbeidet med en stortingsmelding om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner. Den vil dermed ikke virke inn på tidsplanen for kommunereformen, noe som er i tråd med Stortingets ønske, sier statsråd Sanner.

Fristen for tilbudet er 20. august, og dato for sluttrapporten er 17. november.

I midten av juli fikk fylkesmennene i oppdrag å legge til rette for regionale og lokale prosesser der alle kommuner skal vurdere om kommunegrensene er tilpasset morgendagens utfordringer. – Fylkesmannen kjenner utfordringene i fylket og i den enkelte kommune, og er derfor godt egnet som tilrettelegger og koordinator i de prosessene som skal gjennomføres lokalt og regionalt, sier Sanner.

Samtidig fikk KS en formell invitasjon til å samarbeide om kommunereformen.

– Regjeringen ser på KS som en sentral aktør i kommunereformen, det har derfor vært naturlig å invitere KS regionalt til å samarbeide med fylkesmannen om gjennomføringen, sier Sanner. (KMD)

Europeisk pris til gård på Hedmarken

Hovelsrud gård på Helgøya får Europa Nostra-prisen for vellykket restaurering.

– Det er gledelig at det er en norsk prismottaker dette året, sier Tore Edvard Bergaust, do-sent i landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskaplige Universitet.

Europa Nostra-prisen er EUs pris for kulturminner, og utdeles hvert år.

I alt 27 prosjekter av 160 nominerte ble tildelt priser for bevaring av Europas kultur- og naturarv. Prosjektene som er spredt rundt i Europa i 30 forskjellige land ble hedret i fire forskjellige kategorier; bevaring, forskning, fortjenestefull innsats og utdanning, opplæring og bevisstgjøring.

Gården på Hedmarken fikk pris i kategori bevaring.

Eirene av gården har lagt ned et solid stykke arbeid arbeid ved å tilbakeføre hus og hage slik den opprinnelig ble anlagt i 1840. Detaljer i interiøret, som materialer, farger og tapet er også med i restaureringen.

Dette prosjektet har tilbakeført hele eiendommen, både hage og huset, så nært som mulig til sin opprinnelige form. Den integrerte hagen med sin formelle akse fra Mjøsa opp til huset har blitt gjenskapt, ved hjelp av blant annet å bruke tidlige tegninger og skriftlige beskrivelser, samt planter og frukttrær som var populære i denne perioden. I huset har farger, tekstiler og dekorasjonsteknikker fra1840-årene blitt gjeninnsatt, også med gulv malt som imitert marmor og ulike tresorter. Fire av de opprinnelige tapetene ble gjenskapt. Eksteriøret ble malt i sin opprinnelige rosa farge med en gjennomløpende dekorativ frise.

– Autentisiteten i denne restaureringen, ved hjelp av forskningsmetoder og profesjonelle konservatorer, fortjener å bli et eksempel til etterfølgelse, skriver juryen i sin begrunnelse.

Eiendommen har også blitt gjort tilgjengelig for allmennheten, mens syltetøy, juice og lignende produkter fra gården er til salgs. (Arkitektnytt)

10 kommuner mottok Europarådets pris for godt styresett

Kommunene Rindal, Evenes, Ski, Ås, Øvre Eiker, Tynset, Lørenskog, Asker, Gjesdal og Marnardal har blitt tildelt Europarådets utmerkelse for godt styresett.

Sammen med KS-leder Gunn-Marit Helgesen delte kommunalog moderniseringsminister Jan Tore Sanner ut prisen på KS’ kommunalpolitiske toppmøte 2014.

Kommunene har blitt prøvd etter tolv prinsipper i Europarådets strategi for innovasjon og godt styresett på lokalt nivå. Prinsippene handler om at kommunen legger til rette for rettferdige valg, representasjon og deltakelse. De handler også om at kommunen drives effektivt, at etiske hensyn ivaretas, at kommunen er innovativ, og at kommunen støtter opp om, og arbeider for menneskerettigheter og kulturell mangfoldighet.

Kommunene får prisen etter å ha gjennomført en innbygger- og lokalpolitikerundersøkelse. Det er stilt spørsmål som dekker de 12 prinsippene i Europarådets strategi. Kommunene som oppnår en score over et visst nivå er blitt tildelt prisen. Dette er kommuner som i høy grad har fått et annerkjennelse av innbyggerne sine.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS samarbeider om utdeling av prisen. (KMD)

En ekstraordinær satsing på utleieboliger

– I Norge bor de aller fleste av oss svært godt. Da er det ekstra uverdig for dem som faller utenfor. En ekstraordinær satsing på flere utleieboliger skal bidra til at flere får et godt sted å bo, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Kommunene skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Mange kommuner disponerer imidlertid for få egnede boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette gjelder også boliger til flyktninger som har fått lovlig opphold i Norge.

Regjeringen foreslår derfor å øke tilsagnsrammen med 222 millioner kroner til om lag 795 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2014. Den totale rammen gir med dette rom for å gi tilsagn til rundt 1500 boliger i inneværende år. Forslaget fører til et økt bevilgningsbehov på posten på 100 millioner kroner i 2014.

I mars la regjeringen fram en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, «Bolig for velferd» (2014–2020) http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/rapporter_planer/planer/20141/Bolig-for-velferd.html?id=753950. – I denne strategien har vi satt ambisiøse mål. Nå legger vi handling bak ordene. Vi skal forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet, og barnefamilier og unge skal prioriteres høyest, sier statsråden. (KMD)

Hovelsrud gård på Helgøya, Hedmark. (Foto: NRK)