Bybo, Kirkens bymisjon i Oslo vinnar av Statens pris for bustadsosialt arbeid 2014

I grunngjevinga til juryen heiter det at ByBo viser kor viktig det er at også frivillige organisasjonar engasjerer seg i å busetja fleire vanskelegstilte. Prisen vart utdelt under Boligsosial lederkonferanse i Oslo 12. mai av juryleiar og fylkesmann i Rogaland, Magnhild Meltveit Kleppa.

Juryen meiner ByBo er eit førebilete både når det gjeld måten dei samarbeider med offentlege etatar på, utvikling av butilbod og i det å dela kunnskap med andre.

– Kirkens bymisjon ved ByBo har over tid utvikla metodar for busetjing av vanskelegstilte med gode resultat. Arbeidet dei gjer og metodane dei har utvikla tar utgangspunkt i brukarmedverknad der det einskilde menneske står i sentrum. I tillegg til å lukkast med å busetja vanskelegstilte, deler dei raust av sine kunnskapar og erfaringar. Denne verdifulle erfaringsutvekslinga er avgjerande for utviklinga av nye, innovative arbeidsmetodar innanfor det bustadsosiale feltet, seier juryleiar Magnhild Meltveit Kleppa.

Bybo Kirkens Bymisjon har sidan dei starta opp i 2008 hatt som overordna mål å få på plass eit variert og fleksibelt bustadsosialt tilbod i hovudstaden, og har utvikla ein eigen evne til å fanga opp menneske som fell utanfor dei kommunale bustadtilboda. Butilbodet deira buset mange med samansette problem og som treng mykje hjelp. Tenestilbodet vert tilpassa den einskilde, og mange bur no meir stabilt og lengre gjennom ByBo enn dei har gjort tidlegare. Dette har resultert i ein kraftig nedgang i talet på akuttinnleggingar.

Verksemda disponerer ca. 80 leilegheiter fordelt på 6 ulike adresser. Tilbodet er differensiert, dei ulike husa har forskjellig profil, storleik og fagleg tilnærming. Felles for alle hus er vektlegging på varighet, og alle bebuarane har vanlige husleigekontraktar.

Statens pris for bustadsosialt arbeid er ein heiderspris til instansar som kan visa dokumentert effekt på:

  • Auka busetjing av vanskelegstilte på bustadmarknaden

  • Heiskapleg satsing i utvikling og drift av bustadsosialt arbeid

  • Tiltak som motverkar at bustadløyse oppstår

I tillegg skal det bustadsosiale arbeidet ha overføringsverdi til andre. (KMD)

Alta kommune vinner Statens bymiljøpris 2014

Statens bymiljøpris 2014 tildeles Alta kommune for arbeidet med å etablere sykkelbyen Alta. Kommunen har stimulert til et sterkt engasjement i befolkningen, blant politikerne og i kommunens administrasjon for sykling året rundt.

– Jeg vil gratulere Alta kommune og ordfører Laila Davidsen med Bymiljøprisen. Sykkelbyprosjektet i Alta er imponerende og et godt eksempel på hvordan små og store byer kan ta miljøansvar. Jeg håper prisen vil motivere kommunen til nye miljøprosjekter og stimulere andre til å følge Alta sitt eksempel, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Tema for årets bymiljøpris har vært bymiljø og helse. Juryleder Peter Butenschøn viser til at Alta kommune har jobbet aktivt og systematisk for å fremme bruk av sykkel.

– Sykkelbyprosjektet i Alta har vist en imponerende vilje til å motivere ulike befolknings- og aldersgrupper til å ta sykkelen i bruk året gjennom, og har gjort sykkelbyen Alta til noe folk er stolt av, sier Butenschøn.

De tre finalistene Alta, Stavanger og Trondheim har alle gitt innovative og spennende bidrag til sunnere bymiljøer. De har rettet søkelyset mot sammenhengene mellom fysisk planlegging og folkehelse og søkt nye veier for å oppnå klart målbare resultater.

Juryen gir honnør til alle tre kommuner for entusiastiske prosjekter og prosesser.

Alta skiller seg likevel ut. Med et ganske krevende utgangspunkt langt nord, og med begrensede ressurser, har kommunen oppnådd betydelige resultater. De har utviklet en arbeidsmåte og et engasjement som inspirerer og som har stor overføringsverdi til store og små bykommuner.

– Vi gratulerer Alta kommune og ønsker lykke til med det videre arbeidet for en bærekraftig og helsebringende kommune, sier Butenschøn.

Statens bymiljøpris deles ut av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statssekretær Per-Willy Amundsen overrakte prisen på 250.000 kroner til Alta kommune på Futurebuiltkonferansen i Asker kulturhus 4. juni. (KMD)

Husbanken vil ha flere boliger for pengene

For å få så mange boliger som mulig for pengene, innfører Husbanken øvre arealgrenser for nye boliger som finansieres med grunnlån. Det er de siste årenes store etterspørsel etter lån som har ført til at Husbanken nå vil prioritere sosiale prosjekter og nøkterne boliger enda tydeligere.

Arealgrensene Husbanken innfører er på 90 kvadratmeter for blokkleiligheter, 140 kvadratmeter for småhus, 150 kvadratmeter for eneboliger og 200 kvadratmeter for eneboliger med bileilighet. Arealgrenser er bruksareal. – Husbanken skal være et supplement til de private bankene. Vi vil prioritere nøkterne boliger tydeligere for å få bygget flere boliger for pengene, sier administrerende direktør Bård Øistensen i Husbanken.

– Vi er sikre på at arealgrensene er høye nok til at etterspurte, nøkterne boliger med gode kvaliteter innenfor miljø og universell utforming faller innenfor det nye regelverket, slår Øistensen fast.

En del lånesøkere som fikk avslag på sine søknader mot slutten av året i 2013 fordi Husbanken var tom for penger, har valgt å søke på nytt i 2014. De nye arealgrensene gjelder også for disse søknadene.

– Husbanken ga tydelig informasjon i avslagsbrevene om at det kunne komme endringer i regelverket i 2014, og at alle 2013-søknader som ble gjort gjeldende for 2014 ville bli behandlet etter nye regler, sier Øistensen.

Vil prioritere snarlig igangsetting

Husbanken ønsker å sikre at utlånsmidlene når ut dit behovet er størst. Derfor vil det bli lagt enda sterkere vekt på kravet om at prosjekter som får tilsagn om grunnlån fra Husbanken skal settes i gang innen tre måneder etter at tilsagnet er gitt.

– På denne måten forhindrer vi at penger det er stor etterspørsel etter blir liggende bundet opp i prosjekter som stadig skyves ut i tid. Da sikrer vi at Husbankens utlånsmidler kanaliseres dit behovet er størst, og bidrar til å holde boligbyggingen i gang, sier Øistensen.

Tall og fakta

Husbanken får sine utlånsmidler tildelt over statsbudsjettet. Total utlånsramme for 2014 er på 20 milliarder kroner. Kommunalog moderniseringsdepartementet (KMD) gir overordnede føringer for hvordan utlånsmidlene skal benyttes i årlige tildelingsbrev.

I 2014 vil Husbanken prioritere startlån, private barnehagelån og grunnlån til prioriterte boligsosiale formål som utleieboliger, utbedring av boliger for eldre og funksjonshemmede, studentboliger og boliger i distriktene. Grunnlån til oppføring av nøkterne boliger innvilges innenfor gjenstående lånemidler. (Husbanken)

Kommunereform for fremtidens velferd

Regjeringen presenterer i kommuneproposisjonen en helhetlig plan for en kommunereform i denne stortingsperioden. Reformen skal gi større kommuner som kan få flere oppgaver og mer selvstyre.

– Kommunereformen er en velferdsreform. Målet med kommunereformen er å sikre gode velferdstjenester til oss alle: Gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre, trygge barnehager for barna våre. Det handler om hva som skal til for å ta vare på de innbyggerne som trenger det aller mest: Barn som trenger barnevernet, rusmisbrukere, mennesker med psykiske helseutfordringer, og de som faller utenfor. Det sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, som i dag la frem kommuneopplegget for 2015 der arbeidet med kommunereformen er viet stor plass.

Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati er målene for reformen.

– Regjeringen ønsker sterke og robuste kommuner, som kan få flere oppgaver og mer ansvar. De fleste tjenester løses best nærmest innbyggerne, i lokalsamfunnene, sier statsråd Sanner.

Det legges opp til to ulike løp i reformperioden. Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015 følges opp med kongelige resolusjoner. For de andre kommunene legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017.

– Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver ut av kommunen og inn i interkommunale samarbeid. Kanskje har politikernes ønske om å gi kommunene stort ansvar, vært større enn evnen til å ruste kommunene for oppgavene. Vi ønsker både å sette kommunene bedre i stand til å håndtere oppgavene de har, samt ruste dem for utfordringer og nye oppgaver som kommer i tiårene fremover, sier Sanner.

Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten gis etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Sammenslåtte kommuner vil også kunne få reformstøtte.

Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over fem år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser.

I arbeidet med proposisjonen 2017 vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn.

Fylkesmennene får ansvar for å starte regionale prosesser høsten 2014. KS regionalt inviteres til å samarbeide med fylkesmennene om prosessene. Regjeringen tar også sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Da vil kommunene vite hvilke oppgaver de kan få før de fatter sine vedtak om sammenslåing.

Tidsplan for kommunereformen:

Vår 2014: Stortingsbehandling av mål for reformen og opplegget for videre arbeid.

Høst 2014, 2015 og vår 2016: Regionale prosesser med KS, fylkesmenn og kommuner. Oppsummeres av fylkesmennene høsten 2016.

Vår 2015: Regjeringen legger frem forslag til nye oppgaver for kommunene. Stortingsbehandling av denne meldingen.

Høst 2015 og vår 2016: Kommunale vedtak om sammenslåing.

Vår 2016: Vedtak i kongelige resolusjoner om sammenslåing av kommuner for de kommuner som er tidlig ute med lokale vedtak.

Vår 2017: Regjeringen fremmer proposisjoner om ny kommunestruktur og om nye oppgaver til kommunene. Stortingsbehandling av disse proposisjonene. (KMD)

Kongsberg vinner Statens pris for attraktivt sted i 2014

– Jeg gratulerer Kongsberg som vinner og gleder meg til å dele ut prisen og besøke byen, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Juryen mener Kongsberg er en by som i sin tid vokste fram gjennom gruvedrift, og som siden har utviklet seg til å bli et sterkt industriteknologisk sentrum. Kongsberg har lenge også hatt en meget aktiv politikk for bruk av kultur i byutviklingen. De siste årene har offentlige planer hatt fokus på fortetting for slik å gjøre byen mer attraktiv.

Det er det brede samarbeidet mellom politikk, administrasjon og næringsliv og de gode resultatene dette har skapt for byen som gjør at juryen har kåret Kongsberg som vinner.

– I sin begrunnlese trekker juryen frem mange gode kvaliteter ved Kongsberg. Jeg synes det er svært hyggelig at også godt samarbeid med frivilligheten trekkes frem, sier Sanner

Kongsberg er valgt fra en liste med 251 steder som har blitt foreslått til årets pris gjennom nesten 500 forslag fra hele landet. (KMD)

Fortsatt press på inngrepsfri natur

I underkant av 900 kvadratkilo-meter inngrepsfri natur gikk tapt i perioden 2008–2012, viser en kartlegging sammenstilt av Miljødirektoratet. Villmarkspregete naturområder forsvinner raskere enn før. Hvert femte år siden midten av 1990-tallet, har Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning) gjennomgått status for norske naturområder som er uten større tekniske inngrep. Nå har direktoratet gjort opp status for perioden 2008–2012, og oppsummert utviklingen fra de tidligere kartleggingene.

Kartleggingen viser at det foretas inngrep i norsk natur slik at den inngrepsfrie naturen minker. Reduksjonen var på 888 kvadrat-kilometer i siste femårsperiode.

Størst bortfall i Sør-Trøndelag

Samlet sett er det i Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Nordland at bortfallet av inngrepsfri natur har vært størst. Det er veibygging i jord- og skogbruket, og inngrep knyttet til energiproduksjon, som står for det største bortfallet. Bortfall som skyldes veibygging i jord- og skogbruket har økt i siste periode, mens energianlegg står for mindre bortfall enn i forrige periode.

– Kartleggingen av inngrepsfri natur gir oss et øyeblikksbilde akkurat nå. Ved å sammenligne flere slike øyeblikksbilder kan vi se en utvikling. Dette gir et godt bilde av hva som skjer med utmarka vår over tid, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Tapet av villmarkspreget natur øker

Naturområder som ligger fem kilometer eller mer unna tyngre tekniske inngrep, defineres som villmarkspreget natur. Den nye kartleggingen viser at tapet av villmarkspreget natur har økt med drøyt 40 prosent sammenlignet med forrige kartleggingsperiode, fra 130 kvadratkilometer i perioden 2003–2007, til 183 kvadratkilometer i årene 2008–2012.

Det er Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark som har hatt det største tapet av slike områder.

– Tallene som nå legges fram viser et betydelig press på de større, sammenhengende naturområdene. Dersom villmarkspreget i slike områder blir borte, er det dessverre som regel for godt, sier Hambro.

De siste årene er det godkjent planer og gitt konsesjoner for flere store naturinngrep som vil berøre inngrepsfri natur i betydelig grad hvis de blir bygget som planlagt. Disse er ikke med i denne kartleggingen.

Retting av feil

Ved den nye oppdateringen er også eldre statistikk og kart korrigert for feil som er oppdaget de siste årene.

Nye data fra kommunene, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens kartverk og andre viser opp mot 4 000 endringer i kartgrunnlaget for inngrepsfri natur de siste 25 årene. Med så store datamengder, kan det oppstå feil som i noen tilfeller kan gi utslag på arealtallene.

I Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal er det for eksempel noen usikkerheter knyttet til tall for veier i skogbruket.

Korrigeringene er stort sett av mindre karakter og trekker i begge retninger over hele landet. Med bedre datagrunnlag får man stadig et bedre grunnlag for å beskrive utviklingen for utmarka i Norge. (Miljødirektoratet)

Plannytt 1/2014

Et nytt nummer av Plannytt er kommet, og kan lestes ned fra hjemmesiden til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (bruk følgende lenke: http://www.regjeringen.no/pages/38676879/Plannytt_nr1_2014_nett.pdf)

BOBY Trondheims jubileumspris gikk til til Svartlamon Boligstiftelse

Norsk Bolig- og Byplanforening avd. Trondheim har gitt sin jubileumspris til Svartlamon Boligstiftelse for alternative og inspirerende grep innen byøkologi og medvirkning.

Juryens begrunnelse: I flere år var det strid om sanering av Svartlamon. En strid som endte i et samarbeid mellom beboerne og Trondheim kommune. I fellesskap utarbeidet de en reguleringsplan og en ny eiendoms- og forvaltningsstruktur for området i 2001. Kommunen eier grunnen, mens boligene og næringslokalene etter Strandveien Auto forvaltes av to stiftelser. Reguleringsplanen har fokus på bevaring av kulturmiljøet og åpner for byøkologiske forsøk. Byøkologi handler om samspillet mellom fysiske løsninger og brukernes deltakelse. Selv om bygningene er slitt og ikke tilfredsstiller gjeldende tekniske krav, representerer boligene en høy kvalitet for beboerne. Lave leiepriser er viktig for det lokale miljøet.

Lave leiepriser er også politikk. Kommune og stat bygger i liten grad boliger i Norge i dag. Større utbyggingsselskaper står for den allmenne boligutbyggingen innenfor et boligmarked som til dels preges av spekulasjonsøkonomi. Høye salgsverdier og høye panteverdier bidrar til økt forbruk, bankene våger å låne ut mer. Prisnivået i boligmarkedet er viktig for renta, og er dermed en av nøklene for landets videre økonomiske utvikling. Svartlamon har vist at det går an å forvalte og bygge boliger på en annen måte.

Svartlamon er et prisverdig forsøk på å ta nye grep i boligog byplanlegginga. Dette i likhet med Trondheims byplan i 1913 og den nystartede Norsk Forening for Boligreformer, som seinere ble til Bolig- og Byplanforeningen. Også da var det et stort behov for flere og rimeligere boliger. Selv om løsninger og virkemidler har forandret seg, er Svartlamon i tråd med pionérånden fra 1913 og slik en verdig mottaker av BoBys jubileumspris i 2013. (BOBY)